29 oktober 2009

Hogganviksteinen - innskriften er tolket

Arbeidet med den oppsiktsvekkende runesteinen på Hogganvik i Mandal går videre. Runolog og professor James Knirk har i samarbeid med andre eksperter i dag offentliggjort den første tolkningen av innskriften som helhet.

Innskriften på Hogganviksteinen er Nordens nestlengste med eldre runer, og overgås bare av Tunesteinen fra Østfold. Hogganviksteinens innskrift består av 61 runetegn. Steinen og innskriften dateres til yngre romertid eller folkevandringstid, dvs. tiden mellom ca. 300 og 500 e. Kr.

Runesteinen kom for dagen i månedsskiftet september/oktober i år på gården Hogganvik like vest for Mandal, da Arnfinn og Henrik Henriksen ville flytte på en stein i hagen sin. Den godt bevarte innskriften befinner seg på den siden av steinen som lå ned mot bakken. James Knirk har arbeidet intensivt med tolkningen av innskriften siden han besøkte funnstedet for første gang få dager etter at steinen ble oppdaget. I tolkningen har han hatt bistand fra runologene Jonas Nordby og Terje Spurkland, samt professor i germansk filologi, Harald Bjorvand.

Den firedelte innskriften leses som følger:

a. [s]kelbaþewas s^tainaR aasrpkf
b. aarpaa inana naloR/naboR/(nawoR)
c. ek naudigastiR
d. ek erafaR

Professor Knirks oversettelse av hele innskriften lyder slik:


Skelba-þewaR’s [“Skjelvende-tjeners”] stein [=(grav-) minne].
[Bokstavmagi:] aaasrpkf aarpaa
Innenfor/innenifra ?navet/?novet [eller: ?nålen].
Jeg [=runeristeren] [heter] NaudigastiR [=”Nød-gjest”];
Jeg [kalles] Jerven.


Hogganviksteinen er altså reist til minne om en person som het Skelba-þewaR. Runemesteren NaudigastiR som ristet runene, forteller i innskriften at han også kalles Jerven (erafaR, gammelnorsk jerfr). En del av innskriften tolkes som bokstavmagi. Det er ikke uvanlig med slike gjentagelser i de eldste runeinnskriftene, og det er mulig at det ligger magiske forestillinger bak.

Skelba-þewaR
Som personnavn kan både Skelba-þewaR og NaudigastiR virke fremmede og vanskelige å forstå. Men det er ikke sikkert de skal tolkes bokstavelig. Tenk bare på mange av de norske navnene som brukes i dag. De har gjerne en opprinnelig betydning som vi kan forstå, men man går likevel ikke rundt i det daglige og tenker på Sigbjørn som "Seiers-bjørn" eller Hilde som "Strid". Leddet -þewaR i Skelba-þewaR kan forresten være "tjener" også i betydningen "håndgangen mann" (for å bruke en langt yngre betegnelse), og viser antagelig til et sosialt eller militært underordningsforhold.

Kanskje var Skelba en høvding som både Skelba-þewaR og NaudigastiR stod i et troskapsforhold til, kanskje var de hans menn? I det yngre gammelnorske språket finner vi dessuten i tillegg til ordet skjalfa (skjelve), også et ord skjalf. Sistnevnte er en betegnelse på et høysete i en stormannsgård, en hall. Kanskje er "høysete-tjener" derfor også en mulig tolkning av den gravlagtes navn. Leddet -gastiR/-gjest i NaudigastiR kan det også være rimelig å knytte til roller og symbolikk innenfor et hall-orientert stormannsmiljø i eldre jernalder.

"Innenifra navet"
Hva med den mystiske formuleringen "Innenfor/innenifra navet (hjulnavnet) eller novet (hjørnet på en laftebygning)"? Vi vet ikke. Én spennende mulighet er at "navet" kan være en omskrivning av runesteinens - eller gravens - plassering i midten av en hjulformet steinlegning. Runde steinlegninger med markerte "eiker" og et gravanlegg i midten er kjent i eldre jernalder, men det er ikke mange av dem.

Der står nå iallfall saken pr. i dag. Det har skjedd mye siden steinen ble oppdaget i månedsskiftet september/oktober. Vi får sette vår lit til at den planlagte utgravningen på funnstedet neste vår vil gi flere svar.

Les mer på Kulturhistorisk museums web.

Oppdatering:

Hogganviksteinen på P2s Museum lørdag 31. oktober og søndag 1. november! James Knirk, Harald Bjorvand og Jonas Nordby diskuterer runeinnskriften med Museums Øyvind Arntsen. Lørdag kl. 16.03 og søndag kl. 08.03. Flere podcasts med utdrag fra programmet og stoff som ikke er med i programmet, her: http://podkast.nrk.no/program/museum.rss.

3 kommentarer:

Atle Skarsten sa...

Veldig spennende!
Du nevner at det fins steinsettinger i Norge med "eiker", men ikke mange av dem. Jeg kjenner kun til Domsteinanen på Sola. Kjenner du til andre?

Anonym sa...

Det er flere slike steinsettinger i Finmark.

http://varanger.origo.no/-/bulletin/show/293247_steinsettinga-paa-tavla

Mvh/
Geir Odden

Anonym sa...

Lurte på om parkinsonisme fantes den gang også.. pga "Skjelvende tjener" :-)

Håper dere finner`n..og ting og tang..ved utgravningen.