Gå til hovedinnhold

Ny bok: Fangen på Christiansholm

Hvordan var dagliglivet i og rundt den unge byen Kristiansand fra dens opprinnelse på 1600-tallet og frem mot 1900? Under den faste spalten ”Før i tiden” ga Fædrelandsvennen et innblikk i hvordan folk hadde det og hvilke fenomener som opptak dem. I ”Fangen på Christiansholm og andre fortellinger fra det gamle Kristiansand” har fylkeskonservator i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar, samlet alle historiene han skrev for avisen i perioden 2011- 2013, til et verk.

Hvem var den svenske obersten som satt i fangehullet på Christiansholm? Hvordan kunne det ha seg at tamilske Catharina, "den svarte Morinde", måtte stå skolerett foran hele byen i 1737? Hvor hadde Andreas Bierch, klokker i Tveit, fått formuen sin fra? Var "verdens høyeste mann" egentlig så høy? Hva gjør man når tvende gjess plutselig dukker opp i ens bakgård? Hvorfor i all verden fantes det slaver i byen? Og hva var det nå med disse "rakkerungene"?


Dette er bare noen av spørsmålene som besvares i herværende bok om Kristiansand i de første par hundre årene etter at byen ble grunnlagt på kongelig bud i 1641. Stiftsstaden og garnisonsbyen Kristiansand var i utpreget grad en internasjonal by. Den tyske vitenskapsmannen Leopold von Buch, som besøkte byen i 1807, merket seg at "paa Grund af den livlige Forbindelse med Udlandet finder en her saa mange Smaating som minder snart om England, snart om Holland eller Tyskland".

Tekstene i denne boken er preget av nysgjerrighet overfor den dynamikken som oppstår i feltet mellom det fremmede og det hjemlige, mellom kulturelle forventninger og levd liv, mellom tradisjon og fornyelse. Det er mange tråder i boken - noen går fra Sørlandet og ut i den store verden, andre motsatt vei. Trådens veier, og omveier, er av og til egnet til å forbløffe.


Frans-Arne Stylegar (f. 1969 i Moss) er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder. Han har skrevet en rekke bøker og fagartikler, samt i mange år vært en flittig bidragsyter til lokalhistoriske tidsskrifter og årbøker i landsdelen. Han bor i Birkenes med konen Trude og hundene Balder og Tinka.

Tittel: Fangen på Christiansholm - og andre fortellinger fra det gamle Kristiansand
Forfatter: Frans-Arne Stylegar
ISBN: 9788282332286
Format: 20x20 cm
Antall sider: 144
Innbundet
Pris: Kr. 298,-

Bokhandlere får forhandlerrabatt
Boken kan bestilles i Mentor eller direkte fra forlaget
ordre@commentum.no.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Fra arkivenes gjemmer

Det ble en usedvanlig besværlig reise for mannskapet på fregatten «de Vrouwe Johanna Geertruijda», som la ut fra Texel med den hollandske kolonien Surinam som mål, like før jul i det herrens år 1760. Om bord var 35 sjømenn og 19 soldater, og turen kom til å vare i halvannet år. Den 10. april 1762 var fem av mannskapet på skipet hos notar Jelmer de Bruijn i Amsterdam for å avlegge sin erklæring om hva som hadde skjedd, og gjorde rede for hvordan det kunne ha seg at så mange som 33 av besetningen på 54 mann «manglet» ved ankomsten.

Beretningen om den trøblete seilturen finnes sirlig innført i notarens protokoll, som er bevart i Amsterdams byarkiv – sammen med materialet etter en mengde andre av byens notarer. De eldste protokollene er fra slutten av 1500-tallet, de yngste fra tidlig 1900-tall, og notararkivene fyller hele 3000 hyllemeter. Notarene spilte en viktig rolle i datidens Amsterdam; til notaren gikk man hver gang en kontrakt skulle inngås, når man trengte en attest eller ta opp…