08 november 2013

Hollenderne i Flekkerøy havn

En gang i tiden var Flekkerøy havn, det romslige bassenget mellom Flekkerøya og fastlandet, kjent blant sjøfolk på alle verdens hav. 1600-tallet var Nederlands gullalder, og hollenderne var herrer på havet og skapte et verdensrike. Men fra gammelt av var det den lukrative handelen på Østersjøen, og i noen grad også på Norge, som hadde vært basis for hollandsk makt. Og i denne trafikken spilte Flekkerøy havn en nøkkelrolle.

Så tidlig som i 1440-årene hadde kong Christoffer gitt nederlandske byer som Amsterdam, Zierikzee, Brielle, Horn og Schiedam handelsfrihet over hele Norge. Det var tømmerressursene som lokket hollenderne nordover, og snart var det sikreste vårtegn på Sørlandskysten at hollenderne kom «for at lades».

Mange nye vareslag kom til landsdelen gjennom kontakten med trelastkjøperne. I en håndbok for kjøpmenn finner vi gode råd og tips for den som vil handle i Flekkerøy og andre viktige havner på sørlandskysten. Her er oversikten over noen av de varene som det er lettest å få avsetning for: «Mye hvit, men mindre rød vin, brennevin og spansk vin, allslags sterk drikke, vineddik, fransk og portugisisk salt, allslags krydderier, sukker, ris, mandeler, rosiner, plommer og andre frukter, men ikke i for store mengder, bladtobakk i tynne ruller…»

Men Flekkerøy var ikke som andre havner på norskekysten for hollenderne. Det er bare å ta en kikk på 1500- og 1600-tallets hollandske sjøkart, så får man syn for segn. «VLECKER» står det med store bokstaver omtrent der vi ville forvente å finne Kristiansand på yngre kart. Topografien rundt Flekkerøy havn – Øster- og Vestergabet, Flekkerøya og karakteristiske seilmerker – er kraftig overdimensjonerte på de tidlige kartene. Flekkerøy havn var et sted hollenderne skulle og måtte finne veien til. Det kan være grunn til å spørre hvorfor det var slik, og svaret er enkelt: De hollandske skipene var pålagt å reise innom Flekkerøy, enten de nå kom fra Østersjøen eller fra andre norske havner.

Ved inngangen til Gullalderen var hollendernes revolusjonerende fløytskip i ferd med å erobre verdenshavene, mens vindmølleteknologien muliggjorde industriproduksjon i et omfang som verden ikke hadde sett maken til. Men baksiden av den voldsomme fremgangen som Nederland opplevde på alle fronter, var misunnelse, krig og sjørøveri. «Alle» ville ha en bit av kaken, og fra første stund av tok hollenderne sine forholdsregler for å beskytte sine egne skip mot pirater og andre farer. Konvoiering var et av tiltakene.

Første gang vi hører om Flekkerøy i den sammenhengen, er i 1596. Da beslutter generalstendene at det skal være forbudt for skip som deltar i handelen på Østersjøen og på Norge, å forlate Nederland alene. Minimum 30 skip i konvoi må man være, og flåten må være anført av to orlogsskip. Bestykkingen av orlogsskipene skal finansieres av deltagerne i konvoien. Videre skal alle skip samles i Flekkerøy havn før hjemreise, og de har ordre om å bli der inntil 30 av dem kan seile til Holland i konvoi. Gjennom denne beslutningen ble «Vlecker» gjort til hovedhavn for en tallrik hollandsk flåte. Men allerede 30 år før den tid beretter en kilde om «den vide berømte haffn Fleckeröen, vdi huilken naagle tusende skibe aff atskillige Nationer imellem aar oc dag sig der forsamler, oc med stor lyst, skiuden, trompet liud ved hundred oc flere tillige sig der fra igen ved Confoye til vnderskedelige orter oc steder begiffuer.»

Utover på 1600-tallet er Flekkerøy havn nesten like mye hollandsk som dansk-norsk. I forbindelse med den første av flere kriger mellom Nederland og England, gikk det i 1650-årene så langt at kong Fredrik 2. så seg nødt til å anlegge en festning inne i havnen, og denne fikk navnet Fredriksholm. Festningen ble anlagt for å hindre engelskmennene i å ta kontroll over Flekkerøy havn. Den engelske marinen hadde sett seg lei på at hollenderne hadde et fristed i «Vlecker»!

Ingen kommentarer: