Varanger Museum i Vardø har en nydelig liten krukke av
leire, bare litt over 6 cm høy, utbuet på midten og med to karakteristiske ører
på halsen. Den er funnet i byen i årene etter krigen, sammen med en hel del
andre gjenstander. Det dreier seg om en krukke av tysk fabrikat, og den er
gammel – fra 1400-tallet. Nokså sjelden er den også, og de fleste funnene av
slike krukker her til lands er gjort i Bergens middelalderske bygrunn.
Vår krukke er som de andre av denne
typen fremstilt av god leire, hardbrent og glassert. Glassuren er brunlig.
Utførelsen er imidlertid «slurvet og fabrikkmessig» heter det i en eldre
beskrivelse av disse krukkene. Krukkene er fremstilt i pottemakerbyen Raeren i
det nåværende Belgia.
 |
| Foto: Varanger Museum/Knut Steinhaug |
Men alt tyder på at miniatyrkrukkene
også ble brukt til mer verdslige formål i senmiddelalderen. Blant annet den betydelige
mengden funn av krukker på Bryggen i Bergen peker i den retning. Og bare fra Vardøs
gamle bygrunn har vi faktisk ytterligere to eksemplarer. Det er dessuten funnet
lignende krukker flere steder i Finnmark, vanligvis i boplassammenheng og
enkelte ganger i kontekster som vanskelig kan oppfattes som annet enn samiske
(Øvre Pasvik).
Forklaringen er at miniatyrkrukkene, som
påpekt av arkeologen Anne Stalsberg, verken er salvekrukker eller
relikviekrukker, først og fremst. Det er snakk om spinnekrukker – brukt av
spinnersker til å fukte fingrene i når man spant på rokk. Krukkene hang enten rundt
halsen eller på rokken, viser avbildninger fra den gangen.
Dermed bidrar spinnekrukkene i museet
til å kaste ytterligere lys over det som nok var den mest typiske kvinnesyssel
i middelalderens Vardø – tekstilhåndverket. Mer om det senere.
