"Fantomtid"

I Klassekampen for lørdag 26. mai har Walid al-Kubaisi skrevet en tekst om den såkalte "kalendermyten", der han – uten snev av ironi eller kritisk distanse – refererer "teorien" om at 300 år av Europas historie er en myte iscenesatt av de tysk-romerske keiserne på 900-tallet. Men "teorien" om at vi egentlig lever i år 1710 e. Kr. er vrøvl av verste skuffe.

”Kalendermyten” er flaggskipet til en tysk systemanalytiker og tidligere bankansatt, Heribert Illig, som i senere år har skapt seg en karriere som historisk forfatter og forlegger. Han dekker et stort felt, og blant bøkene hans finner vi titler om både Kheopspyramiden og om Karl den store. Illig er dessuten utgiver av det "historiekritiske" tidsskriftet Zeitensprünge.

De 300 manglende årene benevner Illig "fantomtid". Han mener – i fullt alvor – at perioden fra 614 til 911 er en oppfinnelse, en myte. De ottonske keiserne trengte angivelig disse ekstra århundrene for å få plass til sin egen (oppfunne) ærefulle forhistorie, personifisert i keiser Karl den store, og for å demonisere muslimene.

For å argumentere for sitt syn, kombinerer Illig feil og fakta og moderne og antikverte tolkninger på kreativt vis, samtidig som han overser kilder som ikke passer med "teorien". Det er neppe en eneste faghistoriker eller –arkeolog som vil gå god for Illigs metode.

Det er selvsagt heller ikke slik at ikke det finnes kilder fra disse ”tapte” århundrene. Når det gjelder skriftlige kilder, varierer situasjonen fra region til region, men fra det kristne Egypt, fra det kristne Byzants, og fra flere deler av det kristne, post-romerske Europa finnes mange og varierende kilder.

Og naturvitenskapelige dateringsteknikker som dendrokronologi (årringsanalyse) og C-14 viser hver eneste dag at vi faktisk lever i 2007, ikke for 300 år siden.

Likeledes har man et vell av arkeologiske kilder fra hele Europa, foruten de innsiktene som numismatikk osv. kan gi. Nye utgravninger og nye kombinasjoner av kilder er i ferd med å gi oss et helt nytt bilde av de "mørke" århundrene – de er rett og slett i ferd med å bli litt mindre mørke. Dersom man vil vite mer om denne perioden, bør man gå andre steder enn til Heribert Illig. Chris Wickhams murstein av en bok, Framing the early middle ages fra 2005 er god og grundig, men tung, mens Richard Hodges Goodbye to the Vikings? fra 2006 er lettere tilgjengelig.

Walid al-Kubaisi skriver følgende: "Vi kan jo bare stole på det som ble skrevet etter 1450 e.Kr., det vil si etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten, som markerte begynnelsen på renessansen. Ellers er Europas historie en stygg eller pen fortelling". Dette er, med respekt å melde, tullball. Det minner meg om diskusjoner med postmodernister på Blindern for en del år tilbake, der enkelte nyfrelste var i tvil om hvorvidt det fantes farger i verden før man fikk fargefotografier og farge-tv.