Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2013

450 år gammelt stabbur er Lyngdals eldste stående bygning

Hvor finner man Lyngdals eldste bevarte bygning, og hvor gammel er den? Svaret må gis med et visst forbehold – det kan jo hende at det fremdeles skjuler seg eldgamle bygninger bak relativt moderne panel enkelte steder, men: Et nokså anonymt utseende stabbur på Gitlestad i Kvås er foreløpig i særklasse eldst. Det er nemlig oppført så tidlig som i 1550-årene.

Det var bur eller stabbur (stolpehus, bu, matbu) på alle gårder i gamle dager. De ble brukt til å oppbevare mat i. Som navnet tilsier, stod buret alltid på stabber eller stolper. Typisk er det også at trappen er plassert litt ut fra bygningen. Både stabbene og trappeplasseringen er tiltak for å holde buret fritt for mus og andre smådyr.

Av og til blandes bur sammen med loft, men det er rent faktisk tale om to helt forskjellige bygningstyper med ulik funksjon. Loftet var en stasbygning som først og fremst hørte til storgårder i middelalderen og senere. Denne bygningstypen er dessuten beregnet til boligformål, og loftet har alltid m…

«Stat Hellig Herrens stue» - bildebibelen Grindheim kirke

Ny bok: Håkon jarl

Høsten 2013 foreligger bind 9 og 10 i serien Sagakongene - der ulike forfattere leverer korte  biografier om ti sentrale menn i den norske kongerekken. Serien er et samarbeid mellom forlagene Saga bok og Spartacus. Bind 9 er skrevet av undertegnede og har som hovedperson en figur som ifølge sagatradisjonen ikke var konge, nemlig Håkon jarl.

Ladejarlen Håkon Sigurdsson fremstår i de bevarte kildene i et eventyrets skjær. Han er prototypen på en vikinghersker – sterk og vakker, en ivrig forsvarer av tradisjonell religion og en stor kriger. Men jarlen som selv hadde seksten jarler under seg, er ikke uten mørkere sider, og det er disse som til slutt blir hans bane. Sagaene veksler mellom å kalle ham «den mektige» og «den onde».

I denne boken møter vi Håkon både som vikingleder og de facto konge i Norge på slutten av 900-tallet. Ved hjelp av så vel arkeologisk som skriftlig kildemateriale trekkes det opp et nytt bilde av ladejarlene som et herskerdynasti med egen makt og politiske ambisj…

Hollenderne i Flekkerøy havn

En gang i tiden var Flekkerøy havn, det romslige bassenget mellom Flekkerøya og fastlandet, kjent blant sjøfolk på alle verdens hav. 1600-tallet var Nederlands gullalder, og hollenderne var herrer på havet og skapte et verdensrike. Men fra gammelt av var det den lukrative handelen på Østersjøen, og i noen grad også på Norge, som hadde vært basis for hollandsk makt. Og i denne trafikken spilte Flekkerøy havn en nøkkelrolle.

Så tidlig som i 1440-årene hadde kong Christoffer gitt nederlandske byer som Amsterdam, Zierikzee, Brielle, Horn og Schiedam handelsfrihet over hele Norge. Det var tømmerressursene som lokket hollenderne nordover, og snart var det sikreste vårtegn på Sørlandskysten at hollenderne kom «for at lades».

Mange nye vareslag kom til landsdelen gjennom kontakten med trelastkjøperne. I en håndbok for kjøpmenn finner vi gode råd og tips for den som vil handle i Flekkerøy og andre viktige havner på sørlandskysten. Her er oversikten over noen av de varene som det er lettest å …

Prometheus

Noen av de eldste trær som er påvist på kloden, tilhører arten 'metusalemfuru' (bristlecone pine, Pinus longaeva) som har sitt voksested i høytliggende ørkenstrøk i det vestlige USA. De kan bli 5000 år gamle. Historien om et av disse trærne, kjent som Promotheus eller WPN-114, dreier seg om årringsstudier, men også om etikk – og politikk.

Like fra dendrokronologiens barndom var disse oldingene i forskernes søkelys, og i 1950-årene gjorde man flere anstrengelser for å finne de eldste individene – for å etablere lengst mulige grunnkurver som kunne benyttes til klimaforskning og i dateringsøyemed. I 1957 fant Edward Schulman et tre i White Mountains som han bestemte til å være over 4700 år gammelt. I årene som fulgte var det en viss konkurranse om å finne enda eldre individer.

En lovende bestand fantes ved Wheeler Peak i Nevada. Et av de antatt eldste trærne der var nylig blitt døpt Promotheus. I 1963 fikk hovedfagsstudenten Donald R. Currey fra Universitety of North Carolina hør…

Årringer til nytte og besvær

Ebba Hult De Geer ville i mellomkrigsårene kickstarte årringsdatering – dendrokronologi – som metode i de nordiske land, men bommet stygt. Først 60 år etter hennes pionerinnsats skulle det la seg gjøre å tidsbestemme arkeologisk materiale med den nøyaktigheten som De Geer mente var et kjennetegn ved sine dateringsforsøk.

Moderne dendrokronologi - eller årringsdatering - er basert på studiet av variasjonene i trærnes årringer. De fleste vet at man kan bestemme et tres alder ved å telle årringene, men det er neppe fullt så godt kjent at mønsteret av brede og smale årringer fra mange trær kan brukes til datering. Grunnlaget for metoden er at trærnes vekst avhenger av variasjonene i klimaet. Helt enkelt vil det si at trær av samme art som vokser i det samme området under like betingelser, vil vokse likt. Det betyr at alle trær normalt vil danne en bred årring i en god vekstsesong og en smal årring i en dårlig. Ved å sammenstille årringsmønstre fra levende trær med mønstre fra gammelt tøm…

Ny bok: Fangen på Christiansholm

Hvordan var dagliglivet i og rundt den unge byen Kristiansand fra dens opprinnelse på 1600-tallet og frem mot 1900? Under den faste spalten ”Før i tiden” ga Fædrelandsvennen et innblikk i hvordan folk hadde det og hvilke fenomener som opptak dem. I ”Fangen på Christiansholm og andre fortellinger fra det gamle Kristiansand” har fylkeskonservator i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar, samlet alle historiene han skrev for avisen i perioden 2011- 2013, til et verk.

Hvem var den svenske obersten som satt i fangehullet på Christiansholm? Hvordan kunne det ha seg at tamilske Catharina, "den svarte Morinde", måtte stå skolerett foran hele byen i 1737? Hvor hadde Andreas Bierch, klokker i Tveit, fått formuen sin fra? Var "verdens høyeste mann" egentlig så høy? Hva gjør man når tvende gjess plutselig dukker opp i ens bakgård? Hvorfor i all verden fantes det slaver i byen? Og hva var det nå med disse "rakkerungene"?

Dette er bare noen av spørsmålene som be…