Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2006

”Gåtefulle myrpæler” og forhistorisk fiske

Like siden Ingvald Undset gjorde dem kjent for et arkeologisk publikum i en artikkel i Fortidsminneforeningens årsberetning for 1875, har de såkalte myrpælene eller myrpinnene vært en del av den arkeologiske diskursen. I Undsets artikkel om myrarkeologi omtaler han funn av staur, nedrammede i regelmessige rader ”som til skigard” og mellom dem forskjellige tildannede trestykker. Han kjente til funn av ”gjerdestaur” flere steder langs Trøndelags og Romsdals kyster, og nevner også at det ved Stavanger var funnet nedrammede pæler, regelmessig tilspissede i enden. Disse myrpælene var til dels funnet langt nede i myrene. Samme år publiserte botanikeren Axel Blytt sin ”Forsøg til en theori om indvandringen af Norges flora under vexlende regnfulde og tørre tider”, der han kort nevner at”da landet var beboet, længe før torven naede sin nuværende mægtighed, kan man vente at finde træer fældede af mennesket, selv dybt i torvlagene. Efter sigende skal der endog findes tilspidsede og tilhuggede pæ…

Oddernessteinen og Eyvind Urarhorn

På Oddernes kirkegård, et stykke øst for koravslutningen, stod frem til 1990 en høy bautastein med to runeinnskrifter fra vikingtid. Det året ble steinen flyttet inn i kirkens våpenhus, der den fremdeles står. ”Oddernæs-Monumentet er almindeligen erkjendt for et af de vigtigste i Norden,” skrev Nicolai Wergeland i sin innberetning til den nyopprettede Antiquitetscommissionen i Selskabet for Norges Vel. Det var den 22. mai 1811, og runesteinen på Oddernes kirkegård fyller brorparten av de syv foliearkene i Wergelands beskrivelse av oldtidsminner i Kristiansandsdistriktet.[1] Dette var ikke første gang Oddernessteinen var i oldforskningens søkelys. Så tidlig som i 1639, to år før Kristiansand ble grunnlagt, hadde biskop Wegner vært på Oddernes kirkegård og dokumentert bautasteinen med de to runeinnskriftene. Wegner samlet inn opplysninger om fornminner i Stavanger stift på vegne av den lærde Ole Worm i København – dessverre, og i motsetning til Jon Skonevig som gjorde samme jobb i Berge…