14 august 2014

Blandede graver



I 1856, da man skulle grave ut tomt til et hus i Vestervågen i Vardø, gjorde man et funn. Under markoverflaten på den tidligere ubebygde tomta stod en kiste av stein, og i kista lå skjelettet av en kvinne. Med seg i graven, for en grav var det man hadde funnet, hadde den døde fått en rik oppsetning av bronsesmykker, deriblant et kjede med anheng i form av et kors. Eldre folk i byen kunne fortelle om flere skjelettfunn i samme område, og mintes dessuten at det hadde ligget en stor stein og flere mindre på stedet der skjelettet kom for dagen. Gjenstandene daterer gravleggingen til 1000-tallet e.Kr.

Ved Ekkerøy, nærmere Vadsø, ble det i 1922 åpnet en annen grav, denne gangen nesten 2 kilometer fra sjøen. I en røys lå skjelettene av en kvinne og en mann, samt smykkeutstyr som gjør funnet til et av de rikeste i Nord-Norge. Kvinnen hadde vært utstyrt med et par ovalspenner og en trefliket spenne av bronse, to bronsekjeder og to sølvspenner. Begravelsen må ha funnet sted på 900-tallet.

Fra svensk side av grensen, i Aravuomba ved Torneträsk i Gällivare, har vi en tredje kvinnegrav, funnet under en steinblokk i en ur. Sammen med skjelettet fantes en snodd halsring av bronse, en et bronsekjede, to hesteskoformede bronsesepenner, en øks av jern og fragmenter av en bronsekjel. Denne graven kan trolig dateres til 1100-årene.

Det finnes flere andre eksempler på det arkeologen Inga Malene Brun kaller «blandede graver», og som betegner graver som i en viss forstand fremstår som en miks mellom samiske og norrøne elementer. Ekkerøygraven, for eksempel, rommer jo en kvinne med en smykkeoppsetning som knap ville ha vakt oppsikt i Vestfold på 900-tallet, men opptrer i en lokal sammenheng i Varanger som knapt kan oppfattes som annet enn samisk. Ellers er det særlig smykker av østlig type, med opprinnelsessted i det nåværende Finland, Russland eller Baltikum, som særmerker de blandede gravene. Oftest er det tale om kvinnegraver, og fra 1000-tallet og fremover er smykkene helst fra Ladogaområdet i Russland.

Blandede graver forekommer ikke heller bare på nåværende nordnorsk og -svensk område. I det nordlige Russland aner man et lignende fenomen på mange gravplasser, der særlig kvinnegravene ser ut til å inneholde både finske og slaviske elementer, og i noen tilfeller også norrøne.

Det har vært fremlagt ulike tolkninger av gravene i Varanger og andre steder i nord. Når det gjelder Ekkerøyfunnet, har så vel norsk, finsk som samisk opprinnelse vært foreslått. Arkeologen Inger Storli tenker seg at funn som det fra Ekkerøy kan være et resultat av ekteskapsallianser mellom samiske og norrøne slekter. Det som i hvert fall er sikkert, er at vi har å gjøre med et kulturelt fenomen som i tid tilhører perioden fra ca. 900 til ca. 1100 eller noe senere, og som har satt spor innenfor et meget vidstrakt område på nordkalotten.