Gå til hovedinnhold

Ny bok: Fangen på Christiansholm

Hvordan var dagliglivet i og rundt den unge byen Kristiansand fra dens opprinnelse på 1600-tallet og frem mot 1900? Under den faste spalten ”Før i tiden” ga Fædrelandsvennen et innblikk i hvordan folk hadde det og hvilke fenomener som opptak dem. I ”Fangen på Christiansholm og andre fortellinger fra det gamle Kristiansand” har fylkeskonservator i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar, samlet alle historiene han skrev for avisen i perioden 2011- 2013, til et verk.

Hvem var den svenske obersten som satt i fangehullet på Christiansholm? Hvordan kunne det ha seg at tamilske Catharina, "den svarte Morinde", måtte stå skolerett foran hele byen i 1737? Hvor hadde Andreas Bierch, klokker i Tveit, fått formuen sin fra? Var "verdens høyeste mann" egentlig så høy? Hva gjør man når tvende gjess plutselig dukker opp i ens bakgård? Hvorfor i all verden fantes det slaver i byen? Og hva var det nå med disse "rakkerungene"?


Dette er bare noen av spørsmålene som besvares i herværende bok om Kristiansand i de første par hundre årene etter at byen ble grunnlagt på kongelig bud i 1641. Stiftsstaden og garnisonsbyen Kristiansand var i utpreget grad en internasjonal by. Den tyske vitenskapsmannen Leopold von Buch, som besøkte byen i 1807, merket seg at "paa Grund af den livlige Forbindelse med Udlandet finder en her saa mange Smaating som minder snart om England, snart om Holland eller Tyskland".

Tekstene i denne boken er preget av nysgjerrighet overfor den dynamikken som oppstår i feltet mellom det fremmede og det hjemlige, mellom kulturelle forventninger og levd liv, mellom tradisjon og fornyelse. Det er mange tråder i boken - noen går fra Sørlandet og ut i den store verden, andre motsatt vei. Trådens veier, og omveier, er av og til egnet til å forbløffe.


Frans-Arne Stylegar (f. 1969 i Moss) er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder. Han har skrevet en rekke bøker og fagartikler, samt i mange år vært en flittig bidragsyter til lokalhistoriske tidsskrifter og årbøker i landsdelen. Han bor i Birkenes med konen Trude og hundene Balder og Tinka.

Tittel: Fangen på Christiansholm - og andre fortellinger fra det gamle Kristiansand
Forfatter: Frans-Arne Stylegar
ISBN: 9788282332286
Format: 20x20 cm
Antall sider: 144
Innbundet
Pris: Kr. 298,-

Bokhandlere får forhandlerrabatt
Boken kan bestilles i Mentor eller direkte fra forlaget
ordre@commentum.no.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…