Gå til hovedinnhold

Ny bok: Håkon jarl

Høsten 2013 foreligger bind 9 og 10 i serien Sagakongene - der ulike forfattere leverer korte  biografier om ti sentrale menn i den norske kongerekken. Serien er et samarbeid mellom forlagene Saga bok og Spartacus. Bind 9 er skrevet av undertegnede og har som hovedperson en figur som ifølge sagatradisjonen ikke var konge, nemlig Håkon jarl.

Ladejarlen Håkon Sigurdsson fremstår i de bevarte kildene i et eventyrets skjær. Han er prototypen på en vikinghersker – sterk og vakker, en ivrig forsvarer av tradisjonell religion og en stor kriger. Men jarlen som selv hadde seksten jarler under seg, er ikke uten mørkere sider, og det er disse som til slutt blir hans bane. Sagaene veksler mellom å kalle ham «den mektige» og «den onde».

I denne boken møter vi Håkon både som vikingleder og de facto konge i Norge på slutten av 900-tallet. Ved hjelp av så vel arkeologisk som skriftlig kildemateriale trekkes det opp et nytt bilde av ladejarlene som et herskerdynasti med egen makt og politiske ambisjoner, og som en konkurrent til de østnorske ynglingene. Den mektige Håkon jarl på Lade skildres ikke bare som viking, kvinnebedårer og riksstyrer, men også som statsbygger, bygrunnlegger og kulturell fornyer.

Frans-Arne Stylegar (f. 1969 i Moss) er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder. Han har skrevet en rekke bøker og fagartikler, samt i mange år vært en flittig bidragsyter til lokalhistoriske tidsskrifter og årbøker i landsdelen. Han bor i Birkenes.


Tittel: Håkon jarl
Forfatter: Frans-Arne Stylegar
Serie: Sagakongene 9
ISBN: 9788243005792
Innbundet
Pris: Kr. 229,-

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Fra arkivenes gjemmer

Det ble en usedvanlig besværlig reise for mannskapet på fregatten «de Vrouwe Johanna Geertruijda», som la ut fra Texel med den hollandske kolonien Surinam som mål, like før jul i det herrens år 1760. Om bord var 35 sjømenn og 19 soldater, og turen kom til å vare i halvannet år. Den 10. april 1762 var fem av mannskapet på skipet hos notar Jelmer de Bruijn i Amsterdam for å avlegge sin erklæring om hva som hadde skjedd, og gjorde rede for hvordan det kunne ha seg at så mange som 33 av besetningen på 54 mann «manglet» ved ankomsten.

Beretningen om den trøblete seilturen finnes sirlig innført i notarens protokoll, som er bevart i Amsterdams byarkiv – sammen med materialet etter en mengde andre av byens notarer. De eldste protokollene er fra slutten av 1500-tallet, de yngste fra tidlig 1900-tall, og notararkivene fyller hele 3000 hyllemeter. Notarene spilte en viktig rolle i datidens Amsterdam; til notaren gikk man hver gang en kontrakt skulle inngås, når man trengte en attest eller ta opp…