Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2005

Reiste kors fra middelalder og tidlig-moderne tid i Skandinavia - en oversikt

Frittstående kors av stein eller tre forekommer over store deler av Europa, og til ulike tider. Den norske diskursen om først og fremst steinkorsene har - etter min mening - en god stund vært hemmet av en noe éndimensjonal oppfatning av at disse skal henføres til 900- og 1000-årene og skyldes vestlig (les anglo-irsk) innflytelse.
Jeg tror det er viktige poenger ved denne oppfatningen, som jo selvsagt skyldes nå avdøde biskop Fridtjov Birkeli. Men fokuset i hans bok, Norske steinkors i tidlig middelalder, er nokså ensidig vestlandsk og nokså ensidig orientert mot De britiske øyer. En del av høykorsene i stein på Vestlandet tilhører unektelig denne perioden - det viser runeinnskriftene på flere av dem, og her kan vi godt ha å gjøre med insulær påvirkning, kanskje gjennom slike misjonsforsøk som de senere sagaene forteller om.
Men Birkeli overdriver såvidt jeg kan forstå samhørigheten mellom høykorsene og flertallet av norske steinkors, som er heller små og anonyme sammenlignet med høyko…

Et langhus i Lyngdal i 1871

Da antikvar Nic. Nicolaysen i 1871 var i Lyngdal i Vest-Agder for å undersøke gravhauger, benyttet han anledningen til å studere tre bygninger i gamletunet på Vestre Rom. Han oppfattet disse bygningene som de eldste i området, og som de eneste ”der vise bygdens gamle bygningsskik og husindretning”. I Fortidsminneforenings årsberetning for 1871 gir Nicolaysen en bygningsarkeologisk beskrivelse av bygningene på Vestre Rom. Det dreier seg om et langhus eller, rettere, ei lån med tre hus plassert tett sammen, gavl mot gavl. Beskrivelsen er interessant fordi den bidrar til å tette lakunen mellom den forhistoriske langhustradisjonen og skikken med sammenbygde hus i nyere tid, som i Vest-Agder først og fremst kjennes fra Lista og innlandsbygdene i Flekkefjord og Sirdal.

Det eldste sikre eksemplet på ei lån i Vest-Agder jeg har støtt på tidligere, er fra Gyland (Flekkefjord) i 1743. Nicolaysen skriver imidlertid at den yngste av bygningene i låna på Vestre Rom, var bygd i slutten av 1600-åren…

Stovelandsfunnene

Det er ikke ofte at gjenstandsfunn fra ett og samme gravfelt lar oss få et så godt innblikk i jernalderenes kulturforbindelser, som på Stoveland i Mandal kommune, Vest-Agder. Majoriteten av funnene fra Stoveland fremkom ved Oluf Ryghs utgravninger på gården i 1878.

Gravfunnene viser oss en befolkning som stod i nær forbindelse med områder fra England i vest til Finland og Baltikum i øst. Og vi befinner oss i en periode flere hundre år før vikingtiden!

Agder - England
Ett av kvinnesmykkene fra Stoveland har en karakteristisk dekor med en ansiktsmaske mellom to gapende dyrekjefter. Samme motiv finner vi på en gjenstand fra Spangereid. Hva formen angår, har imidlertid Spangereidsmykket klare paralleller i Nottinghamshire i England.

Det viser seg at visse former for draktutstyr i folkevandringstid finnes på begge sider av Nordsjøen, i England og i Skandinavia – og bare der. Disse forbindelsene opptrer fra slutten av 400-tallet. Opprinnelsesstedet til den innflytelsen som bragte bl.a. hektespe…