Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2008

Ny bok om huler og hellere

Det er litt av et prosjekt - å registrere, kartfeste og samle inn realia og muntlig tradisjon om "alle" huler og hellere i Agderfylkene og i Rogaland. Men det er akkurat det han har gjort, Torfinn Hageland. Over 900 hellere er det blitt, og nå foreligger boken.

Siden det er Vest-Agder fylkeskommune som er utgiver av boken, og all den stund den publiseres som nr. 4 i "min" rapportserie, er jeg fullstendig inhabil i saken, og skal ikke begi meg ut på noe som kan minne om en bokanmeldelse.
Derimot vil jeg komme med en håndfull faktaopplysninger om Den store hellerboka for Agder og Rogaland, som altså er verkets tittel.Tematikken ligger jo i tittelen. Og utgangspunktet for arbeidet er det store arbeidet som Hageland gjennom en mannsalder har lagt ned med å registrere hellere og andre kulturminner, spesielt i heiene på Agder. Men dette er ikke noen registreringsrapport - det er en rikt utstyrt tekst om hellerne i de tre fylkene, om bruken av dem gjennom tidene (med vekt p…

Til Vansebrakteatens funnhistorie

Til de fineste arkeologiske funnene fra folkevandringstid på Lista må vi regne gullbrakteaten fra Vanse prestegård. Men Vansefunnet er også blant de dårligst opplyste funnene, og det krever et dypdykk i arkivene dersom vi skal kunne rekonstruere funnomstendighetene. De følgende avsnittene er resultatet av en slik ”dykke-ekspedisjon”, og ikke for første gang er det Hans Engelharts arkiver som har gitt "ny" kunnskap.

Én ting er sikkert: Den eneste bevarte gjenstanden fra funnet, er gullbrakteaten. Den eies av Kulturhistorisk museum i Oslo (mus. nr. C687). I museets tilvekst står følgende knappe funnbeskrivelse å lese: ”fundet i Jorden paa Kirkegaarden til Vansøe Kirke”. Dersom vi vil vite mer, må vi gå til andre kilder.

Oluf Rygh (i plansjeverket Norske Oldsager fra 1880) og før ham Nic. Nicolaysen (i Norske Fornlevninger fra 1866) opplyser at brakteaten ble funnet i en gravhaug ved Vanse kirke. De kan videre fortelle at flere gjenstander ble funnet sammen med brakteaten. Nicola…

Å nærme seg det ukjente

Otto Sindings kjente historiemaleri, ”Slaget ved Svolder”, er malt i 1883. Det sentrale motivet i bildet er Olav Tryggvasons langskip, Ormen Lange. For en moderne betrakter er det slående hvor lite her som minner om vikingtid. Sinding hadde åpenbart andre referanserammer enn vi har. Gokstadskipet var som det første godt bevarte vikingskipet, blitt utgravd tre år tidligere og publisert i 1882, men fremstillingen av Ormen Lange er lite preget av dette. Maleren har i mangelen av foreliggende arkeologiske resultater, tatt utgangspunkt i skipstyper han kjente fra andre sammenhenger. Arkeologene var og er henvist til å gjøre det samme – de nærmer seg det ukjente gjennom å sammenligne med noe som er kjent.Sinding er tydelig inspirert av middelalderen. En generasjon eller to tidligere var det den klassiske antikken som tjente som referanseramme for kunstnere og kulturhistorikere, slik nedenstående illustrasjon fra Nils Henrik Sjöborgs Samlingar för nordiska fornälskare viser.

Arkeologiske funn…

Gutorm Gjessing, Dialectics, and the New archaeology

’The faculty clearly respected him as an iconoclast, as a critical thinker, and as a rebel like themselves. They liked his early (…) research, but they could not embrace him as an ally because they did not know what to make of the theoretical brew he had cooked up. On the one hand, his concerns with history, diffusion, and archaeological cultures seemed old-fashioned and perhaps even normative. On the other, he was clearly a materialist who took a systemic view of society, studied evolutionary change, and searched for patterning in the archaeological record. But he was a materialist who did not discount ideology or relegate it to epiphenomena. He explicitly rejected both the New Archaeology and culture history, but his theory seemed to us like some strange amalgam between the two.’

This could easily have been a description of Gutorm Gjessing and his relationship to the archaeological academia in the 1960s and 70s, but it isn’t. In fact, the words belong to Randall H. McGuire, and the p…

Spennende vikingtidsfunn i Rygge, Østfold

Rosselandsfunnet

Hørt om Rosselandsfunnet? Ikke det. Du er i godt selskap, for dette 1700 år gamle arkeologiske funnet har stort sett gått i glemmeboken. Og det er i grunnen synd, for funnet er interessant så vel som temmelig sjeldent, og det inngår i en karakteristisk gruppe gravfunn fra samme periode i vårt distrikt.

Gravfunnet fra Rosseland i Greipstad (Songdalen kommune) var for eksempel ikke kjent for arkeologen Helge Gjessing da han skrev om Vest-Agder i forhistorisk tid i begynnelsen av 1920-årene. Funnet nevnes så vidt i Greipstad b. 1 med henvisning til Torridals fellesbind, men det er tydelig på omtalen i arkeolog Oddmund Møllerops bidrag til Torridalsbindet at heller ikke han hadde noen videre kjennskap til dette funnet.

Da funnet ble overført fra Vest-Agder fylkesmuseum til Kulturhistorisk museum i Oslo (Oldsaksamlingen) høsten 1982, slik tilfellet var, var lite kjent om de opprinnelige funnomstendighetene, og katalogiseringen i Oslo bærer preg av det. Ikke alle gjenstandene som hører til Ro…

Gårder og grenser

Gårdsstrukturen i Gyland (i Flekkefjord kommune) er typisk for det som litt misvisende blir kalt for sørlandske ”landnåmsbygder” (begrepsbruken går tilbake til en gammel, nå tilbakevist teori om at den eldste faste bosetningen i dalbygdene først oppstod i romertid og folkevandringstid gjennom et landnåm av folk fra mer kystnære strøk). Bebyggelsesstrukturen i disse bygdene er generelt sett enklere enn i områder der dyrkbar mark finnes sammenhengende over større områder. Gårdstunene i ”landnåmsbygdene” ligger oftest i god avstand fra hverandre, og selv om det finnes gårder som består av mange bruk, er det enkeltgårdene som dominerer. Gårdsgrensene går i utmark, slik at hver bebyggelse har en klart avgrenset innmark og sitt eget utmarksgjerde.
Det er svært få av de historiske gårdene i Gyland som som har innmarksgrense mot en annen navnegård (ligger voll-i-voll, som man sier), men Klungland og Tesåk har det, og det har også Kongevoll og Fedjesdal. At bebyggelsesstrukturen i Gyland har v…