17 september 2005

Kureåsen – endelig en bygdeborg i tjukkeste Rygge!

Arkeologen Erling Johansen skrev i 1957 (i Rygge b. II) om de mange bygdeborgene fra jernalder i Østfold, og han stilte spørsmålet om ”hvor Ryggebøndene har hatt sine forsvarssteder”. Siden ingen borger på det tidspunktet var kjent i kommunen, kom Johansen til at det muligens ikke har vært egnede fjell her, selv om han tydelig mistrodde den ideen. Så, noen år etter at bygdeboka var skrevet, kom det likevel en bygdeborg for dagen – den lå helt nord i bygda, på et nes i Vansjø. Men siden har det ikke dukket opp flere borger. Det vil si inntil sommeren 2005, da Gunnar Haugen en lørdags formiddag dro en arkeolog og en lokalhistoriker med seg opp på et høydedrag vest for Kuregårdene. Der, nordøst i Kureåsen og med praktfull utsikt over Kuregårdene og fjorden, finnes en godt bevart borg – og det midt i tjukkeste Rygge!

Bygdeborgene ligger uten unntak på bratte, vanskelig tilgjengelige åser eller topper – det gjør både borgen på Kjellerød ved Vansjø og den ”nye” i Kureåsen. De naturlige adkomstene er sperret av murer, som i mange tilfeller må ha vært fundamenter for palisader av tre. Det siste viste seg å være tilfelle da Erling Johansen drev utgravninger på borgen Ravnefjellet på Hunn i Borge. Murrestene er ofte overgrodde og kan være vanskelige å finne.

Synlige murer
”Vår” borg ligger på en nord-sør-gående kolle. Store deler av muren som en gang har omgitt toppen av åsen, er utrast. Men i sør er den lett å få øye på. Den som ser godt etter, vil finne murrester på vestsiden også, og i det sørøstre hjørnet av borgplatået (altså området som murene har avgrenset) finnes en brønn. Inngangen kan se ut til å ha vært på nordvestsiden, der det er enklest å ta seg opp til toppen.

Kjetil Johansen har målt opp borgen etter at vi var på stedet sammen med kjentmann Gunnar Haugen. Etter hans mål er borgens lengde 113 meter. Største bredde er 55 meter. Borgplatået dekker et areal på litt over 4 mål. Borgen ved Vansjø har omtrent samme mål.

Det har vært militær aktivitet på kollen her også i langt senere tid. En bunker ble nedlagt for få år siden, og det finnes tydelige merker etter den. Såpass markant i topografien som borgåsen er, er det ikke til å undres over at den har blitt funnet tjenlig til militære formål i flere ulike perioder. Men bunkeren er altså borte nå. Det varer vel enda en del år før en blir kvitt den høyspentlinjen som går rett over borgen, selv om den er svært skjemmende.

To typer
Det kjennes rundt 80 borger pr. i dag i Østfold. Og år om annet dukker det opp flere. Særlig mange borger er det i storkommunene Fredrikstad og Sarpsborg. Dels skyldes nok det at registreringsaktiviteten har vært spesielt stor i Nedre Glommaregionen. Men dette er også områder som har vært folkerike og mektige i jernalderen.

Borgene dateres gjerne til romertid og folkevandringstid, dvs. århundrene mellom Kr. f. og 600 e. Kr., men det er grunn til å tro at mange av dem også har vært benyttet både før og siden. At de fleste borgene i Østfold har hatt en bruksfase i den nevnte perioden, er det likevel liten grunn til å tvile på.

Ser vi på den landskapsmessige plasseringen, er inntrykket at borgbyggerne har ettersøkt to ulike slags lokaliseringer:

1. Sentralt i gamle bosetningsområder.

2. Den andre gruppen av borger ser ut til å ligge mer perifert i forhold til den samtidige gårdsbebyggelsen, men ofte i nærheten av ferdselsleder til lands eller til vanns.

Storgården Kure
Kureborgen tilhører utvilsomt den første gruppen. En mindre andel av borgene i denne gruppen utmerker seg ved å omfatte svært store arealer. Disse store borgene har vist seg å kunne gå tilbake til førromersk jernalder og tidligere. Kureborgen er ikke en slik. Hovedmengden av mindre borger som ligger sentralt i gamle bosetningsområder, er ofte lokalisert i umiddelbar nærhet til jernalderens stormannsgårder. Har vi da lov til å oppfatte Kure som en slik?

Det finnes en del gravhauger på Kuregårdene, og flere skal det ha vært tidligere. Det er ingen tvil om at det har vært stor bosetning på gården alt omkring Kr. f. Et stykke vest for Kuregårdene ligger restene av det som har vært én av de største gravhaugene i bygda. Men vi mangler gravfunn som kan si noe nærmere om hva slags status de hadde i romertid og folkevandringstid, de som bodde her. Fra vikingtid har vi imidlertid funn som hever området innerst i Kurefjorden høyt over det jevne. Enda senere, i middelalderen, var Kure et av de største navnebolene i Østfold. I 1300- og 1400-årene bestod Kure av minst 7 gårder. I 1593 var det fem fullgårder på Kure. Det er grunn til å tro at denne storheten har røtter så langt tilbake som til vår tidsregnings begynnelse.

Farledsborger
”Utmarksborgene” ser delvis ut til å være anlagt på eller ved det vi lett oppfatter som mer perifere gårder som kan ha vært underlagt stormennene i sentralbygdene. Borgen på Kjellerød kan være et eksempel på det. Men det er beliggenheten ved Vansjø som er påfallende i dette tilfellet. I Østfold ser det ut til at svært mange borger er anlagt ved gamle ferdselsårer til lands eller vanns.

I Sarpsborg og delvis i Fredrikstad ligger borgene som ”brohoder” ved de eldre hovedferdselsårene inn til det viktige området rundt Tune kirke. På visse strekninger ligger borgene så tett at det kan ha vært mulig å signalisere ved hjelp av ildsignaler fra én borg til den neste. Ofte ligger de vetene som er kjent fra nyere tid, i kort avstand fra en borg.

Hvem brukte borgene?
Farledsborger som den på Kjellerød, kan altså tenkes å ha spilt en rolle knyttet til overvåkning av ferdsel. Det kan kanskje virke underlig at Vansjø skulle ha spilt en så viktig rolle for ferdselen i jernalderen, men det er det mye som tyder på at den har. Det behøver ikke å være tale om ferdsel til sjøs – i nyere tid var Vansjø-isen mye brukt til ferdsel vinterstid. Borger med tilsvarende plassering som den på Kjellerød, finnes også i Råde og i Våler. Vansjøs tilsynelatende store betydning tyder jo dessuten på at de man fryktet angrep fra, ikke hørte hjemme så svært langt borte – kanskje bare rett over vannet?

Det har vært foreslått at borgene har spilt en rolle i feider mellom lokale stormenn. Vansjø-borgene passer for så vidt inn i en slik forståelse.

Det samme kan være tilfellet med borger av ”Kure-typen”. Disse må jo ha hatt en funksjon knyttet til nærliggende bebyggelse. Men egentlige tilfluktsborger kan de ikke ha vært. Med murer og eventuelle pallisader må borgen i Kureåsen ha vært godt synlig nede fra slettelandet. Det var ikke et sted man forsøkte å skjule seg. Men det kan godt ha vært et sted stormannen og hans følge av væpnede menn søkte til for å få et best mulig strategisk utgangspunkt dersom det kom en overtallig fiend til gårds.

Ingen kommentarer: