19 oktober 2004

Stedsnavn i det maritime kulturlandskapet

Ved inngangen til 1990-årene viste arkeologen Aksel Christophersen at en systematisk studie av stedsnavn-elementer som kaupang, bjark-, la-/lahelle og torg kan gi oss kunnskap om tidlige havner og anløpsplasser som ikke ellers er kjent gjennom historiske eller arkeologiske kilder (Christophersen 1991, jf. Grieg 1972; Schmidt 2000). Men en systematisk gjennomgang av de navnetypene som er knyttet til tidlig maritim kultur, dvs. navn som betegner gamle havner og farleder, krigshavner, seilsperringer osv., er fremdeles ikke foretatt.

En rekke mer begrensede undersøkelser er utført gjennom årene (f. eks. Brekke 1946; Grønnevik 1953; Hallaråker et al. 1989; Hovda 1944; Håland 1950; Rødland 1942; Slyngstad 1951; Særheim 1978; Toft 1998; Uppstad 1993; Vassbotn 1969). Men med unntak av noen mindre studier som primært tar for seg toponymiske aspekter ved jakt og fiske (f. eks. Hovda 1961, 1971; Myrvang 1978), har undersøkelser som omhandler stedsnavnene som et viktig aspekt ved det tidlige maritime kulturlandskapet som helhet, uteblitt – selv om iallfall ett slikt prosjekt nå er igangsatt, knyttet til Avaldsnes på Karmøy (Elvestad & Opedal red. 2001).

Nyere dansk forskning, eksemplisert ved Atlas over Fyns kyst i jernalder, vikingetid og middelalder, har på en overbevisende måte vist stedsnavnenes potensiale og betydning for studiet av det maritime kulturlandskapet (Binderup m. fl. 1996; Holmberg 1991; Holmberg & Skamby Madsen 1998). I Sverige har bl. a. Christer Westerdahl (1989) og Ingemar Olsson (1972) trukket veksler på det toponymiske materialet i maritime studier (se også Carlsson 2000).

Vi har samlet flere enn 800 navn fra norskekysten (appendiks). Blant disse er et hundretall bare fra Vest-Agder, som er den eneste regionen der vi mer eller mindre systematisk har utnyttet lokale samlinger av stedsnavn, samt utskiftningsbilag osv. For øvrig er brorparten av materialet ekstrahert fra Økonomisk kartverk. Av de åtte navnene i Vest-Agder som ser ut til å inneholde leddet snekke, er det bare ett som opptrer på Økonomisk kartverk. Et lignende mønster kan trolig forventes også i andre distrikter.

De idéene og tolkningene som fremsettes i artikkelen, er uten tvil foreløpige og ufullstendige. De filologiske sidene ved materialet vil ikke bli vurdert i detalj. Som Christer Westerdahl har påpekt, er “maritimarkeologens uppgift (…) att registrera ortnamnen och företa en preliminär filtrering, även om ett moment av tolkning inte kan undvikas. Alldeles särskilt bör namnmiljön och dess bakgrund i lokala förhållanden studeras, för att ge vägledning till en trolig tolkning. Resten är den professionelle ortnamnsforskarens fält” (1989:61).

I artikkelens første del blir ulike typer av stedsnavn diskutert på et mer generelt nivå. I del to presenteres fem eksempler fra Vest-Agder og Hordaland. Fokuset ligger på termer som kan knyttes til maritim aktivitet på et nivå over den enkelte gård, og en sentral idé i artikkelen er at slike navn i hovedsak er knyttet til det vi kan kalle maritime sentralplasser eller maktsentra.
Nausttuften på Havn i Kvam i Hordaland – et klassisk eksempel
I en studie offentliggjort så tidlig som i 1917, tar Edvard Bull (d.e.) for seg en del vestlandske stornausttufter av middelaldersk type. Han spør seg om det er mulig å sette disse tuftene i forbindelse med den leidangsordningen som kjennes fra skriftlige kilder (Bull 1917).

I den forbindelse peker han på nausttuften på Havn i Kvam i Hordaland, der stedsnavnet Skipreideteigen også opptrer. Bull mener at gården Havn må ha vært sentrum i Havn skipreide (ibid.), selv om stedet ikke ser ut til å ha hatt kirke i middelalderen (ifølge Gulatingsloven skulle leidangsskipenes seil oppbevares i kirkene).

Det er verdt å merke seg at selve gårdsnavnet i dette tilfellet taler sitt klare språk om havnefunksjoner, og at nausttuften går under navnet Skipartufti.

Stedsnavn som vitner om større fartøystyper
En rekke tidlige fartøysbetegnelser kjennes fra skriftlige kilder. I skaldediktningen fra 900- og 1000-årene betegner skeid i mange tilfeller vikingtidens lange og smale krigsskip, mens det i de senere sagaene er tale om buza, dreki eller snekkja når lange og brede krigsskip menes, mens betegnelsen skuta nå brukes om lange, men smale fartøyer (Malmros 1985:94-107). Handelsskip har egne betegnelser (knarr, byrdingr osv.). Det ser ut til at ordet knarr endrer meningsinnhold fra å være en betegnelse for krigsskip til å betegne handelsskip, og at denne overgangen kan ha foregått alt i 1000-årene (Malmros 1985:103; cf. Bill 1997; Falk 1995; see also Christensen 1985; Nedkvitne 1985; Paasche & Rytter 1998).

Fartøysbetegnelser ser ut til å opptre nokså hyppig i det toponymiske materialet i Sør- og Vest-Norge, med nærmere 100 forekomster bare i Vest-Agder (eksempler 1-3, kart 1 og 2). Mens navn sammensatt med snekke-, knarr-, skute- og skip- synes relativt utbredt, er sammensetninger med skeið-, busse- og drekja- tilsynelatende få. Navnene er i de fleste tilfelle sammensetninger av fartøysbetegnelser og ord som beskriver topografiske elementer (-vik, -nes osv.). Noen av navnene inneholder leddet –hamn eller –havn, og i de tilfellene er det grunn til å tro at vi har å gjøre med mer sikre havnelokaliteter. Ledd som –vik og –nes kan også vise til landingsplasser eller i det minste lokaliteter frekventert av fartøyer av den aktuelle typen. Med utgangspunkt i svensk materiale skiller Westerdahl ut tre distinkte kronologiske lag av navn sammensatt med fartøysbetegnelser, med skeið som den eldste, fulgt av snekke og skip (Westerdahl i trykk). Det vil være interessant å undersøke om den samme kronologiske inndelingen er relevant også for det norske toponymiske materialet.
Stedsnavn som indikerer oppbevaring av større fartøyer
Naust er viktige elementer i kulturlandskapet på norskekysten fra Vest-Agder og nordover (Molaug 1985:217ff.). Det er flere navnetyper som kan tenkes å indikere slike strukturer. Det usammensatte Naust og sammensetninger av typen Naustdal er selvforklarende. Nils Hallan har i en studie vist at en del av disse navnene er gårdsnavn som kan gå tilbake til vikingtid, mens marknavn sammensatt med naust- trolig tilhører nyere tid (Hallan 1978). I flere tilfeller er Naust og Naustdal navn på gårder som må oppfattes som sentrale innenfor sine bosetningsrom. Det gjelder f. eks. Naustdal i Naustdal og Naustdal i Eid, begge i Sogn og Fjordane, som av Bull tolkes som lokaliteter med leidangsnaust (Bull 1920:121, note 3). Når det gjelder Naustdal i Nordfjord, er gården omtalt i sagalitteratur fra 1200-tallet (Hallan 1978:90).

Vi har muligens for oss en annen direkte indikasjon på forekomsten av naust i de tilfellene fartøysbetegnelser opptrer i sammensetninger med –tuft (se eksempel 4). Det samme kan gjelde de tilfeller der betegnelser for større fartøyer er sammensatt med –stø.

Stedsnavn som forteller om leidangsordningen
To typer av stedsnavn har tradisjonelt vært satt i forbindelse med leidangsordningen. Det dreier seg for det første om den lille gruppen av skipreide-navn, blant dem Skipreideteigen på Havn i Kvam. Et annet eksempel kjennes fra Ve i Tveit i Vest-Agder, der navnet Skibereid eller Skibereis muligens indikerer en samlingsplass for Ve skipreide (Bull 1920:133, note 1). Et stykke opp i Topdalselven ligger gården Knarestad (også benevnt Knarestø i eldre kilder), hvis navn kan ha sammenheng med oppbevaring av leidangskipet, dersom knarr i dette tilfellet skal forstås som betegnelse på et krigsskip. Ytterligere ett eksempel finnes i nåværende Risør kommune i Aust-Agder i form av teignavnet Skibrei (Masdalen 1998). Det fjerde eksemplet, Skipreidetufti på Augastad i Kvam i Hardanger, behandles nærmere nedenfor.

Den andre navnetypen består av sammensetninger med her-, som ser ut til å ha (sjø-)militære konnotasjoner, selv om en direkte forbindelse med leidangsordningen ikke kan forutsettes. Siden Magnus Olsens tid har det vært hevdet at dette navneleddet skal forstås som ‘flåte’ (Olsen 1915:57f.). Disse navnene opptrer oftest i formen Herøy. Bull forsøker å kople Herøy-lokalitetene med samlingssteder for leidangsflåten, mens han tolker det sjeldne navnet Hervik som samlingsplasser innenfor hver enkelt skipreide (Bull 1920:125, note 1). En systematisk analyse av disse navnene savnes. Dersom vi holder oss til Vest-Agder, ser det ut til at Herøy-lokalitene opptrer med mer eller mindre jevne intervaller på kysten fra Lindesnes og østover, men det er for mange av dem til at vi skal kunne oppfatte dem som samlingssteder for hele leidangsflåten. Kan hende er de samlingsplasser av lavere dignitet. Det kan også tenkes at noen av disse navnene og lokalitetene faktisk tilhører en tid forut for den tidlige middelalderens leidangsordning (jf. Lindkvist 1990). Christer Westerdahl har nylig diskutert de svenske Kungshamn- og Kungsvik-navnene i en slik sammenheng.

Tre eksempler: Maritime stedsnavn som indikatorer for kystens maktsentra i sen forhistorisk tid
Vi presenterer tre eksempler, samtlige fra Vest-Agder, for å illustrere stedsnavnenes potensiale for studiet av maritime sentra i sen forhistorisk og tidlig historisk tid (kart 1 og 2).

1. Hidra

Hidra er en større øy ved leden utenfor Flekkefjord. Arkeologiske vitnesbyrd understreker betydningen området omkring de middelalderlige havnene Kjerkehavn og Rasvåg har hatt alt i jernalderen. Her skal nevnes runesteinen fra Reistad (400-tallet e. Kr.) og et depotfunn fra Hæstad bestående av to halsringer i gull fra vikingtid (Eythorsson 1999; Stylegar & Vågen 2001). I påvente av større arkeologiske undersøkelser på øya, er det ellers stedsnavnene som klarest peker ut Hidra som et maktsenter i jernalderen. Trolig skal det bebyggelsesmessige senteret søkes et eller annet sted i området mellom Rasvåg og Kjerkehavn. Et antall lokaliserte skipsvrak fra senmiddelalderen vitner om at havnene på øya har spilt en viktig rolle også i senere perioder.

