Har du sett de gamle russiske rubelsedlene på Pomormuseet i Vardø? Bare et utvalg er utstilt, og historien om hvordan pengesedlene
havnet i byen er spennende. Den fører oss til den norske kolonien i Vaidaguba
på Murmankysten, og til årene like etter revolusjonen i Russland.
Blant de nordmennene som slo seg ned i Vaidaguba på
Fiskerhalvøya, var Leonard og Emilie Jonasine Pihlfeldt. De reiste dit fra
Vadsø med sine fem barn midt på 1880-tallet. Leonard slo seg opp som handelsmann.
Familien hadde nære bånd også til Vardø. Datteren Laura var gift med kjøpmann
Axel Jacobsen i Strandgata, og en tid bodde hennes lillesøster, Florense, også
hos dem.
Den gangen, før verdenskrigen, var Herman Hansen også bosatt
i Vardø, der han var bankkasserer og fullmektig ved dampskipsekspedisjonen. I
1920 var han flyttet til Tromsø og var kontorsjef ved Norges Banks avdeling
der. Samme år fikk han et fortvilet brev fra et Russland der borgerkrigen
herjet. Brevet, som er skrevet på russisk og levert med kurér, innledes med
«Ærede Herman Nikolajevitsj, unnskyld min uforsiktighet med å skrive til Dem».
Brevskriveren var enkefru Pihlfeldt i Vaidaguba. Hun hadde vært gift med
handelsmannen Teodor (Feodor) Pihlfeldt, og nå satt hun igjen med flere
umyndige barn.
I brevet viser hun til en pakke med forskjellige saker som
oppbevares i banken. Det må være rublene som nå er på museet det er snakk om.
Det er snakk om et betydelig beløp, 23 900 rubler, for å være helt
nøyaktig. Ærendet hennes nå var ikke pengene, men en nøkkel som også var
deponert i banken. Hun hadde mistet sin egen nøkkel til den avdøde mannens
pengeskap hjemme i Vaidaguba.
Pengene var ikke mye til nytte for henne der, for det var
nød og matmangel i Russland. Men brevet avsluttes med følgende bønn:
«For Guds skyld, det
er helt nødvendig at De sier til Axel (Jacobsen) at han sender matvarer, kaffe
eller sukker, om enn bare litt, og aller helst såpe. Her er alt dette
vanskelig. Hvis jeg får tillatelse, tar jeg en kort tur til Vardø i september…»
Men hun så neppe Vardø igjen noen gang, og pengene ble aldri
hentet. I 1932 ble alle pengesedler fra tsartiden erklært verdiløse. Samme år
ble rubelsedlene fra Vaidaguba overført til bankavdelingen i Vardø, som i 1946
sendte dem videre til hovedsetet i Oslo. I forbindelse med at Vardø skulle
feire 200 år som by i 1989, kom de hit igjen.
Vi vet ikke hva som ble enkefru Pihlfeldts skjebne. Verken
hun eller barna gjorde noen gang krav på pengene. Familien hadde vært meget
velstående før revolusjonen, og sedlene som ble berget over grensen fra
Vaidaguba, hadde utgjort en betydelig formue. Før Første verdenskrig tjente en
faglært metallarbeider i St. Petersburg noe i nærheten av 300 rubler i året, og en ufaglært arbeider under
200. De 23 900 rublene tilsvarer altså atskillige millioner kroner etter
dagens pengeverdi.
