Gå til hovedinnhold

Detektorsøk på Lista

For en ukes tid siden hadde vi besøk fra Rygene Detektorklubb i Vest-Agder, nærmere bestemt på Lista. Bakgrunnen for turen var at det i fjor ble funnet et sverd fra vikingtid på Austre Haue. Sverdet ble funnet ved pløying av grunneieren, Jan Petter Gjertsen. Gejnstanden skriver seg sikkert fra en grav. Nå ville vi forsikre oss om at det ikke lå flere metallgjenstander i pløyelaget. På funnstedet for sverdet fant vi ingenting av interesse, men et annet sted på gården fant vi kniven på bildet. Den er også fra vikingtid, fra 800-tallet, og den er av en nokså sjelden type. Kniven er 30 cm lang og enegget. Det er vanskelig å si om det dreier seg om et våpen eller en brukskniv. Vi gjorde også et søk på nabogården Huseby, uten at det ble funnet oldsaker.

For en gangs skyld er vi glade for at det ikke ble gjort flere funn! Forklaringen er enkel: Når man endel steder i Skandinavia gjør mange funn av oldsaker av metall ved detektorsøk på dyrket mark, skyldes det at moderne jordbruksredskaper bearbeider jorden så dypt at hittil urørte, oldsaksførende lag blir rotet om. Undersøkelsene så langt tyder på at dette ikke er tilfelle på Lista, og at bevaringsforholdene for oldsaker her er bedre enn mange andre steder. Les mer i Farsunds Avis.

På Austre Haue ligger ellers én av Listas største gravhauger, Sverreshaug fra eldre bronsealder. Inntil nylig så den slik ut:


Etter skjøtsel ifjor har den fått tilbake sitt gamle utseende - bare skjemmet av noen tyske stillinger fra 2. verdenskrig:

Kommentarer

Ingrid Ystgaard sa…
Hei Frans Arne, kan ikke kniven være fra merovingertid?
Jo, men jeg tror ikke det. Den avviker fra de typene som Anne Nørgård Jørgensen har med i sin avhandling om merovingertidens bevæpning, iallfall. Derimot er den så å si identisk med typeeksemplaret til R. 407 - fra Hedmark. Og sistnevnte er fra første halvdel av 800-årene, mener jeg.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

"Ismannen" gir slipp på sine hemmeligheter

Det er snart seksten år siden ”ismannen Ötzi” dukket opp av isen i Alpene, i grensetraktene mellom Østerrike og Italia. Den gang oppfattet, i 1991, oppfattet man funnet som et heldig resultat av en usedvanlig varm sommer – mens det nå er mer rimelig å se det som et resultat av mer varige klimaendringer. Etter en del diskusjon mellom de to landene ble den 5300 år gamle kroppen til slutt plassert på museum i Bolzano i italiens Sør-Tyrol. I årene som har gått siden ismannen ble blottlagt, bokstavelig talt med hud og hår, har det blitt utført en rekke forskjellige analyser, og ”Ötzi” har måttet gi slipp på stadig nye hemmeligheter.

Det dreier seg om et av de mest oppsiktsvekkende arkeologiske funn gjennom den siste mannsalderen. Et så spektakulært funn kan ikke unngå å bli omspunnet av myter. Enkelte tror for eksempel at det er knyttet en forbannelse til liket, og det sies at syv av de personene som har arbeidet med funnet, er døde, flere av dem ”på mystisk vis”. Men også vitenskapen har l…