29 mars 2005

En trelleborg i Rygge?

Finnes det en ringborg fra vikingtiden på Lyby i Rygge, Østfold? Spørsmålet er faktisk berettiget. Strekningen fra Rygge kirke til Værne kloster/Årefjorden er i utgangspunktet et uhyre interessant vikingtidsmiljø, et av landets mest spennende – den berømte gullsporen alene sier noe om det store potensialet som ligger her, sett fra et arkeologisk ståsted. Når jeg bringer nettopp en ringborg på banen, er anledningen imidlertid mer konkret enn som så: Det skyldes noen merkelig spor som arkeologen Ole Grøn observerte på Lyby i 2002.

Grøn, som på det tidspunktet arbeidet for NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning – arbeider med et prosjekt med satelittovervåkning av kulturminner i fullåkerlandskapet ved Oslofjorden. Rygge er forsøksområde i prosjektet, som også er støttet av Riksantikvaren og Norsk Romsenter. Fotografiene som blir benyttet for å finne kulturminner som skjuler seg under markoverflaten i dyrket mark i Rygge, er tatt av den sivile, amerikanske IKONOS-satellitten, som kretser rundt jorden i en høyde av 800 km. Bildene dekker et område på 11x11 kilometer.

Satellittbildene har en oppløsning helt ned i 1 meter. Bildene er digitale, men i stedet for å legge all informasjon ovenpå hverandre – slik som med et vanlig digitalt kamera – skilles lys med ulik bølgelengde ut i forskjellige lag. Det finnes også en termisk kanal som gjør det mulig å ”se” strukturer som ligger like under markoverflaten. En rekke ”nye” arkeologiske objekter har blitt påvist på dette viset i Rygge i løpet av de seneste årene. I området sør for Rygge kirke er det funnet spor etter et større, for lengst fjernet gravfelt, mens det på Gibsund blant annet er påvist spor etter gravhauger og forhistoriske hus. En foreløpig rapport fra prosjektet, som planlegges avsluttet i 2007, kan lastes ned fra Riksantikvarens websider (http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Publikasjoner/Utgitt_i_samarbeid_med_andre/). Rapporten – forfattet av O. Grøn og A. Loska i 2002 – har følgende tittel: Development of methods for satellite monitoring of cultural heritage sites. En rapport fra arbeidet i 2003 kan bestilles (gratis) fra Riksantikvaren: Locating invisible cultural heritage sites in agricultural fields. Evaluation of methods for satellite monitoring of cultural heritage sites (forfattet av O. Grøn, L. Aurdal, F. Christensen, H. Tømmervik og A. Loska).

Men det er de sporene Ole Grøn la merke til på Lyby, som først og fremst interesserer oss her.

”Ringen” på Lyby
I dyrket mark på Søndre Lyby tegnet det seg en nesten sirkelrund ”ring” som avgrenser et område med tverrmål på 140 meter. Selve ”ringen” er 12-13 meter bred. Muligens representerer ”ringen” restene av en jordvoll som etter hvert har blitt dyrket bort, eller – mindre sannsynlig – en gjenfylt ”vollgrav”.

Jordet det er snakk om, ble benyttet til kjøring med motorsykkel en periode omkring 1960, men det er et åpent spørsmål om det kan forklare strukturen som fremkommer på bildet.

Det finnes ingen tradisjon om noe slikt anlegg på gården. På flybilder – vi har ett fra 1948 og ett fra 1956 over området – er den ikke synlig. Kan hende har vi likevel et minne om ”ringen” i bruksnavnet Ringnes, som de to nærmeste gårdene på Lyby heter. Det navnet kan være noe slikt som 150 år gammelt.

Det kan være grunn til å minne om at det bare er en nærmere arkeologisk undersøkelse som kan avgjøre karakteren av ”ringen” på Lyby. Og det er av stor betydning for vikingtidsforskningen at en slik undersøkelse blir utført. For dersom anlegget på Lyby faktisk er gammelt, er det i grunnen bare én type monumenter fra Skandinavias historie som kan komme i betraktning.

Trelleborgene i Danmark
I 1934 søkte motorsyklistene i Slagelse om tillatelse til å benytte en ringformet voll et stykke utenfor byen som treningsbane. Det var under den arkeologiske undersøkelsen som ledsaget myndighetenes behandling av søknaden at det ble oppdaget at Trelleborg, som stedet ble kalt, faktisk var en borg – og at den kunne dateres til yngre vikingtid, slutten av 900-årene. Borgen hadde en ytre diameter på noe over 150 meter, og den ringformede vollen var ca. 20 m bred.

Oppdagelsen av Trelleborg revolusjonerte vikingtidsforskningen i Sør-Skandinavia. Det var ikke bare størrelsen som forundret forskerne. Vollen var nærmest sirkelrund, og de fire inngangene lå nesten nøyaktig i de fire himmelretningene. Veiene som førte gjennom portene og inn i det indre av borgen, delte det indre borgområdet inn i fire like store kvadranter, og i hver kvadrant lå fire store bygninger i firkantform. Alt i alt var Trelleborg et klart vitnesbyrd om en organisasjonsgrad som man inntil da ikke hadde forestilt seg i Skandinavia i vikingtid. Borgen ble snart satt i forbindelse med den tidlige danske kongemakten, og det har det i grunnen aldri vært satt spørsmålstegn ved. Borgene kan kun være kongelige anlegg – ”en stataktion, et led i en større plan,” for å sitere den danske arkeologen Poul Nørlund.

I årene som fulgte, kom flere lignende anlegg for dagen. På Jylland oppdaget man først Aggersborg, den så langt klart største av borgene, med 48 bygninger innenfor vollen, og siden Fyrkat, mens Nonnebakken på Fyn ble kjent noen år senere. I nyere tid har man blitt klar over to ringborger i det gamle danske landskapet Skåne også – i henholdsvis Trelleborg og Borgeby.

Mange har besøkt borganleggene i Fyrkat, Aggersborg og Trelleborg, som alle er mer eller mindre tilrettelagt for publikum. Da er det viktig å ikke glemme at de vollene som man i dag ser på disse stedene, er rekonstruerte. De opprinnelige vollene var gjennom århundrer pløyd nesten helt ned, slik at de fremstod som lave forhøyninger i åkerlandskapet.

En trelleborg på Lyby?
I Sør-Skandinavia finnes det også andre typer ringvoller eller –borger enn trelleborgene, og de ser i noen tilfeller ut til å være eldre enn vikingtid. Men det er bare sjelden at disse antatt eldre anleggene er sirkelrunde, og de få som faktisk er det (se nedenfor om den såkalte ”Ridebanen” i Viborg amt), er på langt nær så store som Trelleborg og lignende borger. En anleggstype som for så vidt kunne komme på tale, men som på grunn av den geografiske og kulturelle avstanden neppe gjør det, er imidlertid et antall ringborger fra yngre jernalder og vikingtid på De frisiske øyer.

Som nevnt, er strukturen på Lyby 140 m i ytre diameter. Den indre bredden skulle da være i størrelsesorden 114-116 m. Det er absolutt sammenlignbart med trelleborgene. Fyrkat og Nonnebakken er således begge 120 m i indre diameter, mens Trelleborg i Skåne er 125 m og Trelleborg i Slagelse 136 m. Bare Borgeby (150 m) og, særlig Aggersborg (240 m) er vesentlig større.

Når det gjelder den eventuelle vollens bredde, er den vanskelig å bestemme særlig nøyaktig uten en arkeologisk utgravning. Men i Lybys tilfelle ser det ut til at den mulige vollens bredde er noe slikt som 12-13 m. Av de undersøkte sør-skandinaviske anleggene har Aggersborg med 11 meter den smaleste vollen, mens vollen på Fyrkat – som altså er jevnstor med strukturen på Lyby – er 13 m.

På satellittbildet sees tilsynelatende flere strukturer på Lyby enn selve ringvollen. Disse strukturene befinner seg både innenfor og utenfor vollen, og man kan ikke se bort fra at det dreier seg om bygninger, slik som i flere av de danske trelleborgene. Men med hensyn til langhus plassert innenfor vollene, gir de sør-skandinaviske borgene et broget inntrykk. Således kjennes ikke bebyggelse innenfor vollen verken i Nonnebakken på Fyn eller i Trelleborg i Skåne.

”Ringen” på Lyby minner mer om borger av Trelleborg-typen enn om noen andre anleggstyper fra nordisk forhistorie. Men disse borgene knyttes av de fleste arkeologer altså til den sene vikingtidens danske kongemakt. Er en trelleborg i Rygge da forenlig med denne tanken? La oss se litt nærmere på hva vi mener å vite om disse borgene.

Harald Blåtann og trelleborgene
Det er for det første spørsmålet om hvilken tid borgene tilhører. Allerede har vi jo antydet yngre vikingtiden, dvs. 900-tallet. Men vi er i den heldige situasjonen at vi for to av borgenes vedkommende kan komme nærmere enn som så. Tømmer fra Trelleborg (Slagelse) er nemlig årringdatert til 980/981, og tilsvarende analyser fra Fyrkat viser at anlegget her er oppført i 980 (eller muligens noe tidligere). C14-dateringer fra de andre trelleborgene er ikke så eksakte, men kan godt stemme overens med tiden årene rundt 980. Funnene i borgene tyder ellers på at de bare har vært i bruk et fåtall år.

På det tidspunktet var Harald Gormsson eller Blåtann konge i Danmark. Så lenge man regner med at trelleborgene er kongelige anlegg, må det være Harald Blåtann som er ansvarlig. Det er den samme Harald som lot reise den berømte runesteinen i Jelling på Jylland, der det heter at han samlet hele Danmark og gjorde danene kristne. Harald regjerte fra 957/958 til 985, og kanskje skal vi se for oss at trelleborgene gikk av bruk da hans tid som konge var ute.

Det er flere teorier om hvorfor borgene ble oppført og hvilken funksjon de hadde. Men det må ha å gjøre med forhold knyttet til Harald Blåtanns styre. Den danske rikssamlingen, som Harald altså tar æren for på Jellingsteinen, var en konfliktfylt prosess. Harald var heller ikke alltid like populær, og i 985 ble han styrtet i et opprør ledet av sønnen, Svein Tjugeskjegg.

En sannsynlig tolkning av borgenes funksjon er derfor at de har tjent som faste støttepunkter rundt i riket, steder der kongen kunne plassere en fast garnison av trofaste menn. På gravplassen som hører til borgen i Fyrkat, er både barn, kvinner og menn gravlagte, så det må ha vært fast bosetning der. Plasseringen av trelleborgene er heller ikke tilfeldig. Fra Aggersborg kunne man kontrolle Limfjorden og Nord-Jylland, for eksempel.

Hva har så dette med Rygge å gjøre?

Jo, gjennom store deler av vikingtiden var distriktene rundt Oslofjorden dansk land. I 813 vet vi fra frankiske kilder at Vestfold ble regnet som en del av et dansk rike, og når Ottar fra Hålogaland krysser ytre Oslofjord 70 år senere, ser det ut fra den reisebeskrivelsen han gav til kong Alfred i England ut til at både Østfold og Vestfold på det tidspunktet hørte til ”Danmark”, som i den sammenhengen antagelig ikke er navnet på et rike, men helst betyr noe slikt som danenes grenseområde eller utkanten av danenes område. I perioder når ”daneveldet” har vært svekket, har en ekspanderende vestnorsk kongemakt kunnet gjøre seg gjeldende i Viken. Trolig skjedde det i første halvdel av 900-årene, for Harald Blåtann forkynner på runesteinen i Jelling – der han som nevnt forteller at han har samlet Danmark og gjort danene kristne – også at han har underlagt seg Norge.

Sagakilder tyder på at det danske styret var mer direkte i Oslofjordområdet enn ellers i Norge, der danekongen styrte ved hjelp av jarler. Det finnes flere mulige spor etter dette direkte styret i Viken – den gamle herredsinndelingen, som bare finnes her, er ett av dem. Og dersom Oslofjordområdet var en del av det danske riket i Harald Blåtanns tid, er det ingen åpenbar grunn til at ikke de samme kontrollbehovene skulle ha gjort seg gjeldende her som ellers i Danmark. Det er også dette som er bakgrunnen for at enkelte forskere tidligere har forsøkt å lokalisere trelleborger både i Oslo (Trælaberg) og i Tønsberg (Trelleborg), men her har man ikke hatt noe annet å gå ut fra enn stedsnavnene.

I Rygge er vi altså på litt tryggere grunn, selv om vi ikke kan være sikre før videre arkeologiske undersøkelser er utført. Teorien om en trelleborg på Lyby styrkes imidlertid av to andre forhold – det første er selve gårdsnavnet Lyby, og det andre et arkeologisk funn som nokså direkte kan knyttes til miljøet rundt det sene 900-tallets danske kongemakt. Jeg tenker på gullsporen fra Rød under Værne kloster. La oss se på navnet først.

Navnet Lyby
I den utvidete kirkebygda i Rygge må vi regne med at det har vært fast bosetning og jordbruk siden slutten av yngre steinalder. Da er det påfallende hvor få virkelig gamle navn man finner her oppe. Derimot opptrer det en rekke navn som helst tilhører vikingtid – navn som Nafstad, Urstad, Tøstad og Fløgstad. Dette navnemønsteret viser oss at det har funnet sted en omfattende omstrukturering av bebyggelsen i kirkebygda i vikingtid. Til disse navnene hører også Lyby.

Når vi første gang møter Lyby i skriftlige kilder, skrives navnet Lydeby. Oluf Rygh mente derfor at førsteleddet i navnet var lýðr eller ljóðr, som på gammelnorsk betyr folk, samlet folkemasse. Rygh kjente ikke til at dette ordet var sammensatt med by andre steder, men han nevnte eksempler med andre etterledd, slik som Lödöse ved Göteborg.

Ryghs tolkning av navnet har blitt stående:

”Sted, hvor Folk jevnlig samles; Stedets Brug som Thingsted, som Markedsplads eller paa anden lignendeMaade kunde da have givet Anledning til Navnet.”

Jeg tenker meg at det kan være en sammenheng mellom gårdsnavnet Lyby og den ringformede strukturen på gården. ”Sted hvor folk jevnlig samles” osv. er jo ingen upresis beskrivelse av de aktivitetene som må ha foregått i borganleggene. Dessuten finnes det to andre Lyby-bebyggelser i Skandinavia. Om den ene – den ligger i Skåne, noen kilometer øst for Lund – har jeg ikke noe spesielt å melde; så vidt jeg vet, utmerker den seg ikke på noen måte når det gjelder arkeologiske funn og fornminner. Ved den andre Lyby, i Viborg amt på Jylland, ligger det imidlertid en ringborg…

Den såkalte ”Ridebanen” er en mer eller mindre sirkulær ringvoll. Dateringen er usikker, men trolig tilhører anlegget yngre jernalder. Det som først og fremst skiller Ridebanen fra trelleborgene, er størrelsen. Ridebanen er ikke mer enn 47 meter i ytre diameter, og selve vollens bredde veksler mellom 2,5 og 4 meter. Ringborgen ved Lyby på Jylland ligger like ved et tidligere vadested over Hagensmølle Bæk, og det finnes et nett av hulveier i skrenten mellom Ridebanen og bekken, slik at mange har tenkt seg at borgen har vært et støttepunkt for kontroll av ferdselen.

