Rostad-skipet: Myter og fakta

Fantes det er Rostadskip – det vil si, ble det faktisk funnet et vikingskip på Rostad i Rolvsøy (ØstfoldI på 1700-tallet? Har vi to skipsgraver ved Visterflo? Det har vært vanlig å regne med at, jo, vi har både det bevarte Haugen- eller Tuneskipet og det tapte Rostadskipet.

Men enkelte har også villet helle malurt i begeret. Da Båthaugen – gravhaugen som skjulte Haugenskipet – ble utgravd i 1867, bar den spor etter å ha vært åpnet én eller flere ganger tidligere. Jan Bill og undertegnede har derfor foreslått at det er en eldre utgravning i denne haugen som nevnes i 1823, da Lorentz Klüwer var på antikvarisk reise i Smålenene. Oluf Rygh, som gravde ut Båthaugen, hadde for øvrig vært inne på den samme tanken.

Jeg er ikke lenger så sikker på at denne oppfatningen er riktig. Umulig er det ikke, men det lille – for lite er det! – vi vet om det gamle funnet på Rostad peker ikke i den retningen.

Bill oppsummerer Klüwer dit hen at han beretter om at det 80-90 år før hans tid var blitt funnet et skip i en stor haug på Rostad på Rolvsøy. Bill legger til at Klüwer i 1823 «besiktiget fortidsminner på øya».

Hva er så Klüwers egne ord? Jo,

ved Gaarden Rostad paa Rolfsøen lige i Væst fra Opstad paa væstre side af Visterflod eller Glommen ligger en Skibshøi (betydelig) med en Grav omkring paa østen Kandt, hvori for 80-90 Aar siden blev opgravet et Fartøi hvor Fusk af Brædderne samt Dragspigerne endnu fandtes. Denne med flere Hauge ved bemeldte Gaard ere nu næsten jævnede.

Det er alt, og dette er den eneste kilden som forteller om funnet på Rostad. Uten å forsøke å koke suppe på en spiker, vil jeg se litt nærmere på hva vi faktisk kan – og ikke kan – lese ut av disse linjene.

Hva Klüwer så - og ikke så

For det første: Det er ingenting som tyder på at Klüwer selv har vært på Rolvsøy, langt mindre «besiktiget fortidsminner» der. Samtlige av hans andre opplysninger om fornminner i Østfold viser klart at han har beveget seg langs Kongeveien mellom Moss og Sarpsborg.

Ingen andre gårder eller funnsteder på Rolvsøy er nevnt, og ingen tegninger eller kartskisse foreligger – slik det jo gjør fra andre steder i området Klüwer var innom. Det er symptomatisk at han plasserer Rostad geografisk i forhold til Opstad i Tune, som han utvilsomt besøkte. Opplysningene hos Klüwer må derfor betraktes som annenhånds. Han har verken sett gravhaug eller båtrester.

For det andre: Klüwer betegner gravhaugen på Rostad som en «Skibshøi». I datidens terminologi betyr dette ikke annet enn at det dreide seg om en langhaug, og sier ingenting om hva haugen inneholdt. Opplysningen om at haugen hadde en fotgrøft «paa østen Kandt» peker også klart i retning av at det var tale om en langhaug.

For det tredje: Når det gjelder størrelsen på haugen, har vi ikke annet å bygge på enn Klüwers opplysning om at den var «betydelig». Det er jo et høyst relativt begrep, og behøver ikke å bety at langhaugen var veldig stor. Om en «Kæmpehaug» på Råde prestegård skrev han at den var «blandt de største jeg har seet»; diameteren på sistnevnte var ca. 33 meter og høyden ca. 6 meter. Men på samme reise merket Klüwer seg «en vældig Høi» på Sande prestegård i Vestfold; diameteren var omtrent 22 alen, dvs. kun 14 meter.

Skip eller båt?

I haugen hadde man altså noen generasjoner tidligere funnet «et Fartøi hvor Fusk af Brædderne samt Dragspigerne endnu fandtes». Fusk eller fjusk betyr

noget løst og let, skjælagtigt, laset, kjerneløst, usolid, eller upaalideligt… Saaledes om meget let Sne, Dun, tyndt Tøi, en opreven Høistak osv.

Det kan ikke bety annet enn at Klüwer, eller helst hans informant, bare har fortalt om sørgelige rester av treverk, i tillegg til «dragspigerne», som egentlig betyr lange spiker, men som vel skal forstås som båtsøm i denne sammenhengen. Klüwers sparsomme opplysninger godtgjør at det dreier seg om et fartøyfunn, men tillater oss ikke å konkludere med at det dermed var en skipsgrav, i motsetning til en mer ordinær båtgrav med et mindre fartøy, slik vi har flere av i samme distrikt.

At det ikke nevnes et eneste gjenstandsfunn utover båtrestene, kan helst tyde på at det er tale om en mindre båtgrav. Også båtgraver, i hvert fall de større av dem, kan være rikt utstyrt; vi skal ikke lenger enn til Valle i Rolvsøy før vi finner et prima eksempel på dét.

Ikke fra Båthaugen

Båthaugen lå på gården Haugen. Når det gjelder opplysningen om at funnet ble gjort på nabogården Rostad (og ikke på Haugen), tilsier kan hende det faktum at Klüwer selv ikke har vært på denne siden av Vesterflo, men fått opplysningen på Opstad eller et annet sted i Tune, at vi ikke bør ta stedfestingen som absolutt sikker.

Men det er særlig beskrivelsen Klüwer gir av selve gravhaugen, som gjør det lite sannsynlig at det dreier seg om Båthaugen. Ikke bare var det en langhaug med fotgrøft, men både denne og andre hauger på samme gård var i 1823 «nu næsten jævnede». Båthaugen var, om ikke rund, så i hvert fall rundaktig, og «jævnet» ble den først i 1867 og årene deretter.

Om vi leser Klüwer bokstavelig, kunne jo ellers bemerkningen om at Rostad og funnstedet ligger «lige i Væst fra Opstad», tyde på at det dreier seg om en lokalitet noe lenger nord enn Haugen. Og det hevdes faktisk at det på Nordre Rostad er tradisjon om båtfunnet.

«Rostadskipet» forblir et mysterium. Vi vet lite eller ingenting om fartøyet, og nesten like lite om gravhaugen som gjemte det. Det er ikke grunnlag hos Klüwer for å påstå at det dreide seg om en skipsgrav, og ikke en mer «ordinær» og mindre båtgrav. Men vi er på trygg grunn om vi i hvert fall stiller oss sunt skeptiske til tanken om at «Rostadskipet» bare skulle være en eldre manifestasjon av Haugenskipet…

De fleste som har diskutert «Rostadskipet», har ikke koblet det til Haugenskipet, men til et funn som ble gjort enda tidligere, i 1751. Jeg tror ikke denne koblingen heller står til troende, og vil komme nærmere tilbake til spørsmålet i en seinere artikkel.