Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2007

"Fantomtid"

I Klassekampen for lørdag 26. mai har Walid al-Kubaisi skrevet en tekst om den såkalte "kalendermyten", der han – uten snev av ironi eller kritisk distanse – refererer "teorien" om at 300 år av Europas historie er en myte iscenesatt av de tysk-romerske keiserne på 900-tallet. Men "teorien" om at vi egentlig lever i år 1710 e. Kr. er vrøvl av verste skuffe.

”Kalendermyten” er flaggskipet til en tysk systemanalytiker og tidligere bankansatt, Heribert Illig, som i senere år har skapt seg en karriere som historisk forfatter og forlegger. Han dekker et stort felt, og blant bøkene hans finner vi titler om både Kheopspyramiden og om Karl den store. Illig er dessuten utgiver av det "historiekritiske" tidsskriftet Zeitensprünge.

De 300 manglende årene benevner Illig "fantomtid". Han mener – i fullt alvor – at perioden fra 614 til 911 er en oppfinnelse, en myte. De ottonske keiserne trengte angivelig disse ekstra århundrene for å få plass til sin…

Gropene på dørhella

”Ho er sliten, dørhelle heime, tå føta som hat trøtt på sama stelle, der, kor skapte dag. Her har ungan trippa lettføtt, ut te leiken seg imyljo, og vaksne tråkka åver ho te starv tå ymse slag.
I frå dørhella, der, ha undrande unga sett den fyrste glytt tå verdi, før dei kommo ned tå fang. Her ha slitne kjeringkroka båre tusenvis tå tunge byttu, myljo fjøs og stall og stugu, ut og innatt dagen lang,” skriver Birgit Einarsen i Dørhella heime. I gamle dager var dørhella, trappesteinen foran husets inngangsdør, forbundet med flere og ulike magiske forestillinger – i egenskap av inngangsport til boligen og overgangssone mellom ute og inne.

Hamsun skildrer i Markens grøde Isaks glede over å finne et passende emne til dørhelle:

”Og så får de stenen på kant. Det lykkes. Puh! sier Isak. Men nu åpenbarer sig for deres Øine noget uventet! Undersiden av stenen er en flate, umåtelig vid, vakkert skåret, jævn, slet som et gulv. Stenen er bare den ene halvdel av en sten, den anden halvdel er nok et s…

Fra romernes tempel til Hedmarken for 1800 år siden

Det var i 1865 at bonden på Farmen rett øst for Hamar hadde bestemt seg for å rydde vekk en gravhaug på gården. Dette var i og for seg ikke spesielt oppsiktsvekkende – i disse årene forsvant utallige fortidsminner i forbindelse med hamskiftet i jordbruket. Men de gjenstandene som gravhaugen skjulte, de var oppsiktsvekkende. For i et lite gravkammer bygd av stein stod to romerske kjeler av bronse, og én av dem var utstyrt med en innskrift som godtgjør at kjelen opprinnelig hadde hørt hjemme i et gudetempel på sørligere breddegrader enn våre.Farmen-funnet hører med til en spesiell gruppe av arkeologiske funn, nemlig slike som lar oss komme menneskene bak gjenstandene litt nærmere inn på livet. Den arkeologiske nestoren A. W. Brøgger sammenlignet utøveren av faget med ”den som går langs en strand og finner småtterier, skyllet i land fra et forsvunnet skib”: ”Men selve skibet som gikk i dypet med menneskene, får han aldri se”. I dette tilfellet får vi i det minste vite mer enn hva som van…