04 oktober 2009

Hogganviksteinen - reist eller ikke

Diskusjonen går om den 1600 år gamle runesteinen fra Hogganvik opprinnelig har vært reist eller om den har ligget som dekkhelle over en grav. At runeinnskriften er en gravskrift, er det liten tvil om. Men steinen opprinnelig over en grav, stod den ved eller på en grav eller kan den være reist til minne om en mann som døde et helt annet sted enn på Hogganvik?

Steinen ble altså funnet liggende, med innskriften vendt ned. Skjult av steinen lå en stein til, og denne kan se ut til å være sidestein i en grav. Vi har søkt med metalldetektor på funnstedet, og søkeren indikerte at det finnes metall (ikke jern, og ikke store mengder) nettopp der en grav burde ligge.

Men selv om det finnes en grav der, betyr ikke det nødvendigvis at runesteinen har ligget over den. Det er tvert om flere argumenter for at den opprinnelig har vært reist.

Det er for det første innskriften. Det er ingenting ved den som tyder på at den ikke er ment å skulle ses, og langt de fleste av disse eldste runesteinene har da også vært reist, ofte på steder der sjansen var god for at mange ville se dem. På den aktuelle delen av Hogganvik befinner det seg flere gravminner, og vi må tro at det var et sted man søkte til i folkevandringstid. Med en mer åpen vegetasjon enn i dag, vil steinen dessuten ha vært synlig for folk som ferdes over det korte eidet som Hogganvik den gangen utgjorde mellom to fjordarmer.

Men det er også noe med måten innskriftsflaten er disponert på. Det ser ut til at runeristeren har laget innskriften langs kanten først, men han har stanset tilsynelatende umotivert og istedet avsluttet denne innskriften med en vannrett linje, fra høyre til venstre på det flate partiet. Dette gir god mening dersom han visste at steinen skulle reises, og at deler av den dermed ville havne under jorden.

Dersom man forutsetter at de tre parallelle linjene på det flate partiet av steinen var ment å skulle være vannrette, og at steinen opprinnelig var reist, gir herværende bildet, som selvsagt er manipulert, et inntrykk av hvordan den har sett ut. En stor nok del av steinen er plassert under jorden til at den har stått støtt. Fasongen er nærmest som på en husgavl, og påfallende nok til at det nok har ligget en tanke bak det.

Har steinen stått - og stått støtt - dukker selvsagt spørsmålet om når og hvorfor den endte opp liggende på bakken. Den lave graden av forvitring på flatsiden, til forskjell fra kortsidene og baksiden, kan tyde på at det ikke har gått så svært lang tid fra steinen ble reist, til den ble veltet. Sjansen for at den har falt om kull under sin egen vekt, er liten. Trolig vil en arkeologisk undersøkelse kunne avgjøre hvordan steinen har vært fundamentert.

Se også diskusjonen på Facebook.

Ingen kommentarer: