05 november 2013

Prometheus

Noen av de eldste trær som er påvist på kloden, tilhører arten 'metusalemfuru' (bristlecone pine, Pinus longaeva) som har sitt voksested i høytliggende ørkenstrøk i det vestlige USA. De kan bli 5000 år gamle. Historien om et av disse trærne, kjent som Promotheus eller WPN-114, dreier seg om årringsstudier, men også om etikk – og politikk.

Like fra dendrokronologiens barndom var disse oldingene i forskernes søkelys, og i 1950-årene gjorde man flere anstrengelser for å finne de eldste individene – for å etablere lengst mulige grunnkurver som kunne benyttes til klimaforskning og i dateringsøyemed. I 1957 fant Edward Schulman et tre i White Mountains som han bestemte til å være over 4700 år gammelt. I årene som fulgte var det en viss konkurranse om å finne enda eldre individer.

En lovende bestand fantes ved Wheeler Peak i Nevada. Et av de antatt eldste trærne der var nylig blitt døpt Promotheus. I 1963 fikk hovedfagsstudenten Donald R. Currey fra Universitety of North Carolina høre om denne bestanden. Han var geograf og arbeidet med klimaforandringer i forbindelse med den såkalte Lille istid. Ved Wheeler Peak foretok han boringer i flere trær og fant flere som var over 3000 år gamle.

Fra Promotheus klarte han imidlertid ikke å fremskaffe en sammenhengende serie av overlappende prøver. I forbindelse med feltarbeid sommeren 1964 brukte han et såkalt "svenske-bor" til dette arbeidet, men det satte seg fast og var ikke til å rikke. Hva skulle han nå gjøre? Det ville ta flere måneder å skaffe et nytt bor fra Sverige, og feltsesongen ville uansett være ødelagt. Currey henvendte til de statlige skogvokterne og fikk hjelp til å felle kjempen ved hjelp av en kraftig motorsag.

Da han telte årringene, gikk det opp for ham at han hadde tatt livet av verdens eldste levende organisme, for han kunne telle nesten 4850 årringer. Siden har det vært anslått at Promotheus trolig var over 5000 år gammelt.

Det er fremdeles omdiskutert hvem som egentlig gav tillatelse til å felle treet, og på hvilket grunnlag. Da Currey to år senere publiserte sine resultater, vakte det i hvert fall oppsikt – og til dels sterke reaksjoner – at en hadde felt et så gammelt tre i vitenskapens navn. Den påfølgende debatten medførte at metusalemfuruene og andre spesielt gamle trær i USA fikk et sterkere vern enn tidligere. Donald Currey klarte seg godt – han ble med tid og stunder en feiret geograf og professor ved University of Utah.

Ingen kommentarer: