Gå til hovedinnhold

Nytt fra Stonehenge

Megalittanlegget Stonehenge i Wiltshire er i vinden som aldri før. Flere forskningsprosjekter fokuserer på steinene og deres omgivelser, og resultatene kommer fortløpende. Foreløpig sist ute er Timothy Darvill og Geoff Wainwright i en artikkel i tidsskriftet Current Archaeology.

Arkeologer har datert den eldste delen av anlegget til ca. 3.100 f.Kr. Men nå kan de to forfatterne fortelle at Stonehenge ikke gikk av bruk som rituell arena i forhistorisk tid, slik man vanligvis har tenkt seg, men at stedet ble helligholdt så sent som på 300-tallet e.Kr. Undersøkelsene deres viser at det på denne tiden ble gravd en grøft gjennom deler av anlegget, og at grøften så ble gjenfylt med matjord og rituelt forseglet. Funn av romerske mynter, keramikk, smykker og kirurgiske instrumenter viser at Stonehenge var et mye besøkt sted så sent som i romertiden.

Darvill og Wainwright har et originalt utgangspunkt for sine undersøkelser. Mens mange andre Stonehenge-studier dreier seg om anleggets form, funksjon, symbolikk og kronologi, er de to opptatt av selve steinene som inngår i megalittanlegget. De tror nemlig at de såkalte ”bluestones”, de mindre steinene som står innenfor storsteinkretsen, er nøkkelen til å forstå Stonehenge. Det har lenge vært kjent at disse steinene er hentet fra et sted så langt som 250 km borte fra Salisburysletten, i Wales. De øvrige steinene i Stonehenge er av varierende bergarter, og de er hentet fra ulike steder.

De nye utgravningene har vist at de mengdene av bluestone-avslag som i arkeologisk litteratur kalles “Stonehenge-laget”, ikke først og fremst er avfall fra den gangen steinene ble hogd til og satt på plass. Avslagsmengdene er derimot blitt akkumulert gjennom årtuseners aktivitet i Stonehenge, og skriver seg blant annet fra produksjon av steinøkser. I Stonehenge-laget inngår dessuten, viser det seg nå, en type rhyolitt som ikke er benyttet til de reiste steinene i anlegget. Rhyolitten ser ut til å være hentet i Wales, den også.

Darvill og Wainwright peker på at nøkkelen til gåten Stonehenge trolig ligger like mye der råmaterialet ble hentet, i Pembrokeshire, som på Salisburysletten.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…