Gå til hovedinnhold

Runesteinen - flere bilder

Kommentarer

Hyssingen sa…
Tomas i Brasil følger også spent med.(Må ikke tas alvorlig)men nu er jo problemet løst ifølge de 15"comments".Det er soleklart at den farende(mot nord) "tyskeren eller utvandreren" som kommer tilbake og som fulgte "veien""stien" kom til Hogganvik da han var i stor nød.Der ble han godt mottatt av høvdingen,og ansatt som "tjener""håndgang" ved høvdingsetet.Han var en storeter."vielfresser" på tysk for jerv.Jerven,det mørke mårdyret med bustet hale ,ble i gammel overtro sett på som et mystisk dyr.(Mannen hadde kanskje mye hår på kroppen) I alle fall virket han mystisk.(ref. de mystiske runene,som han brukte til å "arve" gården med da høvdingen døde)Navnet "Jerven" og "besvergelsene" var hemmelige og måtte ikke sees,derfor ble steinen lagt ned ovenpå graven med mya gravgods. Gull ? Som er der enda da mannen ikke klarte å løfte vekk den 500 Kg store steinen alene.Om ikke alt stemmer,går det an å drømme ...... mvh Tomas.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

"Ismannen" gir slipp på sine hemmeligheter

Det er snart seksten år siden ”ismannen Ötzi” dukket opp av isen i Alpene, i grensetraktene mellom Østerrike og Italia. Den gang oppfattet, i 1991, oppfattet man funnet som et heldig resultat av en usedvanlig varm sommer – mens det nå er mer rimelig å se det som et resultat av mer varige klimaendringer. Etter en del diskusjon mellom de to landene ble den 5300 år gamle kroppen til slutt plassert på museum i Bolzano i italiens Sør-Tyrol. I årene som har gått siden ismannen ble blottlagt, bokstavelig talt med hud og hår, har det blitt utført en rekke forskjellige analyser, og ”Ötzi” har måttet gi slipp på stadig nye hemmeligheter.

Det dreier seg om et av de mest oppsiktsvekkende arkeologiske funn gjennom den siste mannsalderen. Et så spektakulært funn kan ikke unngå å bli omspunnet av myter. Enkelte tror for eksempel at det er knyttet en forbannelse til liket, og det sies at syv av de personene som har arbeidet med funnet, er døde, flere av dem ”på mystisk vis”. Men også vitenskapen har l…