En del stedsnavn med maritime konnotasjoner finnes på Hidra, tilsynelatende konsentrert til området i og rundt Kjerkehavn, eller Habnen, som er navnet i dagligtalen. I kort avstand fra Habnen ligger Prestøyna, som tidligere ble kalt Narvigøyna eller Narvøyna. Navnet refererer muligvis til en lokalitet Narvig, dvs. Knarrevik, men noen slik lokalitet er ikke lenger kjent. Andre navn som ser ut til å inneholde fartøysbetegnelser, er Skibøyna og Skibevollen, foruten en del skute-navn, som selvsagt kan skrive seg fra en senere tid. I Rasvåg finnes en lokalitet Snikkersodden. Førsteleddet ser ut til å være yrkesbetegnelsen snekker, som ikke bør være egnet til å forundre i denne konteksten; i Rasvåg fantes reparasjonsverft for skip iallfall fra 1700-årene av. Men det kan heller ikke avvises at førsteleddet kommer av snekkja, og at den moderne uttalen og skrivemåten er påvirket av det faktum at snekke ikke finnes som fartøysbetegnelse i dette distriktet. Tilsvarende eksempler kjennes fra Danmark og Sverige (Ohlsson 1939).

Havnefunksjoner indikeres av et navn som Festervoll i Kjerkehavn (festr, ‘landtaug’). Videre kalles en del av Kjerkehavn for Kongshavn. Sundet utenfor Kjerkehavn går under navnet Krossundet; likeledes finnes en lokalitet inne i Kjerkehavn som kalles Krossen. Begge disse navnene kan tenkes å indikere at et steinkors av vestnorsk type en gang stod her, og kan hende tjente som havnekors (jf. Birkeli 1973; Westerdahl 1996), slik også muntlig tradisjon forteller (Stylegar & Vågen 2001).

Andre navn synes å hinte om førkristen kult. Det gjelder Ullerøyna og Ulland (om navnet Ullerøy, se NSL). De fleste stedsnavn sammensatt med gudenavnet Ull finnes på Agder, og dessuten på Sørøstlandet. Magnus Olsen knytter dyrkingen av Ull og Njord/Nerthus til kystaristokratiet (Olsen 1915, jf. Steinnes 1953).

Dersom vi leter i det toponymiske materialet etter et sentralt bosetningskompleks på Hidra omgitt av undergitte bosetninger, peker navnene Upsal og Kåda seg ut. Upsal kan betegne en sal eller hall-bygning, mens Kåda (av kotr, ‘hytte’) muligvis indikerer en underliggende bosetning, kan hende drevet av treller, slik den muntlige tradisjonen på øya hevder (Stylegar & Vågen 2001). Stefan Brink har nylig hevdet at stedsnavnundersøkelser kan gi et viktig bidrag når det gjelder å lokalisere sentralgårder med underliggende bosetninger (Brink 1999:424f.; cf. Olsen 1928). Han peker på at – iallfall hva Sverige angår – stedsnavn som indikerer bl. a. høvdingens hall, gårdene til undergitte, lunden der kultiske handlinger foregikk, smedens gård og tingstedet ser ut til å forekomme konsentrert til områder med en utstrekning på noen hundre meter. Et tilsvarende mønster tegner seg tilsynelatende på Hidra, der også teignavn som Tingbakkan, Lunden mv. finnes innenfor samme kompleks). Det synes ikke å være altfor dristig å foreslå at noen av de navnetypene som vi diskuterer i denne artikkelen, representerer maritime aspekter ved noen av jernalderens og den tidlige middelalderens sentralplasser.

2. Spangereid

Et stort antall rike arkeologiske funn og fornminner, blant annet en kanal anlagt over eidet i løpet av jernalderen, viser klart at en sentralplass av høy dignitet fantes i Spangereid i jernalder og vikingtid (Stylegar & Grimm under arbeid). Spangereid ligger i Lindesnes kommune, på og omkring det smale eidet som skiller Kjerkevågen i sør fra Lenesfjorden i nord.

Flere maritime stedsnavn kjennes fra Spangereid-komplekset, derav to snekke-navn. Det dreier seg om Snekkhammeren og Snekkestø. Snekkhammeren er navnet på en berghammer ned mot Kjerkevågen, og like ved finnes flere forhistoriske nausttufter. Snekkestø betegner en lokalitet der det befinner seg to store nausttufter fra middelalderen, den største er av den vestlandske leidangsnausttypen. I området finnes også et Knarrevik. Om havnefunksjoner forteller navnene Høllen i Lenesfjorden ved eidet og Ladbergan litt lenger inn i fjorden. I Ramslandsvågen har Norsk Sjøfartsmuseum registrert et vrak fra 1400-årene (Nævestad 1998). Navn som Draiet og Dragåsen indikerer trolig transport av fartøyer eller varer over Spangereidet (jf. Nymoen 1995, 1997). De mindre øygruppene Innvåre og Udvåre har antagelig -vær som siste ledd i navnene (NSL), og kanskje er navnene et minne om spesialiserte jakt- eller fiskebosetninger underlagt Spangereid-komplekset (jf. Stylegar 2000).

Et antall navn ser ut til å understreke den sosiale lagdelingen innenfor bosetningsdistriktet. Det dreier seg om en serie navn sammensatt med kong- og Trellnes, som kanskje indikerer nærværet av det laveste samfunnssjiktet, trellene.

Om hedensk kult forteller en gruppe navn som ser ut til å inneholde gudenavnet Njord, slik som i gårdsnavnet Njerve. Formene Niereueg (1598), Niervig (1594) og Nervig (1617) tyder på et sammensatt navn som kombinerer gudenavnet med sisteleddet –vik, altså Njords vik, selv om det ikke kan utelukkes at sisteleddet kan være avledet fra –ve i betydningen helligdom. Tolkningen av førsteleddet som gudenavnet styrkes av formen (Nei)rda(?)vedh i et ikke-trykt diplom fra 1467, samt av formen Nierdeuey som kjennes fra 1594. Stedsnavnene Nyresnes (1595: Niersnes) and Gjeråsen (1784: Nieråsen) kan også tenkes å inneholde gudenavnet, og det gjelder muligens også for Kong Nyrengs haug, som var navnet på en meget stor, nå fjernet gravhaug på gården Stokke. Allerede i 1915 pekte Magnus Olsen på at gudenavnet Njord i stedsnavn i mange tilfelle ser ut til å være knyttet til maktsentra i kystdistriktene i Vest-Norge (Olsen 1915, jf. 1928), som f. eks. i komplekset Njærheim/Nærland på Jæren, der for øvrig en gravhaug ble sagt av bøndene på Njærheim å tilhøre “kong Njåre” (Rønneseth 1973).

Hautun/Håtun er navnet på en forsvunnet gård sentralt plassert i Spangereid. Navnet kan sammen med arkeologiske spor tyde på at vi her har å gjøre med lokaliteten der høvdinggården innenfor Spangereid-komplekset er å søke (Stylegar & Grimm i trykk). Håtun kan tolkes som ‘det høye eller øvre tunet’, og det er i så fall et passende navn på stedet. Levninger av det som ser ut til å være en stor hall-bygning av jernaldertype ble registrert på Hautun i juni 2001. Det har vært gjort forsøkt på å kople denne lokaliteten og navnet til det Hátun som i Eddadiktene forekommer som én av de gårder som eies av den legendariske kong Helge Hundingsbane (Stylegar 1999; jf. Steinnes 1963).

3. Oddernes

Vårt tredje eksempel er hentet fra Oddernes i nåværende Kristiansand kommune. Oddernes romanske steinkirke er kjent for runesteinen fra vikingtid, hvis yngre innskrift (fra ca. 1040) forteller at ”Eyvind, Olav den helliges gudsønn, bygde denne kirke på sin odel”. Andre arkeologiske funn peker også ut Oddernes som en sentralplass av betydning, og det samme gjør trolig noen av gårdsnavnene i kirkens nærområde, navn som Lund, Ellesi og Møglestu (Stylegar under arbeid).

Stedsnavn med maritime konnotasjoner som indikerer en sentralplass, er mange. To lokaliteter kalles Kongshavn, to Snekkedalen (i tillegg til en forekomst av navnet Snekkesteinen), to Knarrevik (en av dem i formen Narviga) og én Knarestad. Videre kan navnene Stokken og Stokksund, som betegner et smalt sund i nærheten av en Kongshavn og en Knarrevik, kanskje indikere en seilsperring. Samme tolkning bør kunne vurderes for navnet Bullverket, som finnes to steder; ved munningen av Topdalselven like ved gården Ve, og på kysten noe lenger øst. I nærheten av Bullverket i elvemunningen finnes teignavnet Skibereis (Bull 1920). Det siste navnet kan indikere funksjoner knyttet til Ve som skipreidesenter, og ifølge lokal tradisjon var Skibereis stedet der folk i eldre tid trakk skip på land for vinteren.

Flere skipsvrak fra middelalderen og tidligere er registrert i Oddernes (Nævestad 1998), blant dem ett med en datering til sent 1000-tall eller tidlig 1100-tall, og ett med en datering til 1100-årene. I den østlige Kongshavn ble levningene av et sydd jernalderfartøy delvis undersøkt i 1960-årene, og spor etter båtbygging i de første århundrene av vår tidsregning ble funnet (Stylegar 1998). I et mindre vann et par hundre meter inn fra kysten ved Kongshavn har båtrester og spor etter det som kan være brygger og fortøyningsanordninger, blitt observert ved flere anledninger. Vannet var trolig en beskyttet vik så sent som i vikingtid. I det samme området har et kleberkar av vikingtidstype blitt plukket opp fra sjøbunnen.

Til navnekomplekset som omgir Oddernes skal vi trolig også regne navnene Smedholmen og Korsvik, og dessuten Lahelle og Laberget (Grieg 1972; Fyllingsnes 2001). I Korsvikfjorden ble rester av et fartøy fra senmiddelalderen påvist i 1993. Fra dette området har Vest-Agder fylkesmuseum et middelaldersk bronselodd i form av en hest (“Håkon den femtes messinghester, jf. Brøgger 1921). Navnet Korsvik (muligens av kors) kan indikere at et steinkors ble reist her i tidlig middelalder (jf. Birkeli 1973; Westerdahl 1996).

Eksempel fire: Stornausttufter og stedsnavn
I 17 tilfeller på Sørvestlandet synes maritime stedsnavn å være knyttet til lokaliteter med store nausttufter. De fleste lokalitetene (14 av 17) har navn sammensatt med skip, mens andre fartøysbetegnelser er sjeldne (1, 3: snekke; 15: knarr). Bare fem av navnene viser direkte til nausttuftene (leddet –tuft), mens ytterligere seks navn synes å indikere egnede landingsplasser (-stø).

Bedømt etter arkeologiske kriterier tilhører de fleste, om ikke samtlige, av disse nausttuftene middelalderen. Bare to tredjeparter av anleggene eksisterer i dag, mens de øvrige er helt eller delvis fjernet (1, 2, 6, 11, 13, 15, 16). I de tilfeller der tuftenes dimensjoner er kjent, dreier det seg ofte om meget betydelige anlegg med indre lengde på 30-40 meter (9 av 13), og mange av dem (6 av 13) er store tufter med vegger av stein, slik som i tilfellet Hamn. Fra et arkeologisk ståsted har det blitt hevdet at slike anlegg er maktindikatorer. Fartøyene som ble oppbevart i disse naustene har krevd store mannskap under ledelse av en lokal myndighet, og fartøyene hadde trolig et militært potensiale (Myhre 1997; Grimm i trykk).

Med utgangspunkt i dette materialet vil vi foreslå at skip var betegnelsen for de store skipene som ble lagret i stornaustene fra tidlig middelalder, og ikke snekke. Navnet Skipstø (Skip(a)stoð) tolkes av Per Hovda som navn på en plass der store fartøyer kunne taes på land for reparasjon eller vinterlagring (1961:108). I noen tilfeller, som med Skiparstod i Ullensvang, Hordaland, betegner navnet en nausttuft som fremdeles eksisterer. Men navnetypen opptrer også der det ikke er kjent nausttufter i dag, som tilfellet er med Skipstad (Hvaler, Østfold), Skipstø (Lillesand, Aust-Agder og Flekkefjord, Vest-Agder), Skibstø (Søgne, Aust-Agder) og Skibstadvold (Mandal, Vest-Agder). Disse lokalitetene bør derfor være interessante for maritimarkeologien.

Eksempel fem: Leidangsordningen i Hardanger
Eksemplet Hamn i Kvam, Hordaland, er egnet til å belyse de kildekritiske problemene forbundet med det å rekonstruere leidangsorganisjonen. Skipreide-navnet nær Hamn, nausttuften på gården og omtalen i skriftlige kilder av Havn skipreide viser stedets status som skipreidesentrum. Men Havn er bare ett av fire navn som brukes om den skipreida som omfattet det aktuelle området (Havn, Øyarhavn, Strandebarm og Varaldsøy skipreide). Den skiftende navnebruken kan indikere at skipreidesenteret også har skiftet, og det er viktig å peke på at både Strandebarm og Varaldsøy, i motsetning til Hamn, er kjent som kirkesteder i middelalderen. Dersom tidlige kirker er indikerende for sentralplasser i tidlig middelalder, så synes Strandebarm og Varaldsøy å være mer sannsynlige kandidater enn Hamn (jf. Lidén 1995). Videre må man ikke glemme kirkenes rolle som lagringssteder for leidangskipenes seil, slik den beskrives i skriftlige kilder (Christie 1986). Men Hamn kan likevel ha blitt foretrukket på grunn av sin sentrale plassering i distriktet.

Edvard Bull peker på et annet problem: Enkelte av skipreidene i Hardanger er ikke omtalt i skriftlige kilder eldre enn fra det 17. århundre (Bull 1917). Av den årsak mener Bull at middelaldernaust som det i Kinsarvik helst skal forståes som tilhørende privatpersoner. Dette er ikke stedet for å diskutere i detalj Hardangerdistriktets integrering i leidangsordningen. I stedet vil vi kort berøre det toponymiske og arkeologiske kildematerialets potensiale for å vurdere denne og andre, relaterte problemstillinger i området.

Hardangerfjorden, inklusive Skåla skipreide ved fjordmunningen, bestod av 9 skipreider. Bortsett fra Hamn, var alle de gårdene som har gitt navn til disse skipreidene, kirkesteder i middelalderen. Videre finnes det tufter etter stornaust i 6 av skipreidene. Stedsnavn med fartøysbetegnelser finnes på 7 av sentralgårdene. To av gårdene har ingen registrerte stornaust, men navn som kan indikere ødelagte eller ennå ikke påviste anlegg av denne typen, finnes på andre gårder (5, 9).

Vi kan oppsummere slik: det ser ut til å være en betydelig grad av sammenfall mellom det de skriftlige kildene sier om skipreideinndelingen i Hardanger og det arkeologiske henholdsvis det toponymiske kildematerialet. Som nevnt, har åpningen i muren inn til kirkeloftet i Kinsarvik blitt satt i forbindelse med oppbevaring av seil til et leidangsfartøy. Når det gjelder Skipreidetufti på Augastad i Kvam, kan verken arkeologiske eller skriftlige kilder hjelpe oss videre pr. i dag. Det kan tenkes to alternative forklaringer på navnegivningen: enten skyldes den en retrospektiv, temmelig moderne tolkning av et arkeologisk kulturminne, eller vi har å gjøre med en lokalitet som tilhører en eldre fase av leidangsnaust i området, muligens en som er eldre enn de store anleggene med vegger av stein, dvs. at bruksfasen kan ligge i vikingtid.

Avslutning
Konklusjonene i herværende artikkel må oppfattes som foreløpige. Men vi håper likevel å ha vist at stedsnavnene har mye å bidra med i studiet av det maritime kulturlandskapet. Dessuten synes det toponymiske materialet egnet til å kunne vise vei til maritime lokaliteter som ikke hittil er bemerket i arkeologisk forstand, og stedsnavnene ser videre ut til å kunne gi ny innsikt i de maritime sidene ved kystens sentralbosetninger.

Som vist for noen områder i Vest-Agder, synes stedsnavn av visse typer å opptre i tilknytning til sentralplasser eller i sentrale bosetningsrom. Det samme mønsteret gjenfinnes i Mandal, Søgne og Farsund/Lista i samme fylke, så vel som på flere steder i Rogaland og Hordaland, og utvilsomt også andre steder på kysten. Og mens mange av de stedsnavnene fra Vest-Agder som er trukket frem her, kan være fra relativt sen tid, så er det påtagelig at de fleste av uthavnene, dvs. havner som først er kjent fra skriftlige kilder fra senmiddelalder og senere, i svært liten grad er representert i materialet. Det kan taes til inntekt for det syn at mange av iallfall de navnene som inneholder en fartøysbetegnelse som ett ledd, kan være fra middelalder eller vikingtid.

Av Frans-Arne Stylegar og Oliver Grimm


Appendix: Norwegian place-names indicative of ancient maritime culture
This catalogue contains all the place-names that the authors have collected from Norway, belonging to a number of the name categories discussed in this paper. While the meaning of many of these names is self-evident, there are a number of names that must be considered obscure as to their real meaning. Some of the source critical problems are discussed above, and yet others could be added; there is, for instance, a problem with many of the lesser names, i.e. names that has never been elevated to the status of a farm name, in the sense that older written form are missing. As for the busse-names, one must mention that the term ‘busse’ in a later period than the one discussed in this paper, denoted a Dutch sailing vessel. Furthermore, it should be observed that in the northernmost regions of Norway, some of the place-names listed below might actually be of Saami origin. However, given the present status of research into Norwegian place-names belonging to these categories, we have found it useful to publish our whole place-name collection here – in the hope that more competent linguists than the present authors can refine the list in the future.

Snekke-names
Some of these names are most likely to be rather modern, and denoting small farms or cottages occupied by a snekker/snikkar (‘carpenter’). The Snekketorp names in Østfold probably belong to this type, as does presumably the name Snekkarplassen in Sør-Trøndelag.

Snekketorp, Halden, Østfold; Snekkenes, Rakkestad, Østfold; Snekketorp, Sarpsborg, Østfold; Snekkeberg, Rygge, Østfold; Snekkerhuset, Råde, Østfold; Snekkervika, Rælingen, Akershus; Snekkestad, Re, Vestfold; Snekkestad, Borre, Vestfold; Snekkstein, Bamble, Telemark; Snekkholmen, Bamble, Telemark; Snekkevika, Kragerø, Telemark; Snekkeviga, Lillesand, Aust-Agder; Snikkedalen, Kristiansand, Vest-Agder; Snikkesteinen, Kristiansand, Vest-Agder; Snekkedalen, Kristiansand, Vest-Agder; Snekka, Søgne, Vest-Agder; Snekkestø, Lindesnes, Vest-Agder; Snekkhammeren, Lindesnes, Vest-Agder; Snekkestø, Farsund, Vest-Agder; Snekkedalen, Farsund, Vest-Agder; Snekkermonen, Kvinesdal, Vest-Agder; Snikkersodden, Flekkefjord, Vest-Agder; Snekka, Sandnes, Rogaland; Snekkjavik, Tysvær, Rogaland; Snekkeviken, Lindås, Hordaland; Snekkerneset, Tysnes, Hordaland; Snekkevika, Fjell, Hordaland; Snekkeviki, Radøy, Hordaland; Snekkeviki, Austrheim, Hordaland; Snekkarneset, Rauma, Møre og Romsdal; Snekkevik, Surnadal, Møre og Romsdal; Snekkevika, Haram, Møre og Romsdal; Snekkvika, Hitra, Sør-Trøndelag; Snekkvika, Hemne, Sør-Trøndelag; Snekkarplassen, Trondheim, Sør-Trøndelag; Snekkarberget, Levanger, Nord-Trøndelag; Snekkvika, Bodø, Nordland; Snekkevik, Dønna, Nordland; Snekkernes, Porsanger, Finnmark; Snekkarvikgrunnen, Måsøy, Finnmark

Knarr-names
Knarrvika, Sarpsborg, Østfold; Knarrebaugen, Rygge, Østfold; Knardal, Halden, Østfold; Knarrvika, Fredrikstad, Østfold; Knardal, Frogn, Akershus; Knarvika, Larvik, Vestfold; Knarrberg, Nøtterøy, Vestfold; Knarrdalstranda, Porsgrunn, Telemark; Narholmen, Porsgrunn, Telemark; Knardal, Grimstad, Aust-Agder; Knaredal, Grimstad, Aust-Agder; Naholmen, Grimstad, Aust-Agder; Nørholm, Grimstad, Aust-Agder; Knarrvika, Tvedestrand, Aust-Agder; Narestø, Tvedestrand, Aust-Agder; Narvika, Risør, Aust-Agder; Knarviken, Lillesand, Aust-Agder; Knavik, Lillesand, Aust-Agder; Nordmandvik (*knarramannavik), Tvedestrand, Aust-Agder; Knarestad, Kristiansand, Vest-Agder; Knarrevik, Kristiansand, Vest-Agder; Knaresteinen, Kristiansand, Vest-Agder; Narvika, Kristiansand, Vest-Agder; Knardal, Mandal, Vest-Agder; Knardal, Mandal, Vest-Agder; Knarbakken (Lille og Store), Mandal, Vest-Agder; Knarviga, Lindesnes, Vest-Agder; Knarrdalen, Lyngdal, Vest-Agder; Knartjønna, Lyngdal, Vest-Agder; Knarrdalen, Farsund, Vest-Agder; Knarrdalen, Farsund, Vest-Agder; Knarviga, Farsund, Vest-Agder; Knarreviga, Farsund, Vest-Agder; Narvigøina, Flekkefjord, Vest-Agder; Knarrholmen, Bokn, Rogaland; Knarraviga, Egersund, Rogaland; Narrevika, Tysvær, Rogaland; Knarravik, Rennesøy, Rogaland; Knarravik, Karmøy, Rogaland; Knarravika, Finnøy, Rogaland; Knarravågen, Hjelmeland, Rogaland; Knarreviken, Fjell, Hordaland; Knarviken, Askøy, Hordaland; Knarrvik, Lindås, Hordaland; Knarrvik, Lindås, Hordaland; ”Under knarrene”, Bergen, Hordaland; Knarrevika, Kvinnherad, Hordaland; Narravika, Kvinnherad, Hordaland; Knarrdalsnes, Samnanger, Hordaland; Knarrvik, Øygarden, Hordaland; Knarrvika, Gulen, Sogn og Fjordane; Knarås, Jølster, Sogn og Fjordane; Knareholmen, Gulen, Sogn og Fjordane; Knarrvik, Gulen, Sogn og Fjordane; Knarrvik, Tustna, Møre og Romsdal; Knurrvika, Haram, Møre og Romsdal; Knarrdalen, Vanylven, Møre og Romsdal; Knarrarskeid, Smøla, Sør-Trøndelag; Knarrlagsund, Hitra, Sør-Trøndelag; Knarrvika, Osen, Sør-Trøndelag; Knarbakken, Leksvik, Nord-Trøndelag; Knarrholmen, Flatanger, Nord-Trøndelag; Knarrholmen, Herøy, Nordland; Narvik, Narvik, Nordland; Knarrvika, Berg, Troms; Knarrvika, Måsøy, Finnmark

Skip-names
Skipstad, Hvaler, Østfold; Skipholmen, Hvaler, Østfold; Skivika, Fredrikstad, Østfold; Skiphell, Råde, Østfold; Skiphelle, Frogn, Akershus; Skipsløpet, Oslo, Oslo; Skipsbukta, Sande, Vestfold; Skipskjær, Larvik, Vestfold; Skipodden, Kragerø, Telemark; Skippervold, Nome, Telemark; Skipsnes, Nome, Telemark; Skipnes, Risør, Aust-Agder; Skipevik, Tvedestrand, Aust-Agder; Skipshola, Tvedestrand, Aust-Agder; Skipstø, Lillesand, Aust-Agder; Skipevik, Arendal, Aust-Agder; Skjevik, Grimstad, Aust-Agder; Skibbåen, Grimstad, Aust-Agder; Skibholmen, Risør, Aust-Agder; Skibreid, Risør, Aust-Agder; Skibevollen, Kristiansand, Vest-Agder; Skibåsen, Kristiansand, Vest-Agder; Skibheia, Kristiansand, Vest-Agder; Skibeheia, Kristiansand, Vest-Agder; Skibeviga, Kristiansand, Vest-Agder; Skibbåen, Kristiansand, Vest-Agder; Skibereid, Kristiansand, Vest-Agder; Skibeholmen, Kristiansand, Vest-Agder; Skibesundet, Kristiansand, Vest-Agder; Skibssteinen, Søgne, Vest-Agder; Skibstø, Søgne, Vest-Agder; Skibshola, Søgne, Vest-Agder; Skibsheia, Søgne, Vest-Agder; Skevikbakken, Mandal, Vest-Agder; Skeviga, Mandal, Vest-Agder; Skjevig, Mandal, Vest-Agder; Skipshaugen, Mandal, Vest-Agder; Skibefjellet, Mandal, Vest-Agder; Skibstadvold, Mandal, Vest-Agder; Skibsheia, Lindesnes, Vest-Agder; Skibshavn, Lindesnes, Vest-Agder; Skibåsen, Lyngdal, Vest-Agder; Skibåsen, Lyngdal, Vest-Agder; Skibheia, Lyngdal, Vest-Agder; Skibhaug, Farsund, Vest-Agder; Skiberegra, Farsund, Vest-Agder; Skibhaug, Farsund, Vest-Agder; Skibhaug, Farsund, Vest-Agder; Skibhaug, Farsund, Vest-Agder; Skibedalen, Kvinesdal, Vest-Agder; Skipstø, Flekkefjord, Vest-Agder; Skibsviga, Flekkefjord, Vest-Agder; Skibøyna, Flekkefjord, Vest-Agder; Skibesundholmen, Flekkefjord, Vest-Agder; Skiberågeren, Flekkefjord, Vest-Agder; Skiberholman, Flekkefjord, Vest-Agder; Skibeli, Flekkefjord, Vest-Agder; Skiftun, Hjelmeland, Rogaland; Skipevåg, Vikedal, Rogaland; Skipahamnen, Forsand, Rogaland; Skipanes, Rennesøy, Rogaland; Skipavika, Rennesøy, Rogaland; Skipastøa, Åmøy (Rennesøy/Stavanger), Rogaland; Skipavåg, Vindafjord, Rogaland; Skipavågen, Finnøy, Rogaland; Skjevik, Utsira, Rogaland; Skipeneset, Bergen, Hordaland; Skipevik, Bømlo, Hordaland; Skipevik, Tysnes, Hordaland; Skipadalen, Kvam, Hordaland; Skiparstod, Ullensvang, Hordaland; Skipadalen, Granvin, Hordaland; Skipadalen, Kvam, Hordaland; Skipaholmen, Tysnes, Hordaland; Skipaneset, Bergen, Hordaland; Skipaneset, Fusa, Hordaland; Skiparvik, Tysnes, Hordaland; Skiparvik, Ullensvang, Hordaland; Skiparvika, Jondal, Hordaland; Skipavika, Sveio, Hordaland; Skipavika, Fitjar, Hordaland; Skipaviki, Austevoll, Hordaland; Skipavågen, Tysnes, Hordaland; Skipavågen, Kvinnherad, Hordaland; Skipenes, Eid, Sogn og Fjordane; Skipsvika, Flora, Sogn og Fjordane; Skipavika, Gulen, Sogn og Fjordane; Ski(e)vik, Askvoll, Sogn og Fjordane; Skipesteinen, Askvoll, Sogn og Fjordane; Skipsura, Askvoll, Sogn og Fjordane; Skipnes, Aure, Møre og Romsdal; Skevik, Molde, Møre og Romsdal; Skipatufti, Herøy, Møre og Romsdal; Skipnes, Hitra, Sør-Trøndelag; Skevik, Agdenes, Sør-Trøndelag; Skipakrok, Trondheim, Sør-Trøndelag; Skjevik, Steinkjer, Nord-Trøndelag; Skjevik, Bindal, Nord-Trøndelag; Skjevika, Brønnøy, Nordland; Skivik, Bodø, Nordland; Skipdraget, Herøy, Nordland; Skipsnakken, Vågan, Troms; Skipsvika, Lenvik, Troms; Skipsvika, Kåfjord, Troms; Skipsdalen, Bjarkøy, Troms; Skipnes, Øksnes, Troms; Skipvik, Karlsøy, Troms; Skipsfjord, Karlsøy, Troms; Skibotn, Lyngen, Troms; Skipsvika, Lenvik, Troms; Skipsvika, Kåfjord, Troms; Skjevika, Vågan, Troms; Skjevika, Karlsøy, Troms; Skipsvika, Hammerfest, Finnmark; Skipsvika, Hasvik, Finnmark; Skipsvika, Gamvik, Finnmark; Skipsvika, Hammerfest, Finnmark; Skipsvika, Hasvik, Finnmark; Skipsvika, Gamvik, Finnmark; Skibsbukta, Måsøy, Finnmark

Skeid-names
Some of the names listed above (i.e. the ones comprising the element ski- ske-, and skje-) might belong to this class, rather than to the skip-names.

Skeines, Lyngdal, Vest-Agder; Skeidalen, Lyngdal, Vest-Agder; Skeiflua, Farsund, Vest-Agder; Skeivik, Forsand, Rogaland; Skeiflua, Flora, Sogn og Fjordane; Skeistranda, Gloppen, Sogn og Fjordane; Skeineset, Gildeskål, Nordland; Skeisvika, Alstahaug, Nordland; Skeivika, Meløy, Nordland; Skeiviknes, Karlsøy, Troms; Skeivågen, Lyngen, Troms; Skeivåg, Tromsø, Troms

Skute-names
Skuteholmen, Hvaler, Østfold; Skutebaugen, Vestby, Akershus; Skuteskjær, Tjøme, Vestfold; Skuteskjæret, Sandefjord, Vestfold; Skutebukta, Larvik, Vestfold; Skutebakken, Larvik, Vestfold; Skutevika, Porsgrunn, Telemark; Skutvikkilen, Kragerø, Telemark; Skutodden, Risør, Aust-Agder; Skudvika, Risør, Aust-Agder; Skudvika, Risør, Aust-Agder; Skuteholmen, Arendal, Aust-Agder; Skudeholmane, Lillesand, Aust-Agder; Skudereis, Arendal, Aust-Agder; Skudeviga, Kristiansand, Vest-Agder; Skudeviga, Kristiansand, Vest-Agder; Skudeviga, Kristiansand, Vest-Agder; Skudeviga, Kristiansand, Vest-Agder; Skudeviga, Kristiansand, Vest-Agder; Skudeviga, Kristiansand, Vest-Agder; Skudeviga, Kristiansand, Vest-Agder; Skudeholmen, Kristiansand, Vest-Agder; Skudesundet, Kristiansand, Vest-Agder; Skudeholmen, Søgne, Vest-Agder; Skudehavnen, Søgne, Vest-Agder; Skudeneset, Søgne, Vest-Agder; Skudeneset, Søgne, Vest-Agder; Skudeviga, Søgne, Vest-Agder; Skudeviga, Mandal, Vest-Agder; Skuderøysa, Mandal, Vest-Agder; Skudvardodden, Mandal, Vest-Agder; Skudeviga, Mandal, Vest-Agder; Skudebakken, Mandal, Vest-Agder; Skudeholmen, Mandal, Vest-Agder; Skudevollen, Lindesnes, Vest-Agder; Skudevig, Lindesnes, Vest-Agder; Skudanskjæret, Lindesnes, Vest-Agder; Skudehavnsviga, Lindesnes, Vest-Agder; Skudeberget, Lindesnes, Vest-Agder; Skudenes, Lindesnes, Vest-Agder; Skudeholmen, Lyngdal, Vest-Agder; Skudevollen, Lyngdal, Vest-Agder; Skudesteinen, Lyngdal, Vest-Agder; Skudeviga, Farsund, Vest-Agder; Skudeviga, Farsund, Vest-Agder; Skudevig, Farsund, Vest-Agder; Skudeviga, Farsund, Vest-Agder; Skudekleiva, Farsund, Vest-Agder; Skudevik, Flekkefjord, Vest-Agder; Skudenes, Flekkefjord, Vest-Agder; Skudeflua, Karmøy, Rogaland; Skutevika, Bergen, Hordaland; Skutevika, Askvoll, Hordaland; Skutevika, Masfjorden, Hordaland; Skuteviken, Bergen, Hordaland; Skuteviki, Austrheim, Hordaland; Skutenes, Ullensvang, Hordaland; Skutevika, Haram, Møre og Romsdal; Skutholmen, Fræna, Møre og Romsdal; Skuteviken, Ålesund, Møre og Romsdal; Skuteneset, Tjeldsund, Nordland; Skutvika, Hamarøy, Nordland; Skutvik, Troms; Skuteneset, Karlsøy, Troms; Skutekråa, Skjervøy, Finnmark

Busse-names
Bussevika, Sarpsborg, Østfold; Bussvika, Sarpsborg, Østfold; Bussinghavn, Larvik, Vestfold; Bussholmane, Bokn, Rogaland; Bussholmen, Kvitsøy, Rogaland; Busesund, Austevoll, Hordaland; Bussholmen, Tustna, Møre og Romsdal; Bussøy, Hitra, Sør-Trøndelag; Bussøya, Træna, Nordland; Bussingvika, Øksnes, Nordland; Bussevika, Ibestad, Troms; Bussesundet, Vardø, Finnmark

Drekja-names
Dreggjavik, Sandnes, Rogaland; Dregaviki, Kvam, Hordaland; Dreganeset, Ølen, Hordaland

Langskip-names
Langskipsøya, Ørskog, Møre og Romsdal; Langskipnes, Rissa, Sør-Trøndelag; Langskipet, Levanger, Nord-Trøndelag

Karve-names
From ON karfi, meaning both a ship or a kind of fish, the Norway haddock. Another interpretation could be the plant karve ‘caraway’; however, this last name is a latecomer in Norwegian. In the case of Karvenes, Farsund, Vest-Agder remains of what was considered to be ancient boathouses, three or more of them, were observed in the 1950s.

Karvenes, Farsund, Vest-Agder; Karvevollen, Kristiansand, Vest-Agder; Karvedalen, Kristiansand, Vest-Agder; Karvagrovene, Karmøy, Rogaland; Karvenesvika, Eid, Sogn og Fjordane; Karveholmen, Gildeskål, Nordland; Karvevika/Karvenes, Narvik, Nordland; Karveodden, Hamarøy, Nordland; Karveskjeret, Sømna, Nordland; Karveskjere/Karvestranda, Alstahaug, Nordland; Karvevika, Tjeldsund, Nordland; Karvevik, Ballangen, Nordland; Karveneset, Berg, Troms

Fløy-names
The term fley is usually interpreted as a small ferry; however, Judith Jesch has recently expressed some doubt regarding this interpretation, and suggested that the term might once have denoted larger ships (Jesch 2001b, cf. Jesch 2001a).

Fløyholmen, Hvaler, Østfold; Fløyholmen/Fløybukta, Lindesnes, Vest-Agder; Fløysundet, Bokn, Rogaland; Fløysvik, Sandnes, Rogaland; Fløypollen, Solund, Sogn og Fjordane; Fløybukt, Tromsø, Troms

Kogg-names
Judging from the numerous names of this kind in Sweden, there seems to be surprisingly few names, if any, in Norway that can be linked with the vessel-type kogg/kugg. Indrebø (1929) refers to a small skerry in Hvaler, Østfold, that nowadays is known as Kobbernaglen, as Koggenaglen. A rather similar name in Grimstad, Aust-Agder, is called Coggenage/Cognagel in Dutch written sources from the 16th century. Per Hovda (1974, cf. Sørlie 1944) discusses the Dutch influence on place-names on Norwegian maps, and argues quite convincingly that the quite substantial number of Kobbernaglen-names found on the Norwegian coast are all hunting-grounds for kobbe, ON kobbi ‘seal’. Within the Nordic countries there are only a few archaeological examples of ships built in the kogg tradition, and they seem to be concentrated in the South Scandinavian area (Paasche & Rytter 1998:163).

Kobbernaglen, Hvaler, Østfold (Indrebø 1929: Koggenaglen); Kobbernaglen, Grimstad, Aust-Agder (De Kaert van der See 1532: Coggenage, Cognagel; De Kaert van der See 1541: Kochnagel; Caerte van Oostlant 1543: Kochnoghel; Zeespiegel 1608: Cocnaghel, Koenaghel; Melchior Ramus c. 1690: Kobbernagle; 1786: Koffert-Naglen); Kuggen, Mandal, Vest-Agder; Kuggsflua, Sund, Hordaland

Kongshavn-/-hamn-names
Kongshavn, Moss, Østfold; Kongshavn, Bærum, Akershus; Kongshavn, Oslo, Oslo; Kongshavn, Nøtterøy, Vestfold; Kongshavn, Bamble, Telemark; Kongshavn, Arendal, Aust-Agder; Kongshavn, Grimstad, Aust-Agder; Kongshavn, Kristiansand, Vest-Agder; Kongshavn, Kristiansand, Vest-Agder; Kongshavn, Mandal, Vest-Agder; Kongshavnbukta, Mandal, Vest-Agder; Kongshavn, Flekkefjord, Vest-Agder; Kongshamn, Sokndal, Rogaland; Kongshamn, Bokn, Rogaland; Kongshavn, Bergen, Hordaland; Kongshamnen, Gulen, Sogn og Fjordane; Kongshamnen, Høyanger, Sogn og Fjordane; Kongshamn, Berlevåg, Finnmark

Other Kong-names found in maritime contexts
Kongstangen, Hvaler, Østfold; Kongsvika, Enebakk, Akershus; Kongsbakke, Larvik, Vestfold; Kongsholmen, Tjøme, Vestfold; Kongskollen, Sandefjord, Vestfold; Kongsvikene, Grimstad, Aust-Agder; Kongsholmane, Grimstad, Aust-Agder; Kongsnes, Gjerstad, Aust-Agder; Kongsboen, Mandal, Vest-Agder; Kongsdøla, Mandal, Vest-Agder; Kongsodden, Lindesnes, Vest-Agder; Kongenes, Farsund, Vest-Agder; Kongsvik, Tysnes, Hordaland; Kongsvikane, Kvinnherad, Hordaland; Kongevika, Fjell, Hordaland; Kongevik, Sveio, Hordaland; Kongsneset, Sveio, Hordaland; Kongsøy, Lindås, Hordaland; Kongaleget, Vik, Sogn og Fjordane; Kongeneset, Eid, Sogn og Fjordane; Kongsneset, Balestrand, Sogn og Fjordane; Kongsvik, Hornindal, Sogn og Fjordane; Kongsholmen, Aukra, Møre og Romsdal; Kongsholmen, Smøla, Møre og Romsdal; Kongsneset, Haram, Møre og Romsdal; Kong Øysteins havn, Agdenes, Sør-Trøndelag; Kongeholman, Hitra, Sør-Trøndelag; Kongsholmen, Hitra, Sør-Trøndelag; Kongsnes, Hitra, Sør-Trøndelag; Kongsvik, Trondheim, Sør-Trøndelag; Kongensøya, Nærøy, Nord-Trøndelag; Kongsvika, Nærøy, Nord-Trøndelag; Kongensøyra, Fauske, Nordland; Kongeskjeran, Vega, Nordland; Kongsholmen, Lurøy, Nordland; Kongsnes, Tysfjord, Nordland; Kongsneset, Torsken, Troms; Kongsvika, Sørreisa, Troms; Kongsvik, Harstad, Troms; Kongsvik, Kvæfjord, Troms; Kongsfjord, Berlevåg, Finnmark; Kongsøya, Berlevåg, Finnmark

Korshavn-names
For the interpretation of these names, see Westerdahl 1996, and, for an illustrative description of the use of harbour crosses, the paper ‘Pesten och nordosten. En resa till Norra Botten år 1350’, by the same author (http://www.abc.se/~pa/publ/pest1350.htm). For the use of crosses as beacons, see Hanssen 2000, Wikander 1985.

Korshavn, Hvaler, Østfold; Korshavn, Risør, Aust-Agder; Korshavn, Arendal, Aust-Agder; Krosshamn, Lillesand, Aust-Agder; Korshavn, Lyngdal, Vest-Agder; Korshamn, Kvinnherad, Hordaland; Krosshamn, Austevoll, Hordaland; Korsshamni, Lindås, Hordaland; Krosshamn, Gulen, Sogn og Fjordane; Korshamn, Hareid, Møre og Romsdal; Korshavn, Hitra, Sør-Trøndelag; Korshamn, Ballangen, Nordland; Korshamn, Flakstad, Nordland

Other Kors-names found in maritime contexts
Krossholmen, Hvaler, Østfold; Krossnes, Halden, Østfold; Krossvik, Halden, Østfold; Krossnes, Fredrikstad, Østfold; Krossvik, Sarpsborg, Østfold; Korsholmen, Nøtterøy, Vestfold; Korsvika, Sandefjord, Vestfold; Korssund, Kragerø, Telemark; Korsholmen, Grimstad, Aust-Agder; Krossnes, Lillesand, Aust-Agder; Krossodden, Lillesand, Aust-Agder; Krossviga, Lillesand, Aust-Agder; Krossodden, Kristiansand, Vest-Agder; Krossholmen, Kristiansand, Vest-Agder; Krossneset, Søgne, Vest-Agder; Krossneset, Farsund, Vest-Agder; Krossholmen, Mandal, Vest-Agder; Krossvika, Mandal, Vest-Agder; Korsvik, Kristiansand, Vest-Agder; Krossund, Flekkefjord, Vest-Agder; Krossholmen, Tysvær, Rogaland; Krossnes, Forsand, Rogaland; Krossnes, Strand, Rogaland; Krossnes, Finnøy, Rogaland; Krossnes, Bokn, Rogaland; Krossnes, Tysvær, Rogaland; Krossvika, Egersund, Rogaland; Krossvika, Suldal, Rogaland; Krossvika, Vindafjord, Rogaland; Krossøy, Kvitsøy, Rogaland; Korsvik, Ølen, Hordaland; Korsnes, Ølen, Hordaland; Korsavika, Bergen, Hordaland; Korsfjorden, Austevoll, Hordaland; Korsfjorden, Sund, Hordaland; Korsnes, Bømlo, Hordaland; Korsnes, Stord, Hordaland; Korsnes, Kvinnherad, Hordaland; Korsneset, Bergen, Hordaland; Korsneset, Askøy, Hordaland; Korsneset, Tysnes, Hordaland; Korssundet, Tysnes, Hordaland; Korsvik, Tysnes, Hordaland; Korsvik, Fitjar, Hordaland; Korsvika, Kvinnherad, Hordaland; Krossanes, Ullensvang, Hordaland; Krossaneset, Jondal, Hordaland; Krossholmen, Bømlo, Hordaland; Krossnes, Etne, Hordaland; Krossnes, Kvam, Hordaland; Krossnes, Austrheim, Hordaland; Krossneset, Meland, Hordaland; Krossneset, Øygarden, Hordaland; Krossneset, Masfjorden, Hordaland; Krossøya, Austevoll, Hordaland; Krossøyna, Austrheim, Hordaland; Krossnes, Aurland, Sogn og Fjordane; Krossviki, Vik, Sogn og Fjordane; Krossøyna, Gulen, Sogn og Fjordane; Korsneset, Askvoll, Sogn og Fjordane; Korsneset, Bremanger, Sogn og Fjordane; Korsneset, Selje, Sogn og Fjordane; Korssundet, Fjaler, Sogn og Fjordane; Korssund, Hyllestad, Sogn og Fjordane; Korsvika, Gaular, Sogn og Fjordane; Korsvika, Gloppen, Sogn og Fjordane; Korsholmen, Fræna, Møre og Romdsal; Korsholmen, Averøy, Møre og Romsdal; Korsholmen, Smøla, Møre og Romsdal; Korsnes, Norddal, Møre og Romsdal; Korsneset, Vanylven, Møre og Romsdal; Korsneset, Sula, Møre og Romsdal; Korsneset, Sunndal, Møre og Romsdal; Korsneset, Aure, Møre og Romsdal; Korsneset, Halsa, Møre og Romsdal; Korsvika, Midsund, Møre og Romsdal; Korsvika, Aure, Møre og Romsdal; Korsvika, Aukra, Møre og Romsdal; Korsvik, Smøla, Møre og Romsdal; Korsøyan, Tustna, Møre og Romsdal; Korsfjorden, Orkdal, Sør-Trøndelag; Korsholman, Hitra, Sør-Trøndelag; Korsholman, Ørland, Sør-Trøndelag; Korsholmen, Frøya, Sør-Trøndelag; Korsnes, Hitra, Sør-Trøndelag; Korsvika, Trondheim, Sør-Trøndelag; Korsholman, Vikna, Nord-Trøndelag; Korsholmen, Vikna, Nord-Trøndelag; Korsholmen, Inderøy, Nord-Trøndelag; Korsholmen, Flatanger, Nord-Trøndelag; Korsholmen, Nærøy, Nord-Trøndelag; Korsholmen, Nærøy, Nord-Trøndelag; Korsholmen, Nærøy, Nord-Trøndelag; Korsnes, Frosta, Nord-Trøndelag; Korsneset, Namdalseid, Nord-Trøndelag; Korsneset, Nærøy, Nord-Trøndelag; Korsholmen, Vågan, Nordland; Korsholmen, Vågan, Nordland; Korsholmen, Vågan, Nordland; Korsholmen, Bodø, Nordland; Korsholmen, Bodø, Nordland; Korsholmen, Vega, Nordland; Korsholmen, Alstahaug, Nordland; Korsholmen, Dønna, Nordland; Korsholmen, Dønna, Nordland; Korsholmen, Dønna, Nordland; Korsholmen, Meløy, Nordland; Korsholmen, Gildeskål, Nordland; Korsholmen, Røst, Nordland; Korsholmen, Andøy, Nordland; Korsnes, Tysfjord, Nordland; Korsnes, Tjeldsund, Nordland; Korsnes, Tjeldsund, Nordland; Korsnes, Alstahaug, Nordland; Korsnes, Andøy, Nordland; Korsneset, Vefsn, Nordland; Korsneset, Rana, Nordland; Korsneset, Meløy, Tysfjord; Korsneset, Ballangen, Nordland; Korsneset, Hadsel, Nordland; Korsneset, Hadsel, Nordland; Korsneset, Hadsel, Nordland; Korsneset, Lødingen, Nordland; Korsodden, Hadsel, Nordland; Korsvika, Narvik, Nordland; Korsvika, Vevelstad, Nordland; Korsvika, Lurøy, Nordland; Korsvika, Meløy, Nordland; Korsvika, Gildeskål, Nordland; Korsvika, Sørfold, Nordland; Korsvika, Hamarøy, Nordland; Korsvika, Lødingen, Nordland; Korsvika, Vågan, Nordland; Korsholmen, Tromsø, Troms; Korsholmen, Berg, Troms; Korsnes, Karlsøy, Troms; Korsneset, Harstad, Troms; Korsneset, Tromsø, Troms; Korsneset, Karlsøy, Troms; Korsneset, Skjervøy, Troms; Korsvika, Bjarkøy, Troms; Korsvika, Torsken, Troms; Korsvika, Balsfjord, Troms; Korsvika, Karlsøy, Troms; Korsfjorden, Alta, Finnmark; Korsfjorden, Sør-Varanger, Finnmark; Korsnes, Alta, Finnmark; Korsnes, Båtsfjord, Finnmark; Korsnes, Sør-Varanger, Finnmark; Korsnes, Lebesby, Finnmark; Korsvika, Hasvik, Finnmark

Hær-names
Hærvika, Onsøy, Østfold; Hernes, Røyken, Buskerud; Herøya, Porsgrunn, Telemark; Herøya, Grimstad, Aust-Agder; Herøya, Kristiansand, Vest-Agder; Herøya, Søgne, Vest-Agder; Hærholman, Mandal, Vest-Agder; Herøya, Finnøy, Rogaland; Herøyna, Vindafjord, Rogaland; Hervik, Tysvær, Rogaland; Herøyna, Kvinnherad, Hordaland; Hæro, Fjell, Hordaland; Herøy, Bergen, Hordaland; Herøya, Ølen, Hordaland; Herøya, Masfjorden, Hordaland; Hærneset, Flora, Sogn og Fjordane; Herøy, Herøy, Møre og Romsdal; Hærnes, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag; Herøya, Hitra, Sør-Trøndelag; Hernes, Frosta, Nord-Trøndelag; Herøya, Herøy, Nordland; Hærneset, Steigen, Nordland; Hernes, Bodø, Nordland; Herøya, Steigen, Nordland; Herøya, Tysfjord, Nordland

Lad-names
Lahelle, Fredrikstad, Østfold; Lahella, Våler, Østfold; Larkollen, Rygge, Østfold; Labu, Rygge, Østfold; Ladhell, Lier, Buskerud; Lahelle, Sandefjord, Vestfold; Lahelle, Nøtterøy, Vestfold; Laholmåsen, Stokke, Vestfold; Lahelle, Skien, Telemark; Laholmen, Risør, Aust-Agder; Lahelle, Kristiansand, Vest-Agder; Lahelle, Flekkefjord, Vest-Agder; Ladberget, Kristiansand, Vest-Agder; Lafjellan, Søgne, Vest-Agder; Lastad, Søgne, Vest-Agder; Ladefjellet, Søgne, Vest-Agder; Labberholmen, Søgne, Vest-Agder; Laodden, Søgne, Vest-Agder; Lafjellet, Mandal, Vest-Agder; Lavollan, Mandal, Vest-Agder; Lavollen, Mandal, Vest-Agder; Lakjerret, Mandal Vest-Agder; Ladbergan, Lindesnes, Vest-Agder; Ladberget, Lindesnes, Vest-Agder; Lastad, Lyngdal, Vest-Agder; Lafjorden, Flekkefjord, Vest-Agder; Lastad, Flekkefjord, Vest-Agder; Lavoll, Flekkefjord, Vest-Agder; Lavoll, Farsund, Vest-Agder; Lahella, Farsund, Vest-Agder; Lahelle, Farsund, Vest-Agder; Lahedlå, Egersund, Rogaland; Laberg, Sola, Rogaland; Ladberg, Karmøy, Rogaland; Lahammer, Karmøy, Rogaland; Ladberg, Finnøy, Rogaland; Ladstein, Finnøy, Rogaland; Ladberget, Talgje, Rogaland; Ladberget, Talgje, Rogaland; Ladbergviga, Randaberg, Rogaland; Lahammarvegen, Haugesund, Rogaland; Ladhamaren, Bømlo, Hordaland; Ladberget, Bergen, Hordaland; Laberget, Seim, Hordaland; Ladberget, Voss, Hordaland; Lahammaren, Bergen, Hordaland; Lahammaren, Sveio, Hordaland; Ladberget, Gulen, Sogn og Fjordane; Ladberget, Hyllestad, Sogn og Fjordane; Ladberget, Bremanger, Sogn og Fjordane; Lavoll, Luster, Sogn og Fjordane; Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag; Lavollen, Trondheim, Sør-Trøndelag; Lavollen, Brønnøy, Nordland; Laholman, Leirfjord, Nordland; Laholmen, Lødingen, Nordland; Lavollen, Rana, Nordland; Lavollen, Lødingen, Nordland; Lavollen, Harstad, Troms; Laberg, Salangen, Troms; Lavollen, Kvæfjord, Troms; Lavollen, Sørreisa, Troms; Lavoll, Tromsø, Troms; Lavoll, Berg, Troms; Lavollen, Lenvik, Troms; Lavollen, Karlsøy, Troms; Laholmen, Nordkapp, Finnmark

Kaup-names
Coastal sites only. See discussion in Schmidt (2000).

Kaupsvik, Fredrikstad, Østfold; Kaupanes, Moss, Østfold; Kopervik, Drammen, Buskerud; Kaupang, Holmestrand, Vestfold; Kaupang, Larvik, Vestfold; Kopstad, Borre, Vestfold; Kopstad, Hof, Vestfold; Kopstad, Sande, Vestfold; Kaupaneset, Egersund, Rogaland; Kopervik, Karmøy, Rogaland; Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane; Kjøpstad, Hyllestad, Sogn og Fjordane; Kjøpstad, Norddal, Møre og Romsdal; Kjøbsvik, Tysfjord, Nordland; Koppangen, Lyngen, Troms

Torg-names
Coastal sites, or sites along major rivers. See discussion in Schmidt (2000).

Torget, Spydeberg, Østfold; Torget, Nesodden, Akershus; Torve, Kristiansand, Vest-Agder; Torve/Torvefjorden, Søgne, Vest-Agder; Torgo, Sola, Rogaland; Torget, Bømlo, Hordaland; Torgar, Fitjar, Hordaland; Torget, Brønnøy, Nordland; Sandtorv, Harstad, Troms; Voktor, Kvæfjord, Troms

Bjark-names
P. A. Munch (1849) long ago suggested that the name Bjarkøy was once commonly used for islands where markets were held, cf. the ON Bjarkøyjarréttr. Sverre Steen (1942) seems to have subscribed to the same point of view, while others have remained sceptical (for instance, Indrebø 1929; Helle & Nedkvitne 1977). Listed below are the coastal sites in question. One might also add another example, one not known by the above-mentioned authors, namely Biørkø in Grimstad, Aust-Agder, mentioned by the cartographer Rasmus Juel 1707-1708 (cf. Wikander 1985:122).

Bjørkøy, Asker, Akershus; Bjerkøy, Sande, Vestfold; Bjerkøy, Nøtterøy, Vestfold; Bjørkøya, Porsgrunn, Telemark; Bjørkøya, Skien, Telemark; Bjelkarøyna, Sund, Hordaland; Bjørkøya, Hemne, Sør-Trøndelag; Bjørkøya, Berg, Troms; Bjarkøy, Bjarkøy, Troms

Names indicating underwater barriers (?)
The interpretation of these names as indicative of Viking age or medieval underwater barriers is of course purely hypothetical. This interpretation is based on comparison with Danish and Swedish names (Westerdahl 1989), as well as on the etymology of terms like sperra (‘beam, log, also in a collective sense’; however, sperre is also the term used for a pair of stock fish on a drying rack. Most of the sperre-names have probably to do with the medieval timber trade, like in the case of Sperrebakken in Sandefjord, Vestfold, DN I, 682) and stokkr (‘log, chopped wood’). In dictionaries, the word stik is sometimes referred to as found in Norwegian dialects in the meaning ‘pole (for mooring), stake’. The term is used in a 1419 document from Vestfold (DN V, 372), where it is implied that stik are underwater poles reaching from the beach and into the sea and used for fishing. In a later period stikk could also mean a kind of (smaller) timber. The connection between the name-elements stik/stek and fishing is discussed by Per Hovda (1971).

So far, no underwater barriers of such an early date are known in Norway. Of the names listed below, it should be pointed out that Sperreneset and Stokkevika are found together in Solund, Sogn og Fjordane. In Spangereid, Lindesnes, Vest-Agder the farm-name Stokke is located at an isthmus where a canal was constructed sometime during in the Iron Age, together with the names Draiet (Draget) and Dragåsen, suggesting some kind of connection with early maritime activities. In the case of the place-name Verket in Sandefjord (Tønsbergfjorden), there is no local tradition regarding the origin of the name, to our knowledge; however, the location at a rather narrow passage between the mainland and the island of Veierland might suggest a promising site.

Bullverket, Kristiansand, Vest-Agder; Bullverket, Kristiansand, Vest-Agder

Verket, Sarpsborg, Østfold; Verket, Fredrikstad, Østfold; Verket, Hurum, Buskerud; Verket, Sandefjord, Vestfold; Verket, Lyngdal, Vest-Agder; Verket, Herøy, Nordland

Kurestikket, Rygge, Østfold; Stegehavn, Kristiansand, Vest-Agder; Stekholmen, Sund, Hordaland; Stiksvika, Vågsøy, Sogn og Fjordane; Stiksholmen, Andøy, Nordland; Stikvik, Træna, Nordland

Sperrholen, Eidsberg, Østfold; Sperreberget, Halden, Østfold; Sperrevik, Frogn, Akershus; Spirebuktgrunnen, Oppegård, Akershus; Spirebukta, Asker, Akershus; Spirebukta, Oslo, Oslo; Sperrvik, Larvik, Vestfold; Sperrebakken, Sandefjord, Vestfold; Sperre, Re, Vestfold; Sperrevik, Arendal, Aust-Agder; Sperholmen, Arendal, Aust-Agder; Sperrevika, Os, Hordaland: Sperrevik, Hyllestad, Sogn og Fjordane; Sperreneset, Solund, Sogn og Fjordane; Sperre, Ålesund, Møre og Romsdal; Spirevika, Tromsø, Troms

Pælvika, Bærum, Akershus; Pelarvik, Bømlo, Hordaland

Stokkvik, Fredrikstad, Østfold; Stokksund, Sarpsborg, Østfold; Stokken, Hvaler, Østfold; Stokken, Nøtterøy, Vestfold; Stokke, Sande, Vestfold; Stokksundet, Larvik, Vestfold; Stokke, Bamble, Telemark; Stokken, Arendal, Aust-Agder; Stokken, Lillesand, Auat-Agder; Stokkevig, Lillesand, Aust-Agder; Stokholmen, Lillesand, Aust-Agder; Stokken/Stokksund, Kristiansand, Vest-Agder; Stokken, Mandal, Vest-Agder; Stokksbukta, Mandal, Vest-Agder; Stokke, Lindesnes, Vest-Agder; Stokkeholmen, Lyngdal, Vest-Agder; Stokke/Stokkesundet, Farsund, Vest-Agder; Stokkaviga, Strand, Rogaland; Stokkavik, Sola, Rogaland; Stokkavika, Karmøy, Rogaland; Stokkavåg, Suldal, Rogaland; Stokken, Stord, Hordaland; Stokkavika/Stokksundet, Bømlo, Hordaland; Stokken/Stokkaneset, Osterøy, Hordaland; Stokkavik, Sveio, Hordaland; Stokkevika, Masfjorden, Hordaland; Stokkeviki, Modalen, Hordaland; Stokkeviki, Austrheim, Hordaland; Stokkneset, Radøy, Hordaland; Stokksund, Bømlo, Hordaland; Stokken/Stokksvågen/Stokksneset, Fitjar, Hordaland; Stokksvågen, Tysnes, Hordaland; Stokkanes, Luster, Sogn og Fjordane; Stokke/Stokkeneset, Selje, Sogn og Fjordane; Stokkevika, Solund, Sogn og Fjordane; Stokkevågen, Gulen, Sogn og Fjordane; Stokkevåg, Solund, Sogn og Fjordane; Stokke, Molde, Møre og Romsdal; Stokke/Stokkeholmen, Ålesund, Møre og Romsdal; Stokke/Stokkevika, Stranda, Møre og Romsdal; Stokke, Rauma, Møre og Romsdal; Stokke, Fræna, Møre og Romsdal; Stokkholman, Aukra, Møre og Romsdal; Stokke/Stokkneset, Gjemnes, Møre og Romsdal; Stokksundet, Herøy, Møre og Romsdal; Stokksundet, Halsa, Møre og Romsdal; Stokken/Stokksund/Stokkneset, Åfjord, Sør-Trøndelag; Stokken, Snillfjord, Sør-Trøndelag; Stokkvik, Hitra, Sør-Trøndelag; Stokkvika, Hemne, Sør-Trøndelag; Stokkvika, Roan, Sør-Trøndelag; Stokkavika, Alstahaug, Nordland; Stokke/Stokkerenna, Tjeldsund, Nordland; Stokkholmen, Brønnøy, Nordland; Stokksvika, Lurøy, Nordland; Stokkvika, Bodø, Nordland; Stokkvika, Bindal, Nordland; Stokkvika, Meløy, Nordland; Stokkvika, Steigen, Nordland; Stokkvika, Tjeldsund, Nordland; Stokkvika, Flakstad, Nordland; Stokkvika, Bø, Nordland; Stokkvika, Moskenes, Nordland; Stokkenes, Tranøy, Troms; Stokkeneset, Skjervøy, Troms; Stokkvika, Tromsø, Troms; Stokkneset, Måsøy, Finnmark; Stokkvika, Lebesby, Finnmark

Drag-navn
From draga, ‘drag, pull’. One of the meanings of these names is ‘place where one pull vessels across an isthmus to save time or a dangerous stretch of ocean, or through a narrow neck of water which is too shallow to be rowed’ (NG, Introduction, 47). All the names collected here are taken from the coast; however, such names are found in the inland as well (Drageid, Levanger; Drageid, Saltdal, to name but two). In Spangereid (Lindesnes, Vest-Agder), where the names Dragåsen and Draiet are located, vessels were transported across the isthmus as late as the early 19th century. Compounded and non-compounded eid-names are very common in Norway, and in some cases these names might have the meaning ‘stretch, shorter or longer, where one have to travel over land instead of on water or ice’ (NG, Introduction, 48). This kind of traffic – where smaller vessels were transported across a strech of land – is documented in cases like Spangereid, Listeid and Briseid (both in Farsund, Vest-Agder), as well as Haraldseidet between Hordaland and Rogaland (further examples in Nymoen 1995, 1997; Simonsen 2002; Stylegar & Knudsen 2002). The list below consists of the drag-names only.

Dragsund, Fredrikstad, Østfold; Dragsund, Frogn, Akershus; Dragsund, Borre, Vestfold; Dragheia, Risør, Aust-Agder; Dragodden, Mandal, Vest-Agder; Dragøyna, Flekkefjord, Vest-Agder; Dragåsen, Lindesnes, Vest-Agder; Draiet, Lindesnes, Vest-Agder; Draiet, Lindesnes, Vest-Agder; Draiet, Lyngdal, Vest-Agder; Dragavika, Tysvær, Rogaland; Dragsholmen, Stavanger, Rogaland; Dragneset, Suldal, Rogaland; Dragland, Sokndal, Rogaland; Dragøya, Karmøy, Rogaland; Drageid, Bømlo, Hordaland; Drage, Jondal, Hordaland; Drageid, Fusa, Hordaland; Drageidet, Eidfjord, Hordaland; Drageidet, Bergen, Hordaland; Drageidet, Askøy, Hordaland; Drageidet, Osterøy, Hordaland; Dragøya, Osterøya, Hordaland; Dragøya, Masfjorden, Hordaland; Dragøyini, Lindås, Hordaland; Drageneset, Radøy, Hordaland; Dragseidet, Masfjorden, Hordaland; Dragsholmen, Kvam, Hordaland; Dragsundet, Lindås, Hordaland; Dragvik, Tysnes, Hordaland; Dragseidet, Selje, Sogn og Fjordane; Dragsvik, Balestrand, Sogn og Fjordane; Drage, Selje, Sogn og Fjordane; Drage, Selje, Sogn og Fjordane; Drageidet, Aure, Møre og Romsdal; Draget, Molde, Møre og Romsdal; Draget, Averøy, Møre og Romsdal; Draget, Smøla, Møre og Romsdal; Dragsundet, Herøy, Møre og Romsdal; Dragset, Frei, Møre og Romsdal; Dragset, Surnadal, Møre og Romsdal; Drageid, Osen, Sør-Trøndelag; Draget, Frøya, Sør-Trøndelag; Dragnes, Frøya, Sør-Trøndelag; Dragholman, Hitra, Sør-Trøndelag; Dragen, Hitra, Sør-Trøndelag; Dragvoll. Trondheim, Sør-Trøndelag; Dragseid, Åfjord, Sør-Trøndelag; Drag, Vikna, Nord-Trøndelag; Dragvika, Vikna, Nord-Trøndelag; Dragland, Nærøy, Nord-Trøndelag; Dragøya, Namsos, Nord-Trøndelag; Dragøya, Flatanger, Nord-Trøndelag; Drag, Tysfjord, Nordland; Draget, Vega, Nordland; Draget, Herøy, Nordland; Dragnes, Andøy, Nordland; Dragland, Tjeldsund, Nordland; Dragneset, Hadsel, Nordland; Dragseidet, Hamarøy, Nordland; Dragland, Lødingen, Nordland; Dragsneset, Sørfold, Nordland; Dragsundet, Gildeskål, Nordland; Dragvik, Evenes, Nordland; Dragøya, Tranøy, Troms; Draberg, Lyngen, Troms; Drageidet, Porsanger, Finnmark


