Gå til hovedinnhold

En helleristning fra middelalderen på Erkleiv i Kristiansand

(Se foto av ristningen under "Fotos og tegninger")


På Erkleiv i Tveit finnes et av de merkeligste fornminnene i hele Kristiansand. Det dreier seg om en helleristning – en mer enn én meter høy figur som er hugget inn i en skrånende bergflate på gården. Ristningen forestiller en kriger, og den er trolig 600 år gammel!

Det har vært kjent en tid at det skulle finnes en ”viking” risset inn i berg på Erkleiv. Men man har for før det første regnet med at ristningen var moderne, og for det andre at den for flere år siden skulle være ødelagt av en veiutvidelse. Men den gang ei.

For et et par, tre år siden ringte Edgar Andresen fra Vennesla meg; han hadde interessante nyheter. Andresen hadde besøkt Erkleiv i løpet av den foregående sommeren, og han hadde gjenfunnet helleristningen. Sammen tok vi turen innover – og ble ikke skuffet…

”Vikingen” var så tydelig markert at den kunne ha vært hugget i går! Men det er den altså ikke. Huggeteknikken, stilen og klesdrakten vitner om høy alder. Ristningen ligger like ved gårdsveien til bnr. 1. Den er en drøy meter høy, og motivet er en kriger. Krigeren holder en lanse foran seg, og det ser ut som om han er i bevegelse, kanskje på marsj?

Det er ikke noen tradisjon på gården om hvem som hugget ristningen, eller i hvilken anledning. Avdøde Anders Kruse Erkleiv, som var født i 1904, var overbevist om at den måtte være svært gammel, og at folk på gården ”alltid” hadde visst om den. Vi kan derfor anta at ristningen på Erkleiv er gammel. Men hvor gammel?

Jeg viste Lise Bender Jørgensen i Trondheim et bilde av ristningen. Hun er professor i arkeologi og én av Nordens fremste eksperter innen drakt- og tekstilhistorie. Professor Bender Jørgensen kunne fortelle følgende:

”Den korte kjortel, der gør ben og bukser synlige i fuld længde, startede i Frankrig
ca. 1340, og er kendt i Norden (kalkmalerier) fra ca. 1380. Kjortelen blev
i perioden 1350-1400 syet på en måde så ejerens bryst blev fremhævet,
omtrent som en due, der puster sig op - og det gælder netop din kriger. Fra
ca. 1375 blev den korte kjortel forsynet med bælte. Hoserne (to løse
'strømper', gerne i hver sin farve) blev fastgjort til den korte kjortel med
snørebånd og bændler, og kort før 1400 begyndte man at sy buksebenene
sammen til 'rigtige' bukser. Fra 1408 og helt frem til 1575 kom
skamkapselen (codpiece) til, for at dække mændenes ædlere dele, og
formentlig gøre det lettere for dem at lade deres vand gennem de nymodens
strømpebukser. Den 'korte mode' holdt sig gennem det meste af 1400-tallet,
men kjortelen fik hurtigt nye detailler, længere ærmer etc.

Konklusion på dette: din kriger passer efter dette til modebilledet fra ca.
1380 (justeret til Norden) og nogle årtier fremefter, uden at jeg tør sætte
nogen absolut slutdatering i 1400-tallet. Dragtens enkle præg tyder dog på
at den er tidlig snarere end sen.”

<>Vi skal altså regne med at ”Erkleiv-mannen” er risset omkring år 1400.

Johan Tveite, som skrev gards- og ættesoge for Tveit i 1970-årene, mente at Erkleiv var en av de yngste gårdene i Tveit, og at den var ryddet først på 1500-tallet. Det er neppe riktig. Kan hende lå Erkleiv øde etter nedgangen i senmiddelalderen, men i så fall har den blitt tatt opp igjen på et tidlig tidspunkt. Hudskylden var 1 ½ h så langt tilbake vi kan følge den gjennom skriftlige kilder, og den ble ikke justert opp på noe tidspunkt, slik vi ville forvente dersom det dreide seg om en gård som hadde ligget øde. Så tidlig som i 1645 var det tre bruk på Erkleiv.

Et forhistorisk gårdsanlegg lå tidligere like på oversiden av den bergflaten der krigerfiguren finnes. Her var det også en gruppe gravhauger fra jernalderen, men både gårdsanlegget og gravhaugene er forlengst fjernet. Antagelig har det vært bosetning på Erkleiv siden folkevandringstiden (ca. 400 år e. Kr.) – om ikke tidligere.

Gårdsnavnet Erkleiv og navnene Kleivane og Gangtjønn (husmannsplasser under gården på 1800-tallet) forteller alle om gammel ferdsel. Det går da også en gammel ferdselsvei forbi Erkleiv. Den er ikke markert på turkartet for Tveit, men på tilsvarende kart for Vennesla er veien stiplet inn fra Eikelandsvannet og sørover i retning Erkleiv og Lømsland. Veien var rodelagt som ride- og kløvvei, og den ble brukt i driftetrafikken fra innlandsbygdene helt frem til 1800-årene. Kan hende var bergflaten på Erkleiv en yndet rasteplass for folk som ferdes langs den gamle rideveien, og kan hende var det under en slik hvilepause at en kunstnerisk sjel risset inn vår figur?

Arkivert i:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…