10 oktober 2008

Rosselandsfunnet

Hørt om Rosselandsfunnet? Ikke det. Du er i godt selskap, for dette 1700 år gamle arkeologiske funnet har stort sett gått i glemmeboken. Og det er i grunnen synd, for funnet er interessant så vel som temmelig sjeldent, og det inngår i en karakteristisk gruppe gravfunn fra samme periode i vårt distrikt.

Gravfunnet fra Rosseland i Greipstad (Songdalen kommune) var for eksempel ikke kjent for arkeologen Helge Gjessing da han skrev om Vest-Agder i forhistorisk tid i begynnelsen av 1920-årene. Funnet nevnes så vidt i Greipstad b. 1 med henvisning til Torridals fellesbind, men det er tydelig på omtalen i arkeolog Oddmund Møllerops bidrag til Torridalsbindet at heller ikke han hadde noen videre kjennskap til dette funnet.

Da funnet ble overført fra Vest-Agder fylkesmuseum til Kulturhistorisk museum i Oslo (Oldsaksamlingen) høsten 1982, slik tilfellet var, var lite kjent om de opprinnelige funnomstendighetene, og katalogiseringen i Oslo bærer preg av det. Ikke alle gjenstandene som hører til Rosselandsfunnet, ble gjenfunnet, og et par gjenstander som fulgte med oversendelsen til Oldsaksamlingen, kunne ikke lenger knyttes til funnet.

Men det er mulig å rydde opp i forvirringen. Den bunner nemlig i at man ikke har kjent til noen beskrivelse av funnet utover de håndskrevne etikkene som lå med gjenstandene i Kristiansand, og som fulgte dem til Oslo. Beskrivelsen finnes imidlertid, og ikke nok med det: Den er til og med trykt – i det som på den tiden var det fremste arkeologiske tidsskriftet her til lands.

Kilden fra 1871
For i Fortidsminneforeningens årbok for 1871 finner vi den første av en håndfull årvisse fortegnelser over ”de til Kristiansand almueskoles museum indkomne oldsager”. Denne samlingen ble grunnlagt omkring 1870 av skolelærer August Abrahamson. Den ble etter noen tiår innlemmet i Kristiansand og oppland folkemuseum, det nåværende Vest-Agder-museet. Det som fantes av arkeologiske gjenstander fra samlingen, ble altså overført til Oldsaksamlingen i 1982.

Men vi skal helt tilbake til almueskolesamlingen første år, og den første trykte tilvekstfortegnelsen, for å finne Rosselandsfunnet. I 1871 kan vi lese følgende:

a) 53 mindre Perler af forskjelligt Stof (Rav, Sten, brændt Ler og Glas)
b)
en større Perle af Talk, ¾” tyk gjennem Hullet; Overfladen er delt i 4 Felter
ved 2 og 2 paralleltløbende Linier
c) et fladt cirkelrundt mot Enderne
afrundet Haandsneldehjul af Klæbersten med Hul i midten, 1½” i Tvermaal, ved
Hullet ¼” tyk, forsiret med rette Linier, der løbe fra Kanten et Stykke indover
mod Hullet
d) Brudstykker af en Broncefingerring og Hægter af samme
Metal
e) Hanken med vedhængende Stykke af en Krukke af sortgraaagtig brændt
Ler, 2½” langt og forsiret med paralleltløbende Linier med mellemløbende
Skraalinier.

Når det gjelder omstendighetene rundt funnet, heter det i samme kilde:
Fundne i en Haug paa Rosseland i Greipstad Sogn. Ifølge Finderens Udsagn vare Krukken og Ringen hele, da de fandtes, men da det ikke faldt ham ind, at de kunde have noget Værd, havde han ladet Børnene faa Krukken til Legetøi. Den var da bleven ituslaaet, og den ovenomtalte Hank var den eneste Levning, som kunde gjenfindes i Skarndyngen udenfor Kjøkkendøren. Ringen og Hægterne havde han selv brudt istykker for at se, hvad Slags Metal der var i dem. Hvorvidt Gjenstandene vare fundne løse i Jorden eller i Gravkammer, kunde han ikke erindre.

Ser vi på de over 60 funnumrene som ble sendt til Oldsaksamlingen i 1982, var det to nummer som med sikkerhet kunne knyttes til Rosseland. Det dreier seg om 51 perler (museumsnr. C35723) og en hank av et leirkar (C35729). Her viste etikettene som var festet til gjenstandene, at gjenstandene var fra vårt funn. Men spinnehjulet (til en håndten) i 1871-beskrivelsen kjenner vi igjen i C35739b – det er av grønnaktig kleber, har svakt hvelvede sider og tverrgående, innrissede streker langs kanten. Den ene av ”perlene” i den gamle tilvekstfortegnelsen – den som sies å være større enn de andre og laget av ”talk” – er ganske sikkert også et spinnehjul. Det må være dette som er C35735 – et dobbeltkonisk spinnehjul av lys kleber.