Det danske så vel som det svenske Lyby-navnet blir forklart på samme måte som Lyby i Rygge. I det danske tilfellet er ringvollen Ridebanen en potensiell arkeologisk forklaring på det spesielle navnet. Det samme kan være tilfelle i Rygge. Kan hende burde man lete etter et borganlegg i Lyby i Skåne også?

Gullsporen fra Rød
Gullsporen fra Rød er det mest fornemme av alle gjenstandsfunn fra vikingtiden i Norge. Funnet ble gjort i to omganger, i 1872 og i 1917, og består av en spore, en smygestol (en remprydelse som har sittet på sporeremmen og skjult selve festespennen, som antagelig var av jern) og et remendebeslag (et beslag som har sittet ytterst på sporeremmen) framstilt av 22 karat gull.

Funnstedet var en liten dalsenkning øst for den vesle gården Rød under Værne kloster, bare ca. 800 meter fra Lyby. Sporen og remendebeslaget ble funnet over 100 meter fra hverandre. Kanskje er rideutstyret forsettelig plukket fra hverandre før nedleggingen. De fleste som har arbeidet med funnet, mener at det dreier seg om et skattefunn, men det kan ikke helt avvises at gjenstandene skriver seg fra en grav.

Den filigransornerte gullsporen fra Rød er uten paralleller i det norske vikingtidsmaterialet. A. W. Brøgger, som i sin tid publiserte gullsporen fra Rød, mente at den var utført i borrestil og tilhørte tiden omkring 900. Andre forskere har ment å se innflytelse fra den yngre jellingestilen, og har følgelig villet trekke funnet opp i tid.

Begge disse synspunktene er for så vidt riktige, men de griper ikke sakens kjerne hva dateringsspørsmålet angår. Sporen tilhører nemlig en liten og eksklusiv gruppe av filigransmykker utført i det som etter en praktfull gullskatt fra Hiddensee ved Rügen kalles hiddenseestil. Og selv om denne kunstgruppen knytter an til borrestilen, viser de daterbare funnene at den tilhører andre halvdel av 900-årene.

Enkelte arkeologer har villet knytte sakene utført i hiddenseestil direkte til Harald Blåtann og hans nærmeste krets. Det som synes sikkert, er at stilen ble brukt av den øverste sørskandinaviske eliten i perioden. Det finnes også en klar kopling til trelleborgene. Ved en prøveundersøkelse ved ringborgen i Borgeby i Skåne for få år siden kom et gullsmedverksted fra yngre vikingtid for dagen. Gullsmeden hadde vært virksom i annen halvdel av 900-årene, og han hadde blant annet fremstilt smykker utført i hiddenseestil. Smykker og verkstedavfall i samme stil er videre funnet i Fyrkat, på Nonnebakken og i Trelleborg (Slagelse), og i tidlige byer som Hedeby, Sigtuna og Kaupang, der kongemaktens nærvær er uomtvistelig.

Gullsporen fra Rød synes med andre ord å tilhøre samme periode som de sørskandinaviske trelleborgene, og den kan høyst sannsynlig knyttes til Jellingkongenes nærmeste krets. Det finnes videre en direkte kopling mellom trelleborgene og en stor del av de funnene som stilmessig kan sammenlignes med sporen. Isolert sett, gjør disse forholdene gullsporen fra Rød til det sikreste arkeologiske sporet vi har etter det sene 900-tallets danske overherredømme i Viken. Det er rimelig å tenke seg at representanten for danekongen har sittet på Værne eller nabogården Huseby – som kanskje er identisk med sagahåndskriftet Fagrskinnas Odinssalr. Men det betyr også at det er naturlig å se etter andre spor etter dette kongelige nærværet i nærområdet til Værne/Huseby, og det er liten tvil om at en eventuell trelleborg på Lyby, ikke mer enn en drøy kilometer fra Værne kloster, ville passe godt inn i dette miljøet.

1 kommentar:

Kejo sa...

Se her: http://www.ryggehistorielag.no/publikasjoner/ryggiof4.htm