Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra april, 2007

"Her fanges hvite falker"

I Vatikanmuseet i Roma er utstilt en mappa mundi, det såkalte Borgia-kartet fra første halvdel av 1400-tallet. Lengst i nord finner vi et landområde som må være Norge. Det er ikke all verden kartografen vet om dette fjerne riket. Men et sted har han tegnet inn en elg som dukker frem fra et skogholt, og ellers kjenner vi igjen en same som rir på et reinsdyr, en bjørn og en falk. Ved siden av sistnevnte figurer finnes en tekst: Hic sunt ursi et falcones albi – ”her er bjørner og hvite falker”. I en omtrent samtidig geografisk beskrivelse får vi et signal om hvorfor de hvite falkene er med – der står det nemlig om den norske sørkysten at ”her fanges hvite falker”. Kilder som disse kaster et interessant lys over noen temmelig spesielle hustufter fra middelalderen og senere som er påvist flere steder i Norge.Tuftene fremstår som sirkulære forhøyninger med diameter på fra 3 til 5 meter. De er levninger etter falkehytter – gammer med nevertekning og torv over et skjelett av tre. Tufter av de…

Detektorsøk på Lista

For en ukes tid siden hadde vi besøk fra Rygene Detektorklubb i Vest-Agder, nærmere bestemt på Lista. Bakgrunnen for turen var at det i fjor ble funnet et sverd fra vikingtid på Austre Haue. Sverdet ble funnet ved pløying av grunneieren, Jan Petter Gjertsen. Gejnstanden skriver seg sikkert fra en grav. Nå ville vi forsikre oss om at det ikke lå flere metallgjenstander i pløyelaget. På funnstedet for sverdet fant vi ingenting av interesse, men et annet sted på gården fant vi kniven på bildet. Den er også fra vikingtid, fra 800-tallet, og den er av en nokså sjelden type. Kniven er 30 cm lang og enegget. Det er vanskelig å si om det dreier seg om et våpen eller en brukskniv. Vi gjorde også et søk på nabogården Huseby, uten at det ble funnet oldsaker.

For en gangs skyld er vi glade for at det ikke ble gjort flere funn! Forklaringen er enkel: Når man endel steder i Skandinavia gjør mange funn av oldsaker av metall ved detektorsøk på dyrket mark, skyldes det at moderne jordbruksredskaper bea…

Martin Friedrich Arendt - vandrende oldgransker

Oldgranskeren Martin Friedrich Arendt (f. 1769 i Altona ved Hamburg) var en av den tidlige arkeologiens mest særpregede skikkelser. Han var egentlig botaniker, og fikk i 1797 ansettelse ved Botanisk hage i København. Men da han året etter ble sendt til Finnmark for å studere landsdelens flora og samle inn planter og frø, lokket fornminnene mer. Da han kom tilbake til hovedstaden uten de lovede plantene, ble Arendt avskjediget.
Siden flakket han rundt i Europa, fra Nord-Norge til Italia, alltid ivrig opptatt med å undersøke og dokumentere arkeologiske monumenter. Arendt reiste stort sett til fots, og i sin lange frakk og filthatt må han ha vært litt av et syn. Fattig og ubemidlet var han, og noe av en original. Han presenterte seg gjerne som "Arendt, den lærde oldtidsgranskeren fra Altona", og forventet gratis kost og losji - som han oftest også fikk.

De som møtte ham, ble ikke sjelden fascinert av den merkelige mannen og alt han kunne fortelle. Men det er en åpenbar motsetning…

Kaupang in Skiringssal

Så er det her, det første håndfaste resultat av Kaupangundersøkelsen og de nye utgravningene som fant sted ved Viksfjorden i Larvik i perioden 1998-2003. Det første av en serie på seks planlagte bind er redigert av prosjektleder Dagfinn Skre, og det har fått navnet Kaupang in Skiringssal.
Boken inneholder blant annet nytolkninger og nyanseringer av en del av de resultater som ble oppnådd i og med Charlotte Blindheims pionerundersøkelser på Kaupanggårdene i 1950- og 1960-årene. Kaupang som sted kontekstueres dessuten på en måte som ville ha vært utenkelig da Blindheim publiserte sine resultater, ikke minst takket være dristige grep fra Dagfinn Skre og Stefan Brink.
Undertegnedes bidrag til boken er en mer beskjeden, empirisk loftsrydning hva angår det omfattende gravmaterialet fra Kaupang og Lamøya.
De første anmeldelsene er positive, således Knut Helle i Aftenposten.
Boken kan bestilles her.

International undercover operation recovers Native American artefacts

Native American artefacts, artefacts of great religious significance and artefacts containing feathers from the bald eagle, are protected by US laws. Tribal sacred objects are protected by the NAGPRA (Native American Graves Protection and Repatriation Act), as well. Illegal trade in these artefacts are punished by several years in prison. Still, such artefacts are traded in an international closed marked at high prices. Headgear with bald eagle feathers was offered in the marked at a price of 1 mio $$ in 1999. New York, Los Angeles and Santa Fe are the main centres in this illegal trade. Many of the most wanted artefacts are sold to Europe. Native Americans have been strongly critizising federal authorities for not putting a stop to this trade.Recently, a Norwegian police officer has for the first time ever acted as an undercover agent to fight cultural crime in the US. Special investigator Ivar Husby of the Norwegian National Authority for Investigation and Prosecution of Economic an…

”Begravelse av brændte sten”

Haakon Shetelig skriver i sin Vestlandske jernaldergrave om en ”begravelse av brændte sten”. Det dreier seg om et funn fra Sande i Gloppen, Nordfjord. Han viser til at man i auren under en branngrav fra yngre romertid fant en grop på ca. 80 cm i tverrmål og 35 cm dyp, ”fylt med små brændte sten, uten jord eller sand imellem, men med litt kull her og der”.

I dag vil mange kunne nikke gjenkjennende til Sheteligs beskrivelse, og umiddelbart forstå at det neppe var et gravanlegg han hadde støtt på, men en kokegrop.

Akkurat som tilfellet er med stolpehull, er eldre arkeologiske innberetninger, bygdebøker og andre kilder fulle av opplysninger om kokegroper som ble avdekket lenge før man ble klar over at kokegroper var en egen kulturminnetype, og ikke en form for graver.
Omkring 1900 fant kirkegårdsgraveren på Oddernes i Kristiansand en del kokegroper inne på kirkegården. Gropene inneholdt store mengder trekull, så graveren fylte opp en sekk som han tok med hjem for å bruke i ovnen. I 1920 høre…