Frans-Arne H. Stylegar er arkeolog, kulturhistoriker og skribent.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Haugbrott og verdige hedninger
Illustrasjon: Arkikon «Haugbrott» – praksisen med å bryte seg inn i gamle gravhauger for å hente ut spesielle gjenstander og levninger – har...
-
Mens fagdebatten om Halvdanshaugen på Stein har pågått en stund, har det arkeologiske vikingtidsmaterialet fra Ringerike sjelden vært gjenst...
-
Den berømte vikingen Rane «den vidfarne» var Olav Haraldssons fosterfar og våpenbror, og den som tok med den da tolvårige Olav på hans før... -
13. juni 1848 var en skjellsettende dato på gården Dåreid i Spind, Farsund kommune. Denne dagen for over 150 år siden var det utskiftning på...
1 kommentar:
Tomas i Brasil følger også spent med.(Må ikke tas alvorlig)men nu er jo problemet løst ifølge de 15"comments".Det er soleklart at den farende(mot nord) "tyskeren eller utvandreren" som kommer tilbake og som fulgte "veien""stien" kom til Hogganvik da han var i stor nød.Der ble han godt mottatt av høvdingen,og ansatt som "tjener""håndgang" ved høvdingsetet.Han var en storeter."vielfresser" på tysk for jerv.Jerven,det mørke mårdyret med bustet hale ,ble i gammel overtro sett på som et mystisk dyr.(Mannen hadde kanskje mye hår på kroppen) I alle fall virket han mystisk.(ref. de mystiske runene,som han brukte til å "arve" gården med da høvdingen døde)Navnet "Jerven" og "besvergelsene" var hemmelige og måtte ikke sees,derfor ble steinen lagt ned ovenpå graven med mya gravgods. Gull ? Som er der enda da mannen ikke klarte å løfte vekk den 500 Kg store steinen alene.Om ikke alt stemmer,går det an å drømme ...... mvh Tomas.
Legg inn en kommentar