Gå til hovedinnhold

"Fantomtid"

I Klassekampen for lørdag 26. mai har Walid al-Kubaisi skrevet en tekst om den såkalte "kalendermyten", der han – uten snev av ironi eller kritisk distanse – refererer "teorien" om at 300 år av Europas historie er en myte iscenesatt av de tysk-romerske keiserne på 900-tallet. Men "teorien" om at vi egentlig lever i år 1710 e. Kr. er vrøvl av verste skuffe.

”Kalendermyten” er flaggskipet til en tysk systemanalytiker og tidligere bankansatt, Heribert Illig, som i senere år har skapt seg en karriere som historisk forfatter og forlegger. Han dekker et stort felt, og blant bøkene hans finner vi titler om både Kheopspyramiden og om Karl den store. Illig er dessuten utgiver av det "historiekritiske" tidsskriftet Zeitensprünge.

De 300 manglende årene benevner Illig "fantomtid". Han mener – i fullt alvor – at perioden fra 614 til 911 er en oppfinnelse, en myte. De ottonske keiserne trengte angivelig disse ekstra århundrene for å få plass til sin egen (oppfunne) ærefulle forhistorie, personifisert i keiser Karl den store, og for å demonisere muslimene.

For å argumentere for sitt syn, kombinerer Illig feil og fakta og moderne og antikverte tolkninger på kreativt vis, samtidig som han overser kilder som ikke passer med "teorien". Det er neppe en eneste faghistoriker eller –arkeolog som vil gå god for Illigs metode.

Det er selvsagt heller ikke slik at ikke det finnes kilder fra disse ”tapte” århundrene. Når det gjelder skriftlige kilder, varierer situasjonen fra region til region, men fra det kristne Egypt, fra det kristne Byzants, og fra flere deler av det kristne, post-romerske Europa finnes mange og varierende kilder.

Og naturvitenskapelige dateringsteknikker som dendrokronologi (årringsanalyse) og C-14 viser hver eneste dag at vi faktisk lever i 2007, ikke for 300 år siden.

Likeledes har man et vell av arkeologiske kilder fra hele Europa, foruten de innsiktene som numismatikk osv. kan gi. Nye utgravninger og nye kombinasjoner av kilder er i ferd med å gi oss et helt nytt bilde av de "mørke" århundrene – de er rett og slett i ferd med å bli litt mindre mørke. Dersom man vil vite mer om denne perioden, bør man gå andre steder enn til Heribert Illig. Chris Wickhams murstein av en bok, Framing the early middle ages fra 2005 er god og grundig, men tung, mens Richard Hodges Goodbye to the Vikings? fra 2006 er lettere tilgjengelig.

Walid al-Kubaisi skriver følgende: "Vi kan jo bare stole på det som ble skrevet etter 1450 e.Kr., det vil si etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten, som markerte begynnelsen på renessansen. Ellers er Europas historie en stygg eller pen fortelling". Dette er, med respekt å melde, tullball. Det minner meg om diskusjoner med postmodernister på Blindern for en del år tilbake, der enkelte nyfrelste var i tvil om hvorvidt det fantes farger i verden før man fikk fargefotografier og farge-tv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…