Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra april, 2008

Arkeologer i SS-uniform

“Nazis … I hate those guys” er en av Indiana Jones’ mer minneverdige replikker fra filmen Indiana Jones og det siste korstoget (1989). Både denne filmen og forløperen Jakten på den forsvunne skatten (1981) er befolket av tyske nazister på jakt etter arkeologiske skatter, det være seg Paktens ark eller Den hellige gral. Et kuriøst innslag i en action-komedie i typisk 80-tallstapning? Nei, faktisk ikke. For når det gjelder organisasjonen Ahnenerbe, som er modell for filmenes arkeologer i SS-uniform, overgår virkeligheten fantasien.

Ahnenerbe ble stiftet av blant andre Heinrich Himmler i 1935. Formålet med organisasjonen, som var en del av SS, og hvis navn kan oversettes med ”fedrene arv”, var å utforske den ariske rasens ”arv”. Som et ledd i dette arbeidet inngikk forsøk og ekspedisjoner som skulle ”bevise” at forhistoriske og mytiske nordiske folk en gang hadde hersket over verden. Ahnenerbe sysselsatte mange av mellomkrigsårenes ledende tyske arkeologer i denne kvasi-vitenskapelige vir…

Nye utgravninger i Stonehenge

For første gang siden begynnelsen av 1960-årene graves det ved Stonehenge. I disse dager avsluttes en arkeologisk utgravning som man håper skal gi et svar på spørsmålet om hva slags funksjon det storslåtte anlegget fra yngre steinalder i Sørvest-England egentlig hadde. Det er ingen grunn til å tro at man finner noe uomtvistelig svar, nå heller. Men utgravernes hypotese er interessant nok: Stonehenge var for 4.000 år et valfartssted for folk med alle slags lidelser, et sted man reiste til langveisfra for å bli leget – et veritabelt steinalderens Lourdes. Og det dreier seg ikke bare om tankespinn.

Stonehenge er et forhistorisk megalittmonument i Wiltshire. Det er et komplekst anlegg bestående av sirkulære jordvoller og –diker som omgir en sirkel av store reiste steiner. Arkeologer har datert den eldste delen av anlegget til ca. 3.100 f.Kr. Stonehenge inngår i et større landskap med neolitiske monumenter, og står sammen med det nærliggende Avebury på UNESCOs verdensarvliste.

Megalittmonume…

Det førhistoriske anlegget på Todneset - horg, gravkammer eller ein kultplass for soldyrking?

Gjestepost av Knut Rage i samarbeid med Svein Ove Agdestein

På dette biletet er det teikna inn korleis solskinet finn vegen over Dallandsfjellet og dukkar opp i
skaret som er avmerka med ein pil, for så å skina direkte over på Todneset. Ved vintersolkverv 22. desember skin sola rett på staden, eit fenomen som også er registrert andre stader i Europa. Sola forsvinn frå heile Tysneset (garden og alt inkludert) for så etter om lag 20 minutt å koma att - men då for å lysa på berre gravhaugen (og sjølvsagt ei smal stripe bak denne).

Sommaren 2006 gjorde eg ei rundreise på Shetland og Orknøyene i lag med andre sogelagsfolk frå heile Hordaland. Føremålet med turen var å følgja i spora til dei norrøne menneska (og meir moderne nordmennene) som hadde fare i vesterveg før oss. Sentrale tema var såleis vikingar, norrøn mellomalder, den såkalla hjeltahandelen - dvs. det livlege handelssambandet mellom Sunnhordland og Shetland frå 1500-åra og fram på byrjinga av 1800-talet - og sjølvsagt også shetlan…

Bevaringsforhold og arkeologisk registrering

Driftsforhold innenfor jordbruket er en vesentlig faktor når man skal vurdere bevaringsgrad og representativitet for arkeologiske kulturminner, det være seg synlige eller ikke-synlige. For den som skal drive arkeologisk registreringsarbeid i et område, er det derfor av stor betydning å ha kjennskap til den lokale jordbrukshistorien. I noen grad må man velge registreringsmetodikk etter hvordan jordbrukets driftsforhold har påvirket bevaringsgraden for kulturminnene, og det er slett ikke enhetlig over hele landet.I Vest-Agder gjennomfører vi for tiden et prosjekt med satelittfotografering. Så langt er det blant annet påvist et større antall hauger. Selv på gårder der det foreligger gode karter så langt tilbake som til 1850-årene, viser det seg at gravhauger og til dels hele gravfelt trolig har blitt fjernet før den tid.Det antas ofte at det først var med ”hamskiftet” i bygde-Norge på slutten av 1800-tallet at ødeleggelsen av fornminner begynte i større skala. Men gravhauger og andre syn…