Gå til hovedinnhold

Hogganviksteinen - innskriften er tolket

Arbeidet med den oppsiktsvekkende runesteinen på Hogganvik i Mandal går videre. Runolog og professor James Knirk har i samarbeid med andre eksperter i dag offentliggjort den første tolkningen av innskriften som helhet.

Innskriften på Hogganviksteinen er Nordens nestlengste med eldre runer, og overgås bare av Tunesteinen fra Østfold. Hogganviksteinens innskrift består av 61 runetegn. Steinen og innskriften dateres til yngre romertid eller folkevandringstid, dvs. tiden mellom ca. 300 og 500 e. Kr.

Runesteinen kom for dagen i månedsskiftet september/oktober i år på gården Hogganvik like vest for Mandal, da Arnfinn og Henrik Henriksen ville flytte på en stein i hagen sin. Den godt bevarte innskriften befinner seg på den siden av steinen som lå ned mot bakken. James Knirk har arbeidet intensivt med tolkningen av innskriften siden han besøkte funnstedet for første gang få dager etter at steinen ble oppdaget. I tolkningen har han hatt bistand fra runologene Jonas Nordby og Terje Spurkland, samt professor i germansk filologi, Harald Bjorvand.

Den firedelte innskriften leses som følger:

a. [s]kelbaþewas s^tainaR aasrpkf
b. aarpaa inana naloR/naboR/(nawoR)
c. ek naudigastiR
d. ek erafaR

Professor Knirks oversettelse av hele innskriften lyder slik:


Skelba-þewaR’s [“Skjelvende-tjeners”] stein [=(grav-) minne].
[Bokstavmagi:] aaasrpkf aarpaa
Innenfor/innenifra ?navet/?novet [eller: ?nålen].
Jeg [=runeristeren] [heter] NaudigastiR [=”Nød-gjest”];
Jeg [kalles] Jerven.


Hogganviksteinen er altså reist til minne om en person som het Skelba-þewaR. Runemesteren NaudigastiR som ristet runene, forteller i innskriften at han også kalles Jerven (erafaR, gammelnorsk jerfr). En del av innskriften tolkes som bokstavmagi. Det er ikke uvanlig med slike gjentagelser i de eldste runeinnskriftene, og det er mulig at det ligger magiske forestillinger bak.

Skelba-þewaR
Som personnavn kan både Skelba-þewaR og NaudigastiR virke fremmede og vanskelige å forstå. Men det er ikke sikkert de skal tolkes bokstavelig. Tenk bare på mange av de norske navnene som brukes i dag. De har gjerne en opprinnelig betydning som vi kan forstå, men man går likevel ikke rundt i det daglige og tenker på Sigbjørn som "Seiers-bjørn" eller Hilde som "Strid". Leddet -þewaR i Skelba-þewaR kan forresten være "tjener" også i betydningen "håndgangen mann" (for å bruke en langt yngre betegnelse), og viser antagelig til et sosialt eller militært underordningsforhold.

Kanskje var Skelba en høvding som både Skelba-þewaR og NaudigastiR stod i et troskapsforhold til, kanskje var de hans menn? I det yngre gammelnorske språket finner vi dessuten i tillegg til ordet skjalfa (skjelve), også et ord skjalf. Sistnevnte er en betegnelse på et høysete i en stormannsgård, en hall. Kanskje er "høysete-tjener" derfor også en mulig tolkning av den gravlagtes navn. Leddet -gastiR/-gjest i NaudigastiR kan det også være rimelig å knytte til roller og symbolikk innenfor et hall-orientert stormannsmiljø i eldre jernalder.

"Innenifra navet"
Hva med den mystiske formuleringen "Innenfor/innenifra navet (hjulnavnet) eller novet (hjørnet på en laftebygning)"? Vi vet ikke. Én spennende mulighet er at "navet" kan være en omskrivning av runesteinens - eller gravens - plassering i midten av en hjulformet steinlegning. Runde steinlegninger med markerte "eiker" og et gravanlegg i midten er kjent i eldre jernalder, men det er ikke mange av dem.

Der står nå iallfall saken pr. i dag. Det har skjedd mye siden steinen ble oppdaget i månedsskiftet september/oktober. Vi får sette vår lit til at den planlagte utgravningen på funnstedet neste vår vil gi flere svar.

Les mer på Kulturhistorisk museums web.

Oppdatering:

Hogganviksteinen på P2s Museum lørdag 31. oktober og søndag 1. november! James Knirk, Harald Bjorvand og Jonas Nordby diskuterer runeinnskriften med Museums Øyvind Arntsen. Lørdag kl. 16.03 og søndag kl. 08.03. Flere podcasts med utdrag fra programmet og stoff som ikke er med i programmet, her: http://podkast.nrk.no/program/museum.rss.

Kommentarer

Veldig spennende!
Du nevner at det fins steinsettinger i Norge med "eiker", men ikke mange av dem. Jeg kjenner kun til Domsteinanen på Sola. Kjenner du til andre?
Anonym sa…
Det er flere slike steinsettinger i Finmark.

http://varanger.origo.no/-/bulletin/show/293247_steinsettinga-paa-tavla

Mvh/
Geir Odden
Anonym sa…
Lurte på om parkinsonisme fantes den gang også.. pga "Skjelvende tjener" :-)

Håper dere finner`n..og ting og tang..ved utgravningen.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Fra arkivenes gjemmer

Det ble en usedvanlig besværlig reise for mannskapet på fregatten «de Vrouwe Johanna Geertruijda», som la ut fra Texel med den hollandske kolonien Surinam som mål, like før jul i det herrens år 1760. Om bord var 35 sjømenn og 19 soldater, og turen kom til å vare i halvannet år. Den 10. april 1762 var fem av mannskapet på skipet hos notar Jelmer de Bruijn i Amsterdam for å avlegge sin erklæring om hva som hadde skjedd, og gjorde rede for hvordan det kunne ha seg at så mange som 33 av besetningen på 54 mann «manglet» ved ankomsten.

Beretningen om den trøblete seilturen finnes sirlig innført i notarens protokoll, som er bevart i Amsterdams byarkiv – sammen med materialet etter en mengde andre av byens notarer. De eldste protokollene er fra slutten av 1500-tallet, de yngste fra tidlig 1900-tall, og notararkivene fyller hele 3000 hyllemeter. Notarene spilte en viktig rolle i datidens Amsterdam; til notaren gikk man hver gang en kontrakt skulle inngås, når man trengte en attest eller ta opp…