Arkeologi i nord

Kjartan Fløgstad tar oss med på en reise til arkitektur på steder så ulike som Moskva i Russland, Jerevan i Armenia, Lvov i Ukraina, Vilnius i Litauen og Minsk i Hvite-Russland, for bare å nemne noen. For en generasjon siden lå alle disse byene bak «jernteppet», og alle i ett og samme land – Sovjetunionen. Gjennom 46 heseblesende kapitler undersøker Fløgstad hva som står igjen av den bygde arven, av arkitektur, monumenter og byplanlegging etter 70 år med sosialisme som statsideologi? Overraskende mye, viser det seg.

Den umiddelbare anledningen for utgivelsen er hundreårsjubileet for oktoberrevolusjonen. Boken er blitt en tematisk reiseskildring, holdt i en essayistisk, personlig stil. Fløgstad passerte grensen ved Storskog i Sør-Varanger første gang i 1977, den gangen var det bare en bom med en brakke på hver side. En venn av anmelderen fortalte om da han trasket over grensen her enda noen år tidligere, i 1969, mener jeg han sa. Da han kom til den norske grenseposten, spurte tjeneste…

Huleklosteret i Kiev ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1990. Ifølge Nestorkrøniken ble klosteret grunnlagt tidlig på 1000-tallet av den ortodokse munken Antonius fra Athos, som valgte seg en hule på Berestovfjellet utenfor byen, høyt over Dniepr. Kronikøren Nestor ble senere selv gravlagt i klosteret, som i løpet av middelalderen ble utviklet til et omfattende kompleks med kirker og andre bygninger. Mindre kjent er det at en skandinav, Sigmundr, også fikk sitt hvilested i klosteret, etter å ha vært en av munkenes viktigste støttespillere. Flere aristokratiske familier som langt senere kom til å spille viktige roller i russisk historie, regnet sin slekt tilbake til denne Sigmundr.

Historien om Sigmundr, eller «Chimon», som han benevnes der, fortelles I huleklosterets paterikon fra første halvdel av det 13. århundre. Et paterikon er en samling fortellinger om helgener, martyrer og andre hellige, og Huleklosterets paterikon er nedskrevet av en tidligere munk ved navn Simon omkr…