Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra august, 2010

Gudme at the Oslo fjord?

The importance of Gudme and the Gudme complex in Funen for our understanding of the interrelationship between religion and political power and its manifestation in the landscape in Late Iron Age society, is huge (Nielsen et al. 1994; Sørensen 1994). Archaeologically speaking the area is a prime example of a wealth centre or central place from the Late Roman and Migration periods in Scandinavia. The place-names in the area point to Gudme as a site of religious significance too; not least the name Gudme itself, which literally means ’home of the gods’ (Kousgård Sørensen 1985; Beck 1995; Vikstrand 2004). The appellative place name guðheimr occur elsewhere in Scandinavia as well. Eleven instances are known, including Gudme on Funen, and three of these are found in Norway. In all three instances guðheimr denote farms in the Oslofjord area; two in Østfold and one in Vestfold. These farms have from time to time been part of the scholarly discussion about Gudme on Funen and its significance (…

Skattejakt i mulm og mørke

Jeg har sett det tidligere, men ikke festet meg noe videre ved det: Av og til forteller eldre arkeologiske innberetninger, helst slike fra 1700- eller 1800-tallet, om utgravninger som har foregått nattestid. Det dreier seg hver gang om gravhauger, og det er alltid mer eller mindre erfarne skattejegere som er på ferde. Man kunne kanskje tenke seg at det var frykten for antikvariske myndigheter eller skeptiske grunneiere som var forklaringen, men så enkelt er det neppe. La oss se på et par eksempler.

Like før forrige århundreskifte gikk en kameratgjeng i gang med å grave seg inn i en av de største gravhaugene på Hunnfeltet ved Fredrikstad. Det foregikk om natten. Alle tre var bosatt i nærområdet, og nokså kort tid etter skrev en fjerdemann til Oldsaksamlingen i Kristiania og bød frem gjenstandene de hadde funnet i haugen. Noen fornminnelov fantes fremdeles ikke her til lands, og kjøp og salg av oldsaker så vel som private utgravninger var fullt tillatt. Grunneieren bestemte, og grunneier…

Anneke Jans

Det er det Herrens år 1630, og skipet De Eendracht lander i den nye hollandske kolonien på den andre siden av Atlanteren, Nieuw-Nederland. Fra 1624 til 1664 var dagens New York og den øvrige Hudson-dalen nordover til Albany kontrollert av det private Vestindiske kompaniet i Amsterdam. Bakgrunnen må søkes i den lukrative handelen med beverskinn, som oppnådde høye priser på europeiske markeder fordi man av skinnet kunne fremstille vanntette hatter. Om bord i De Eendracht, som førte med seg en gruppe nybyggere, var Roelof Jans og hans unge kone, Anneke (Lille-Anna) Jans.

Leseren skal være tilgitt dersom Anneke Jans ikke er et velkjent navn. Men kvinnen med det hollandsk-klingende navnet er i ettertid blitt den kanskje mest berømte av innbyggerne i New York i den perioden da byen fremdeles het Nieuw Amsterdam og var et lite nybyggersamfunn på Manhattan. Anneke eide en bondegård som lå bokstavelig talt Off Broadway, bare et steinkast fra Ground Zero. Dette var i 1650-årene. Noen-og-førti år…

Over sjø og land

Drageidene er ”en eiendommelighed ved den norske kyst”, skrev historikeren Yngvar Nielsen i 1905. I århundrer var et ”amfibiøst” transportmønster med veksling mellom sjø- og landetapper vanlig over det meste av landet. Bruken av eidene kan følges tilbake til forhistorisk tid.

Sensommeren 1851 dro et følge på tre mann fra Farsund til øya Hidra ved Flekkefjord. Anledningen var fogdens besøk i embeds medfør på gården Omland, men det er ikke det som interesserer i denne sammenheng. Det er nemlig reiseruten til de tre som har krav på oppmerksomhet. For fogden førte sirlig regnskap over turen – som i luftlinje bare var noe over 1 mil lang – slik at vi vet akkurat hvilken vei de tok. I stedet for å gå rundt den upålitelige Listakysten tok de inn i fjordsystemene innenfor Farsund, helt inn til det smale Listeidet. Der gikk de i land, for så å bli fraktet med hest den drøye kilometeren over eidet. Så gikk de atter i båt det nokså korte stykket til Rasvågen på Hidra, der de gikk på land igjen. O…