Velutstyrt grav
Av de opprinnelige 52 perlene (53 minus ”perlen” som faktisk viser seg å være et spinnehjul) var 51 bevart i 1982, så én må ha kommet bort i mellomtiden. Av de bevarte perlene er én av rav, resten av glass. Husfruen på Rosseland må ha vært et fargerikt skue – for om halsen hadde hun røde, blå, gule, hvite og grønne perler. Det øvrige smykkeutstyret som ble funnet i 1860-årene – en fingerring av og hekter av bronse (hektene ble brukt på samme måte som en senere tids mansjettknapper) – fulgte ikke med til Oslo. De har vel forsvunnet, kanskje gått i oppløsning, mens de lå på museet i Kristiansand. Finneren fortalte jo alt i 1871 at han hadde brutt dem i stykker for å se hva slags metall det var i dem. Han håpet nok at det skulle være noe mer edelt enn bronse…

Hanken av leirkaret som ungene på Rosseland brukte til leketøy, skriver seg fra et finere bordkar. Slik kar er vanlige i gravene på Agder i denne perioden, men opptrer oftest sammen med et lite kokekar. Det tyder helst på at Rosselandsmannen ikke fant (eller tok vare på) alt som lå i graven. Det mest påfallende i så måte, er at funnet ikke inneholder fibler eller spenner av bronse. Slike finnes så å si alltid i datidens graver, og i størst antall finner vi dem nettopp i kvinnegravene.

At det er en kvinnegrav vi har for oss, viser perlene med all tydelighet. Begravelsen hennes fant sted en gang i yngre romertid eller folkevandringstid, sannsynligvis på 300-tallet. Ingen av perlene ser ut til å være varmepåvirket, så det er neppe en kremasjonsgrav vi har med å gjøre. De ubrente begravelsene fra denne perioden, fra den tiden arkeologene kaller for yngre romersk jernalder (180-350 e.Kr.), er i de fleste tilfeller foretatt i kister bygd av heller. Slik har det antageligvis vært også i vårt tilfelle, selv om altså finneren ikke kunne huske om oldsakene var funnet i en kiste eller ikke.

Et sentrum i Fjære
Den store perleoppsetningen i funnet fra Rosseland gjør at det hever seg over gjennomsnittet i vårt område. De virkelig rike gravene fra denne perioden inneholder gjerne romerske importsaker og draktutstyr av sølv eller gull. Hektene og fingerringen av bronse i Rosselandsfunnet peker helst mot at den døde kvinnen har hørt hjemme i et et sosialt mellomsjikt. Perlene, hvorav den ene var av rav, som ikke finnes naturlig i Norge, og smykkene plasserer kvinnen i et sosialt og politisk nettverk med forbindelser til det nåværende Danmark.

Ett av de viktigste sentra i Norden i yngre romertid, fantes på Øst-Sjælland. Et område på Agder som ser ut til å ha hatt tett kontakt med dette senteret, er Fjære i Grimstad. Flere av de gjenstandstypene som særpreger senteret på Øst-Sjælland, finner vi igjen i Fjære.

Men i Fjæres omland i vid forstand oppviser funn etter funn, ikke minst i kvinnegravene, spor etter et nettverk med nettopp Fjære som en særs viktig aktør. Trolig viser disse gravene til allianser med Fjæremiljøet gjennom giftermål osv. I denne tiden, før det fantes en stat, var personlige forbindelser gjennom gaveutveksling, giftermål etc. av stor betydning. Rosselandsfunnet er et eksempel på det, i likhet med f. eks. funn fra Øvrebø og Øyslebø. Vi har også et par andre funn som antagelig viser til forbindelser i samme retning – således et spinnehjul av bronse fra Nodeland i Greipstad og et bittelite miniatyrleirkar fra Stokkeland i samme sogn.

Flere funnopplysninger
Vi skulle gjerne ha visst mer om Rosselandsfunnet! Selv om kilden fra 1871 setter oss i stand til å sette funnet inn i en sammenheng, mangler vi helt elementære opplysninger om funnomstendighetene. Jeg har latt meg fortelle av folk på Rosseland at haugen som ble gravd ut i 1860-årene, lå inne i bebyggelsen på gården. Men nøyaktig hvor lå haugen? Og hadde den noe navn, slik gravhauger ofte har? Hvem var det som stod for utgravningen? Er det opplysninger om andre funn fra haugen – eller om funn andre steder på gården? Den som har noe å melde, kan kontakte undertegnede.

Ingen kommentarer: