Gå til hovedinnhold

Enigmatic stones

In the hills and mountains of Southern Norway one sometimes stumble upon peculiar stone-settings, like the pictured one (top) at Trekongane (i.e. ’the tree kings’, named after three colossal fir trees) in Tveit, Kristiansand, close to where I live. The structure at Trekongane is rectangular, c. 1x2 m. It consists of one layer of head-sized stones placed directly om the naked, mountain surface. Similar stone structures are pretty common in hills and mountain areas. They are often referred to as ’likkviler’, meaning literally ’resting places for corpses’. The idea is that coffins were placed in the ’likkviler’ when people who were carrying dead bodies to the churchyard from far-away farms needed to rest.

Some of the ”likkviler” are U-shaped. According to oral tradition, the ’opening’ was always facing in the direction of the churchyard, and not of the home farm. This was to make sure that the restless dead were not able to ’go home’.

Often the ’likkviler’ are found near old trails and roads. However, the one at Trekongane isn’t, and I know of several others which seem to have no relation whatsoever to systems of communication. I literally stumbled upon it a couple of years ago, while searching for the famous ’tree kings’.

These monuments are indeed enigmatic. We don’t know how old they are, nor why they were built. And of course they are notoriously hard to date, since there is no cultural layer between the stones and the underground.This they have in common with an impressing group of monuments that seems to be limited to mountain areas in Telemark, Agder and Rogaland. Consisting of often long rows of erected stones (bottom picture, courtesy of my co-worker Torfinn Hageland), the so-called ’brudler’ are as engimatic as the ’likkviler’. The word itself is a dialectic term meaning ’wedding procession’. Supposedly, when people in olden days got a bride from beyond the mountains, they put up a ’brudle’. Often the ’brudle’ has a couple of bigger stones, allegedly symbolising the bride and groom, while the lesser stones are thought to symbolise the number of people (alternatively: horses) in the procession.

There are a whole number of cases where several ’brudler’ and ’likkviler’ are clustered together. Often singular erected stones, called pikksteiner (literally: ’prick stones’) are found, too.

In one case, at Prestvorrheia in Åseral, Vest-Agder, a number of cup marks are located near a ’brudle’. Usually dating to the Bronze or Early Iron Age in Scandinavia, the cup marks at Prestvorrheia suggest that at least some of the engimatic stone structures could be prehistoric.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…