Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2007

Bilder i berg

Gjennom en periode på kanskje så mye som 8.000 år ble det risset, malt, streket og hogd ulike motiver på bergflater i Norge. Det er få forhistoriske minner som egger fantasien mer enn helleristningene. Og det er få som gir like mange svar på spørsmålet om ”hvorfor?”.

Helleristninger finnes over mesteparten av verden. Motivrikdommen er stor, også her hjemme. En mye brukt inndeling av ristningene i Norge, er skillet mellom veide- og jordbruksristninger. Veideristningene regner vi med ble utført av mennesker som levde av jakt, fangst og fiske, og de tilhører i hovedsak steinalderen. Særlig hjortedyr er et vanlig motiv på disse ristningene – elg på Østlandet og i Trøndelag, hjort på Vestlandet og rein i Nord-Norge. En del steder forekommer også bjørn, hval, ulike fiskeslag og svømmefugler.


Jordbruksristningene dateres først og fremst til bronsealderen, perioden fra ca. 1700 til ca. 500 før Kristus. I likhet med flertallet av veideristningene er jordbruksristningene i stor grad knyttet til k…

Enigmatic stones

In the hills and mountains of Southern Norway one sometimes stumble upon peculiar stone-settings, like the pictured one (top) at Trekongane (i.e. ’the tree kings’, named after three colossal fir trees) in Tveit, Kristiansand, close to where I live. The structure at Trekongane is rectangular, c. 1x2 m. It consists of one layer of head-sized stones placed directly om the naked, mountain surface. Similar stone structures are pretty common in hills and mountain areas. They are often referred to as ’likkviler’, meaning literally ’resting places for corpses’. The idea is that coffins were placed in the ’likkviler’ when people who were carrying dead bodies to the churchyard from far-away farms needed to rest. Some of the ”likkviler” are U-shaped. According to oral tradition, the ’opening’ was always facing in the direction of the churchyard, and not of the home farm. This was to make sure that the restless dead were not able to ’go home’.Often the ’likkviler’ are found near old trails and…

Steinkors

På Kvitsøy i Rogaland, ytterst i havgapet, står et høyreist kors, hogd i stein. Det er godt kjent, og det mest kjente fornminnet i øykommunen. Andre steinkors er mer anonyme, som de tre små korsene på kirkegården i Eiken i Vest-Agder. Disse korsene tilhører en gruppe på nærmere hundre middelalderske steinkors i Norge – langt de fleste av dem finnes på Vestlandskysten. Men hva var funksjonen til disse korsene?Frittstående kors av stein forekommer over store deler av Europa, og til ulike tider. Det antas ofte at skikken med å reise steinkors har kommet til Vestlandet fra de britiske øyer. Det er slett ikke utenkelig at det kan være riktig – Fridtjof Birkeli påviste i sin tid klare likhetstrekk mellom steinkors i Vest-Norge og steinkors i Irland og England.Men den norske debatten om steinkorsene har – etter min mening – en god stund vært hemmet av en noe éndimensjonal oppfatning av at disse skal henføres til sen vikingtid, 900- og 1000-årene, og skyldes vestlig (les anglo-irsk) innflytel…