26 juni 2005

Strømsnes


Vet du hvor Strømsnes er? En del randdolker av eldre årgang vet nok at det er et navn på den øvre delen av bygda Randesund i Kristiansand kommune. Men hvis vi følger opp med et nytt spørsmål – hva er, eller rettere sagt, var, Strømsnes? – blir nok flere av leserne svar skyldig. I det følgende skal det forsøksvis gis et svar.

Strømsnes har i manns minne vært et fellesnavn for gårdene Strømme, Timenes, Berhus og Hånes med Vigvoll og Slagdalen. Mens det meste av Randesund for øvrig tilhørte Oddernes sogn før Randesund ble eget kirkesogn i 1862, lå gårdene i Strømsnes – med unntak av ytre Strømme – til Tveit sogn. Ikke bare lå mesteparten av Strømsnes i Tveit; nei, det ble også regnet for å være den mest fruktbare delen av Tveit. Den topografiske forfatteren Lars Hess Bing skrev i 1796 om Tveit at ”jorden er mager så nær som en mindre del der derfor kaldes Canaan.” Gunvald Strømme gjengir i den forbindelse følgende tradisjon:

”En prest ved Tveit kirke la merke til at Strømsnesbøndene hadde bedre korn i offeret eller tienden enn i den øvrige del av Tveit. ”Det må være rent et Canaans land der ute,” skal han ha sagt.”

Bosetningen i Strømsnes er tett i dag på grunn av nyere boligutbygging, først og fremst på Hånes og på det området lenger vest som kalles ”Søm”, selv om gården Søm neppe noen gang omfattet et så stort område. Men også i middelalderen har det vært stor bosetningstetthet i dette området – større enn et overfladisk blikk skulle tilsi. Vi har nemlig bevart flere stedsnavn som forteller om for lengst nedlagte bebyggelser.

Således har vi f. eks. Hanestadvollen på Hånes (trolig etter en forsvunnet gård Hanestad) og Auglandsknuten på ytre Strømme. At Augland er navnet på en nedlagt bebyggelse, er utvilsomt. Fra et (udatert) skifte på Strømme ytre heter det at ”da først befandtes inden Forbemeldte Gaard ydre Strømme, at skal være En hud skyld som kalles Ugland Liggende til Tveds Kirke”. Andre bebyggelser har forsvunnet uten at vi lenger kjenner deres navn. Det må være tilfellet med den ødegården som skjuler seg i navnet Øygardskjerran i nedre Timenes’ skog. På jordet Åsesvi på nedre Timenes fant dessuten arkeologer nylig spor etter en middelalderbosetning.

En annen sak er det at flere av de bebyggelsene som er kjent som husmannsplasser fra nyere tid, kan ha eldre røtter. Torp under ytre Strømme og Salbustad under øvre Hånes er mulige eksempler. Øvre Strømme hadde husmann i Strømsdalen, og der bodde det folk i 1600-årene. Torsvik og Rodenes ble skilt ut fra ytre Strømme i 1644, og omtrent samtidig skilte man også ut Liane. Også på Hånes og på nedre Timenes var det husmenn – de bodde i utkanten av gården, med noen få mål jord til disposisjon. Om Slagdalen på Hånes skriver Gunvald Strømme at dette opprinnelig var navn på en husplass på nedre Strømme, men at leilendingen flyttet til et bruk på øvre Hånes og tok med seg navnet.

Også tettheten av synlige fornminner i denne kretsen viser at bebyggelsene har ligget tett her.