Andreassen, J. et al. 1989. Navn i Søgne. Søgne.
Bill, J. 1997. Ships and seamanship. In: The Oxford illustrated history of the Vikings. Oxford.
Binderup, M. et al. 1996. Atlas over Fyns kyst i jernalder, vikingtid og middelalder. Odense.
Birkeli, F. 1973. Norske steinkors i tidlig middelalder. Norske Videnskaps-Akademi i Oslo II. Hist. Filos. Klasse No. 10. Oslo.
Bratrein, H. D. 1984. Skjøttebåter og leidangsskip i Nord-Norge. Acta Borelia 1, 27-37.
Brekke, H. 1946. Stadnamn på strendene på Søre Huftarøy og dei næraste øyane ikring, Hordaland fylke. Oslo (unpublished thesis).
Brink, S. 1999. Social order in the early Scandinavian landscape. In: Settlement and landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark 1998. Jutland Archaeological Society. Århus, 423-439.
Brøgger, A. W. 1921. Ertog og øre. Kristiania.
Bull, E. 1917. Skipstomter og naustetomter fra vikingtid eller tidlig middelalder. Foreningen til norske fortidsmindemærkers bevaring. Kristiania, 17-23.
Bull, E. 1920. Leding. Militær- og Finansforfatning i Norge i ældre tid. Kristiania.
Carlsson, D. 2000. Gård, hamn och kyrka. En vikingatida kyrkogård i Fröjel. Visby.
Christensen, A. E. 1985. Boat finds from Bryggen. In: A. E. Herteig (ed.), The Bryggen Papers, main series, vol 1, 47-278.
Christie, H. 1986. Leidangsmateriale i kirkeloftet. Hikuin 12, 67-72.
Christophersen, A. 1991. Ports and trade in Norway during the transition to historical time. In: O. Crumlin-Pedersen (ed.), Aspects of maritime Scandinavia AD 200-1200. Proceedings of the Nordic Seminar on Maritime Aspects of Archaeology 1989. Roskilde, 159-170.
Elvestad, E. & A. Opedal (eds.) 2001. Maritim-arkeologiske undersøkelser av middelalderhavna på Avaldsnes, Karmøy. AmS-Rapport 18. Stavanger.
Eythorsson, T. 1999. The runic inscription on the Reistad stone: the earliest Landnamabok. In. A. Bammesberger & G. Waxenberger (eds.), Neue Untersuchungen zu Runeinschriften. Historische Sprachforschung, Ergänzungsheft 41. Göttingen.
Falk, H. 1995 [1912]. Fornnordisk sjöfart. Skärhamn.
Fett, P. 1950-1977. 1-87. Førhistoriske minne på Vestlandet. Bergen.
Flokenes, K. 1999. Stadnamn i Askvoll. Stavanger.
Fyllingsnes, F. 2001. Havn og handel i skriftlige kilder, kart og stedsnavn. In: E. Elvestad & A. Opedal (eds.), Maritim-arkeologiske undersøkelser av middelalderhavna på Avaldsnes, Karmøy. AmS-Rapport 18. Stavanger.Grieg, S. 1972. Lahellnavnet i arkeologisk og kulturhistorisk belysning. In: Universitetets Oldsaksamlings årbok 1969, 5-66
Grimm, O. in print. The military context of Norwegian boathouses 1-1500 AD.
Grønnevik, K. 1953. Stadnamn frå sjøen i Søre-Sunnhordland. Oslo (unpublished thesis).
Hallan, N. 1978. Naust og Naustan. Årbok for Trøndelag, 84-97.
Hallaråker, P. et al 1989. Stadnamn i kystkulturen. Rapport frå NORNAs fjortande symposium i Volda 4.-6. Mai 1987. Uppsala.
Hanssen, H. R. 2000. Sjømerkene – veivisere og kulturminner. Arendal.Helle, K. & A. Nedkvitne 1977. Norge. In: Urbaniseringsprosessen i Norden, vol 1. Oslo.Holmberg, B. 1991. Maritime place names. In: O. Crumlin-Pedersen (ed.), Aspects of maritime Scandinavia AD 200-1200. Proceedings of the Nordic Seminar on Maritime Aspects of Archaeology 1989. Roskilde, 233-240.
Holmberg, B. & J. Skamby Madsen 1998. Da kom en snekke... Havnepladser fra 1000- og 1100-tallet? KUML 1997/98, 197-225.
Hovda, P. 1944. Stadnamn frå sjøen i Austre Ryfylke. Maal og minne 1-2.
Hovda, P. 1961. Norske fiskeméd : landsoversyn og to gamle médbøker. Skrifter frå Norsk stadnamnarkiv 2. Oslo.
Hovda, P. 1971. Stek n. og vb. Steka føre. In: Mål og namn. Heidersskrift til Olav T. Beito, pp 139-144.
Hovda, P. 1974. Hollandsk innverknad på namn i norske kart. Namn och Bygd 1974, pp 78-81.
Håland, A. 1950. Stadnamn frå sjøen i ytre Førdefjorden i Sunnfjord. Oslo (unpublished thesis).
Indrebø, G. 1929. Stadnamn fraa Oslofjorden. Oslo.
Jesch, J. 2001a. Ships and men in the late Viking age. Woodbridge.
Jesch, J. 2001b. Women and ships in the Viking world. Northern Studies, vol 36, 49-68.
Korslund, F. 1995. Om gårdsnavnet Solberg og grenser. Universitetets Oldsaksamlings årbok 1993/1994, 213-218.
Lidén, H. E. 1995. De tidlige kirkene. Hvem bygget dem, hvem brukte dem og hvordan ? In: H. E. Lidén (ed.), Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge. Oslo, 129-141.
Lindkvist, T. 1990. Plundring, skatter och den feodala statens framväxt. Organisatoriska tendenser i Sverige under övergången från vikingatid till tidig medeltid. Uppsala.
Malmros, R. 1985. Leding og skaldekvad. Det ellevte århundredes nordiske krigsflåder, deres teknologi og organisation og deres placering i samfundet, belyst gennem den samtidige fyrstedigtning. Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie, 89-139.
Masdalen, K.-O. 1998. Rygjarbit – et historisk grenseproblem fra middelalderen. Aust-Agder Arv 1998, 77-100.
Molaug, S. 1985. Vår gamle kystkultur 1. Oslo.
Munch, P. A. 1849. Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Moss.
Myhre, B. 1997. Boathouses and naval organisation. In: A. Norgård Jørgensen et al. (eds.), Military Aspects of Scandinavian society in a European perspective, AD 1-1300. Seminar Copenhagen 1996. Publications from the National Museum. Studies in Archaeology and History 2. Copenhagen, 169-183.
Myrvang, F. 1978. Stadnamn knytte til fiske og fangst i Andøy k., Nordland, med eit tillegg for Langeneshavet i Øksnes k. Trondheim (unpublished thesis).
Nedkvitne, A. 1985. Ship types and ship sizes in Norwegian foreign trade 1000-1600. In: A. E. Herteig (ed.), Conference on Waterfront Archaeology in North European Towns no 2, 94-97. Bergen.
NG. Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matriklens Revisjon. Vol. 1-XVIII. Eds. O. Rygh et al. Kristiania 1898-1924.
NSL. Norsk stadnamnleksikon. Eds. J. Sandnes & O. Stemshaug. 4th ed. Oslo 1997.
Nymoen, P 1995. Sjøveien over land – om eid og båtdrag i Midt-Norge. Spor no 1/1995.
Nymoen, P. 1997. "Det er en Eiendommelighed ved den norske Kyst...“. Kysten 1-97.
Nævestad, D. 1998. Lokaliserte middelaldervrak i Øst-Norge: oversikt og status for kyststrekningen fra svenskegrensen til Rogaland. Årbok for Norsk sjøfartsmuseum.
Ohlsson, B. 1939. Blekingskusten mellan Mörrums- och Ronnebyån. Namnhistoriska undersôkningar. Lund.
Olsen, M. 1915. Hedenske kultminder i norske stednavne. Videnskabsselskabets Skrifter, II; Hist.-filos. klasse, no. 4. Kristiania.
Olsen, M. 1928. Farms and fanes of ancient Norway. Oslo.
Olsson, I. 1972. Snäck-namn på Gotland. Fornvännen 67, 180-208.
Paasche, K. & J. Rytter 1998. Fra skip til skute: Forutsetninger for, og utvikling av middelalderske skip av nordisk type. Universitetets Oldsaksamlings årbok 1997/1998, 155-175.
Rolfsen, P. 1974. Båtnaust på Jærkysten. Stavanger Museums Skrifter 8. Stavanger.
Rødland, R. 1942. Sjø- og strandnavn fra Nøtterø og Tjøme. Oslo (unpublished thesis).
Rønneseth, O. 1973. Fornminne og folkeminne i et jærsk gardssamfunn. Syn og segn 79.
Schmidt, T. 2000. Marked, torg og kaupang: språklige vitnemål om handel i middelalderen. Collegium medievale, vol 13, 79-102.
Schück, A. 1950. Ledung och konungshamn. Sjohistorisk Årsbok 1950, 99-128.
Simonsen, P. 2002. Båtdrag i Nord-Norge. Braut 2. Nordiske Vejhistoriske Studier. Lillehammer.
Skamby Madsen, J. 1995. Leding. Skalk 4-95, 5-10.
Slyngstad, A. 1951. Skjergardsnamn frå Sunnmøre. Oslo.
Steen, S. 1942. Ferd og fest. Reiseliv i norsk sagatid og middelalder. Ny utgave. Oslo.
Steinnes, A. 1953. Utskyld. Historisk Tidsskrift 36. Oslo.
Steinnes, A. 1963. Noko om Helge-dikti i den eldre Eddaen. Maal og Minne 1963.
Stylegar, F.-A. 1998. Kongshavnbåten. Årsskrift for Randesund historielag.
Stylegar, F.-A. 1999. Spangereid. En sørlandsk saga. Lindesnes.
Stylegar, F.A. 2000. “Knerrir kómu austan”: stormenn og stormannsfølger i Vest-Agders vikingtid. In: B. Seland (ed.), Agder i fjern fortid. Kristiansand.Stylegar, F.-A. Forthcoming. På jakt etter det eldste Kristiansand: kulturminner og oldfunn. Kristiansand.
Stylegar, F.-A. & L. Knudsen 2001. Led over land. Kysten 4-2002, 15-19.
Stylegar, F.A. & I. Vågen 2001. Signaturer fra en annen tid. Hidrehistorie i sagn og stedsnavn. Hidra.
Stylegar, F.A. & O. Grimm forthcoming. Spangereid – ein maritimes Zentrum der Eisenzeit und des Mittelalters in Südnorwegen. Ein Deutungsversuch zur Funktion der ringförmigen Anlagen mit Verweis auf die dänischen Mooropfer um 200 n. Chr. (insbersondere Illerup Platz A). Offa.
Særheim, I. 1978. Stadnamn frå sjøen på Jæren. Bergen (unpublished thesis).
Særheim, I. 2001. Namn og gard: studium av busetnadsnamn på –land. Stavanger.
Sørlie, M. 1944. Norske stedsnavn på karter fra middelalderen. Norsk Geografisk Tidsskrift, vol 10:3.
Toft, A. 1998. Stedsnavn på kysten mellom Jøssingfjord og Hidra. Asker.
Uppstad, P. H. R. 1993. Stadnamn frå sjøen på Vestkarmøy. Bergen (unpublished thesis).
Vassbotn, J. 1969. Stedsnavn fra sjøen i Øksnes (Nordland). Oslo (unpublished thesis).
Vere, N. 1993-1995. Listamålet: grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne, vol I-III. Vanse.
Voltavuo-Pfeiffer, R. 1989. Intressanta namn på åländska hamnar. Studia onomastica. Festskrift till Thorsten Andersson, 405-413. Stockholm.
Westerdahl, C. 1989. Norrlandsleden I. Örnsköldsvik.
Westerdahl, C. 1996. Symboler och ‘politiska’ attityder i tidig vikingatid. Västgötabygden 5.
Westerdahl in print. The cognitive landscape of naval warfare and defence.
Wikander, J. A. 1985. Gamle havner ved Grimstad. Grimstad.


5 kommentarer:

Livenwealthy sa...

Premium fragrances and cosmetics Batteries

Anonym sa...

Great blog! I also have a site about major water ski
. You can check it out at major water ski
.

Also, as a special bonus, I want to tell you about a great site that is giving away a FREE Sony DVD Handycam. Just click the link below and enter your Zipcode to qualify.

FREE Sony DVD Handycam

o brien water ski sa...

FAS, I was searching the web for waterski boats and came across this post (this post). It wasn't exactly what i was looking for but nonetheless, it is quite interesting.

I also have a cool site about waterski boats, and you can check it out here: waterski boats.

Oh, almost forgot. I found a cool site that is giving away a FREE Sony DVD Handycam. Perhaps you or your other visitors may be interested. Just click the link below and enter your Zipcode to see if the promotion is available in your area.

FREE Sony DVD Handycam

Im going to bookmark this blog and hope to see more great posts like this one.

water ski sa...

FAS, I was searching the web for lake water ski and came across this post (this post). It wasn't exactly what i was looking for but nonetheless, it is quite interesting.

I also have a cool site about lake water ski, and you can check it out here: lake water ski.

Oh, almost forgot. I found a cool site that is giving away a FREE Sony DVD Handycam. Perhaps you or your other visitors may be interested. Just click the link below and enter your Zipcode to see if the promotion is available in your area.

FREE Sony DVD Handycam

Im going to bookmark this blog and hope to see more great posts like this one.

性爱 sa...

I am totally nude come see me. Take a bit for all pics and movies to load.

Why do I do this I like to make men blow their jiz in their pants.

Visit me.性爱