Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra september, 2006

Med D/S Lyngdal til Spangereid i 1870-årene

Da jeg nylig gikk gjennom Nils O. Føreids etterlatte papirer, som beror i Statsarkivet her i Kristiansand, kom jeg over en tilsynelatende uttrykt beretning fra en reise Føreid gjorde til Spangereid en gang i 1870-årene.

Bonden og agronomen Nils Olsen Føreid (1835-1900) fra Tveit i nåværende Kristiansand kommune var en ivrig oldtidsgransker. Han startet sin samlervirksomhet alt i slutten av 1850-årene. Noe av det mangslungne stoffet han samlet inn om funn, fornminner og folketradisjon fra sin hjembygd, finnes på Statsarkivet. Annet er bare tilgjengelig for dem som tar seg bryet med å bla gjennom årganger av Fædrelandsvennen og andre Kristiansandsaviser fra 1880- og 1890-årene. Noe, men ikke mye av dette stoffet er brukt av senere forfattere.

Nils Olsen Føreid var en original personlighet, og ”han veidde aldri sine ord på gullvekt, det var det samme hvem han talte med. Frittalende og uredd var han med stor lese- og granskerlyst. Det var helst vinterkveldene han ofret sin tid til dette arb…

Fortiden er ikke (bare) et fremmed land

Det har vært hevdet at fortiden er et fremmed land – et eget univers, så forskjellig fra vårt eget at vi vanskelig kan si noe sikkert om hvordan det var å leve og virke der. Og det er sant at hverdagen til folk flest i Hidra har forandret seg drastisk i løpet av to, tre generasjoner – kan hende har endringene de siste femti årene vært større, raskere og mer omfattende enn noen gang tidligere i Hidras historie.

Gamle Hidra herred er borte. Med dagens kommunikasjonsmønstre i mente, er det ikke en gang gitt at Hidrøyna fra gammelt av hørte «naturlig» sammen med gårdene på fastlandet vest for Flekkefjord og i Åna-Sira.

Den gang bandt sjøen folk sammen, og bønder og fiskere fra hele dette kystriket sognet til den vesle kirken i Kjerkehavn. I dag er det heller byen – Flekkefjord – enten det nå er som arbeidssted eller som handelssentrum, som utgjør fellesnevneren for dem som bor i det tidligere Hidra herred. Det bor heller ikke like mange i Hidra som for en del år tilbake. På mange gårdsbruk …

Kvellandsloftet og dendrokronologi

Kvellandsloftet i Lyngdal er noe for seg selv. Ikke bare er det uvanlig med loftsbygninger så langt nede i dalen som her. Nei, i motsetning til loftene som tidligere fantes i Hægebostad og Eiken, og som var bygd av furutømmer, er Kvellandsloftet i sin helhet bygd av eik. Og loftsbygningen på Kvelland er bokstavelig talt sagnomsust. I flere bygder på Sørlandet finnes det sagntradisjon om hvordan bygdefolket overlevde Svartedauen midt i 1300-årene. I Lyngdal heter det seg at alle døde i pesten, bortsett fra én kvinne og én mann. De to skal ha slått seg ned i en loftsbygning på Kvelland. Tradisjonen om at Kvellandsloftet er oppført i tiden før Svartedauen, er gammel. Allerede arkeologen Nicolay Nicolaysen hørte det da han var i dalen i 1871.

Nå i år - etter gjentatte forsøk gjennom 15 år – ble Kvellandsloftet endelig datert. Det viser seg at bygningen er oppført i 1690-årene en gang.

10 tidligere uttatte prøver av eik fra Kvellandsloftet har blitt undersøkt av eksperter ved det danske nasj…

Hedemarkens amt

HEDEMARKENS AMT.I amtet blev, uden at stedet vides, funden før 1829 en sax og en kniv, begge af jern, den sidste med træskaft og messingholk og af samme form som den foran side 13 om­talte, samt et jernsverd med indlagte slyngforsiringer af kobber (C 255-257).VINGER p., Vinger s. I sognet blev 1833 funden en klokke, 7 tommer lang og i aabningen 1 ¾ bred, af et udhamret stykke jern, saaledes at derfra udgaar den krog, hvori kolven hænger (C 557).EIDSKOG p., Vestmarken s. Paa Randbøl skal endnu for nogle aar siden have været levninger af kirke, formodentlig den samme, som var viet 3 Marts til Olaf og nævnes 1225 i sagaerne. I dens regnskab for 1625 omtales den med sval, og har vel derfor været en stavekirke. Vestenfor kirken stod i begynnelsen af 15de hundredaar et stort kors, sat til erindring om Olaf den hellige, fordi han havde hvilet der; dette kors blev ifølge biskop Eysteins brev af 18/2 1394 igjen opsat, og derover bygget et lidet bønnehus til brug for pilegrime, med alter og dør…