Gå til hovedinnhold

Runesteinen - flere bilder

Kommentarer

Hyssingen sa…
Tomas i Brasil følger også spent med.(Må ikke tas alvorlig)men nu er jo problemet løst ifølge de 15"comments".Det er soleklart at den farende(mot nord) "tyskeren eller utvandreren" som kommer tilbake og som fulgte "veien""stien" kom til Hogganvik da han var i stor nød.Der ble han godt mottatt av høvdingen,og ansatt som "tjener""håndgang" ved høvdingsetet.Han var en storeter."vielfresser" på tysk for jerv.Jerven,det mørke mårdyret med bustet hale ,ble i gammel overtro sett på som et mystisk dyr.(Mannen hadde kanskje mye hår på kroppen) I alle fall virket han mystisk.(ref. de mystiske runene,som han brukte til å "arve" gården med da høvdingen døde)Navnet "Jerven" og "besvergelsene" var hemmelige og måtte ikke sees,derfor ble steinen lagt ned ovenpå graven med mya gravgods. Gull ? Som er der enda da mannen ikke klarte å løfte vekk den 500 Kg store steinen alene.Om ikke alt stemmer,går det an å drømme ...... mvh Tomas.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…