Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2006

Oldtidsmiljøet ved Lyngdal kirke

Det er ikke til å undres over at Å – norrønt Ár, gården ved elvene – tidlig ble et sentralt sted i Lyngdalen (i Vest-Agder). Et blikk på kartet er nok for en utenforstående. Den lokalkjente vet jo godt at prestegården ligger strategisk plassert mellom Lygna og Litleåna. Til Å ble da også sognekirken lagt en gang i middelalderen. Men "storheten" og sentrumsfunksjonen her mellom elvene er langt eldre. Det vet arkeologen.

På brinken bak den nåværende kirken ligger fortsatt syv større gravhauger, og spredt rundt i landskapet innenfor prestegårdens gamle vald ligger flere enkeltliggende hauger. En del av haugene er fagmessig undersøkt, og det har vist seg at de er reist over medlemmer av det vi må regne med har vært en stormannsslekt på Å i eldre jernalder og vikingtid, dvs. i de siste tusen av vår forhistorie.

Løsfunn fra tidlig steinalder og fremover forteller om at alt de første innbyggerne på våre kanter søkte til landet mellom elvene, der fisket var rikt og jaktmulighetene go…

Vikingtidens gravskikk, del I

Et lite antall ekstraordinære høystatusgraver – som skipsbegravelsene fra Oseberg, Gokstad og Ladby – har bidratt til å gi et inntrykk av vikingtidens gravskikk som spektakulær og eksotisk. Den er den også, til en viss grad, men faktum er at dersom periodens behandling av de døde skal beskrives med ett ord, så er ”mangfold” et bedre valg. Det finnes nemlig en myriade av ulike gravskikker i vikingtiden, og de kronologiske, sosiale og regionale variasjonene er mange og store.I vikingtiden var døden nærværende på en annen måte enn i dag. Det er gjort undersøkelser av skjelettmateriale fra en rekke av tidens gravplasser, og disse studiene viser oss et dødelighetsmønster som har mer til felles med det man i dag finner i den såkalte tredje verden enn med det moderne europeiske. Spebarnsdødeligheten var stor, mens forventet gjennomsnittlig levealder for voksne individer neppe oversteg 35 år. Kvinner kunne, som i dag, regne med å leve noe lenger enn menn. At mennesker som tilhørte ens nærmest…

Gravskikk og symbolsk kommunikasjon i eldre jernalder

Gravskikken i eldre jernalder oppviser stor variasjon. I løpet av perioden blir det vanlig med gårdsgravfelt i mange områder, men det finnes også både enkeltliggende gravhauger/-røyser og gravplasser som omfatter så store arealer at det er rimelig å knytte dem til større enheter enn enkeltgårder. Eksempler på det siste kan være Gunnarstorp og Store-Dal – begge i Skjeberg (Sarpsborg kommune), Østfold. Blant annet ved Oslofjorden (Vestfold, Østfold) ser det ut til at graver samlet på gravfelt har vært nokså vanlig allerede i førromersk jernalder.Gravhaugene i eldre jernalder kan være fra et par meter i diameter til 25-30 m. Helt i slutten av eldre jernalder bygges det flere steder på Østlandet monumentale storhauger – Raknehaugen i Ullensaker i Akershus er det fremste eksemplet. Den er ca. 95 i diameter og 15 m høy, og begravelsen som haugen ble bygd over, er C14-datert til sent i folkevandringstiden (528-546 e. Kr.).Gravhaugene kan ha fotkjede eller fotgrøft, og av og til kan haugene v…

Hedenskap og kristendom

”Alle i Norge er meget kristent sinnede,” skriver Adam av Bremen i 1070-årene Kristningen eller konversjonen var en lang prosess i Norden. Vesentlige deler av denne prosessen fant sted i vikingtiden, og i mesteparten av Norge skal vi regne med at den var over ”en gang i slutten av det 11. århundre, da de fleste mennesker hadde vokst opp i et samfunn der det store flertall oppfattet seg selv og hverandre som kristne, og den kristne kosmologi og kristne skikker dominerte i befolkningen” (Dagfinn Skre).
I flere hundre år før vikingtiden må i det minste aristokratiet i det skandinaviske området ha hatt kjennskap til kirke og kristendom. Dette kjennskapet skal vi helst regne med går tilbake til Romerrikets tid. Gjennom hele forhistorien har det vært kontakt mellom Norge og Europa. Fra 300-tallet av er det dokumentert nære forbindelser over Nordsjøen mellom England og Sørvest-Norge. Fra slutten av 700-tallet har vi sikre vitnesbyrd om kontakt mot sør og vest.
Det er meget vanskelig å fastslå …

Krig og konflikt i romertid og folkevandringstid

Mange av forbindelsene mellom romere og germanere var av krigersk art. De germanske stammenes krigsteknikk gjennomgikk store forandringer i løpet av vår periode, ikke minst gjennom direkte lån av romersk militærteknikk og –organisasjon. Alt omkring Kr. f. hører vi om germanere som er offiserer i den romerske hæren (eks. Arminius).Krig i stammeområdet
Skriftlige kilder og arkeologiske funn tyder på at også krigere fra Skandinavia har deltatt i stridighetene mellom romere og germanere langs Limes – trolig på begge sider av konflikten. Germanske veteraner i den romerske hæren kan ha fått statsborgerskap (etter en krigstjeneste på 20 år, i så fall), de har lært romersk kultur å kjenne og de har kanskje talt latin. Flere av nyvinningene innenfor militær teknikk og organisasjon i romertid og folkevandringstid – naust, for eksempel – kan skyldes slike hjemkomne ”romere”. Det gjelder også ”sivile” innovasjoner som runekunst og veibygging.Både i keiserens hushold og ellers blant fornemme famili…