Men det var dette med Strømsnes… Jo, saken er den at denne grenda i grensetraktene mellom Oddernes (Randesund) og Tveit viser flere tegn til å vært et senter langt tilbake i forhistorisk tid. Mengden fornminner og oldfunn (blant annet to gullfunn fra folkevandringstid og en rik våpengrav fra vikingtid – fra henholdvis Strømme og Timenes) bidrar til dette inntrykket; det samme gjør bosetningstettheten. Når steder som Lista og Jæren er kjent for sine mange gårdsanlegg fra jernalder og middelalder, er det blant annet et uttrykk for at det i disse landskapene har vært viktige politiske og økonomiske sentra – og rundt disse sentrale stedene har bosetningen samlet seg. I liten målestokk ser det samme ut til å ha vært tilfelle i Strømsnes.

Et annet typisk trekk ved slike sentralområder er at det finnes tegn til at bosetningen har vært organisert på et høyere nivå enn den enkelte gård. Ofte kan man støte på navn som vitner om gårddeling i temmelig sen tid i slike områder. Det kan f. eks. dreie seg om gårdsnavn sammensatt med –hus eller –bø. Berhus i Strømsnes er et eksempel – Lindebø og Mebø på Flekkerøya er andre. Muligens skal vi tenke oss at det er stormannsgårder fra vikingtiden som har blitt delt opp og gitt opphav til slike relativt unge delingsnavn. Disse stormannsgårdene kan ha vært organisert som lokale gods, med et større antall leilendingsgårder rundt hovedgården.

I vår grend er det flere ting som peker mot en slik opprinnelig ”storenhet”. Særlig gjelder det eiendomsforholdene. I Østerskauen hadde ikke bare nedre Timenes, Berhus og Hånes parter, men det er sagn om at både nedre Strømme og øvre Strømme også en gang hadde det. Berhus og øvre Timenes hadde strandrett på nedre Strømme, med båtplass og plass for å legge opp ved. Fra gammelt av møtte innmarka på øvre Strømme innmarka på Hånes, på Berhus og på nedre Timenes – gårdene lå ”voll-i-voll”, som man sa.

I noen tilfeller kan det synes som om navnene på vikingtidens ”storenheter” i Vest-Agder er bevart. De nevnte gårdene på Flekkerøya sies i kilder fra 1400-tallet å ligge i ”Tipthe”. Fremdeles i senmiddelalderen ser det med andre ord ut til at gårdene Lindebø og Mebø nærmest ble regnet for bruk av en større gård ”Tipthe”, som ellers ikke har satt spor i kildene. Av og til har de gamle navnene på storenhetene overlevd som grende- eller bygdenavn. Åseral brukes for eksempel som gårdsnavn i en middelalderkilde. Kan det samme være tilfelle med Strømsnes?

De gangene ”Strømsnes” opptrer i kildene, kan det iallfall se slik ut. I 1626 hører vi om at presten på Oddernes eier 1 hud ”aff Strømbnes eng”. Samtlige andre eiendomsparter i prestens eie refererer seg til gårdsnavn. På vårtinget på Ve i 1588 fikk Anders Jørgensen i Torridal tingsvitne om ”hvem der hafde givet den æng, som ligger udi Strømsnæs, som kaldes LiusningÆng til Tveds kirke”. Dette stykket ble sagt å være utskilt fra Berhus’ eng.

Man støter også på uttrykket ”Strømsnes manntall”. Manntallene var underenheter av skipreidene eller tingkretsene. Hele nåværende Kristiansand kommune hørte til Ve tingsted, og var delt inn i fire manntall ved navn Strømsnes manntall (nåværende Randesund), Ve manntall (Tveit minus Strømsnesgårdene), Møglestu manntall (Oddernes minus Vågsbygd) og Våg manntall (Vågsbygd og Flekkerøy). Det er ikke urimelig å tro at det er fire av vikingtidens sentralgårder i vårt distrikt som gjemmer seg bak manntallsnavnene.

Fra vikingtids stormannsgård og ”Canaans land” til et bondeland langs E18 mellom ”Søm” og Sørlandssenteret – det gamle Strømsnes har i så måte lidd en ublid skjebne. Kanskje det er på tide å børste støvet av det gamle, hederskronede navnet?

Ingen kommentarer: