07 juni 2005

"arkeologi.no"

Stadig flere møter arkeologien via internett. Forskningsmiljøer, forvaltning og ulike slags andre aktører driver formidling på nett. I denne artikkelen ser jeg litt nærmere på noe av det som rører seg innenfor norsk arkeologi på verdensveven.

Selv om floraen av nettsteder med arkeologi som tema har økt kraftig de seneste årene, følger de gamle og ”tunge” institusjonene godt med i utviklingen. Riksantikvarens omfangsrike nettsted kan være litt vanskelig å navigere i (en rask sjekk i Google-indexen viser bortimot 5000 sider), men det er bryet verdt å forsøke. Arkeologistoffet dominerer på ingen måte, men alt av relevante lover og bestemmelser med relevans for kulturminneforvaltningen, finnes her. Verdt å få med seg kan være føljetongen Kulturminner 1905-2005, der januar måneds artikkel var viet Osebergfunnet og bakgrunnen for den første kulturminnelovgivningen.

Museene
De arkeologiske landsdelsmuseene har alle sine mer eller mindre fyldige nettsider: Kulturhistorisk musem i Oslo, Arkeologisk museum i Stavanger, Bergen museum, Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tromsø museum. Det er interessante ting på alle disse nettstedene. Tromsø museum har en grundig og god presentasjon av det vitenskapelige personalets ulike forskningsprosjekter – i seg selv et interessant innblikk i noe av det som foregår i nordnorsk arkeologi. Kulturhistorisk museums sider har nylig fått en ansiktsløftning, og både funksjonaliteten og kvaliteten på informasjonen er god.

Sjøfartsmuseene har generelt høy kvalitet på sine nettsteder. Norsk Sjøfartsmuseum har oversiktlige, informative sider. De bærer preg av at museet har fått kompetent hjelp. Det samme kan sies om Bergen Sjøfartsmuseums sider, og om Stavanger Sjøfartsmuseums.

Men også museer som helt eller delvis befatter seg med arkeologi, men som ikke (eller bare i liten grad) har forvaltningsoppgaver innenfor kulturminnevernet, har et nærvær på nettet. Her jeg bare vil trekke frem noen få eksempler, som hver på sin måte har søkt å møte utfordringen med webbasert formidling.

Lofotr – vikingmuseet på Borg fremstår som et aktivt og friskt museum. De oversiktlige sidene inneholder blant annet informasjon om utgravningene på Borg og om museets virksomhet. Nettstedet til Midgardsenteret på Borre i Vestfold gir et dynamisk innsyn i mye av det som foregår innenfor arkeologien i fylket. Nordvegen på Avaldsnes er på flere vis et sørvestnorsk sidestykke til Midgardsenteret, men websidene har en betydelig vei å gå før de kan matche det nyåpnede senterets kvalitet.

Trondarnes distriktsmuseum/Trondenes historiske senter har et nettsted som ikke fremstår som like ambisiøst som en del andre, men gir likevel en fullgod presentasjon av museet, som ligger i et arkeologisk sett meget interessant kulturmiljø . Men sidene preges av et par skjemmende feil i html-koden. Og å opplyse på inngangssiden at siste oppdatering fant sted i september 2004 er ikke spesielt lurt…

Alta museum innbefatter verdensarvlokaliteten med bergkunst i Jiepmaluokta, som får fortjent oppmerksomhet på museets oversiktlige nettsted.

Nettutstillinger
På nettsidene til flere av de arkeologiske ansvarsmuseene finnes etter hvert et solid antall nettutstillinger. Det dreier seg både om digitale presentasjoner av fysiske utstillinger, og om rene nettpresentasjoner. Kulturhistorisk museum byr blant annet på følgende arkeologiske utstillinger: Ikke sant? – Historisk museum 100 år, Kaupang – vikingbyen, Osebergfunnet 100 år – det store eventyret i norsk arkeologi, Norsk mynt i 1000 år, Absolutt Viking og Oslo 1000 år. Her finner også en del etnografiske utstillinger, således Så lenge sjamanene holder himmelen oppe... Yanomami – amazonasindianere. Brorparten av de ovennevnte er digitale presentasjoner av fysiske utstillinger som for lengst er tatt ned, men som på dette viset har fått evig liv (?) på nettet.

Kulturhistorisk museum lanserte nettportalen Åpen arkeologi 2. juni, men oppstartsproblemer (?) medførte at det ikke var mulig å komme forbi startsiden i skrivende stund. Men prosjektidéen, en portal som skal gi tilgang til museets pågående prosjekter samt til andre museumsressurser, er god. ”På denne måten ønsker vi å bringe feltarkeologien til dem som ikke selv har anledning til å besøke slike utgravinger, men vi ønsker også å gi muligheten til å finne mer stoff om det vi arbeider med”, heter det i presentasjonen av Åpen arkeologi på museets nettsted.

Det er jo ikke helt ulikt en beskrivelse av gode, gamle Arkeoland, som hostes av Arkeologisk institutt i Bergen. Arkeoland er fremdeles en viktig ressurs på nettet, men oppdateringene lar vente på seg. Listen over arbeidsmuligheter i feltsesongen 2003 annonseres med meldingen ”kommer!”. Per Fetts Førhistoriske minne er likevel uunnværlige, også i digitalt format, for enhver som arbeider med vestlandsk arkeologi. Det samme gjelder de digitale materialkursene for jernalder. Og Arkeoland er fremdeles min portal til den gamle fornminnedatabasen og museenes digitale tilvekster. Men jeg er i ferd med å venne meg til Askeladden også. Med hensyn til sistnevnte har vi i Vest-Agder fått gode tilbakemeldinger fra de kommuner som har begynt å bruke innsynsfunksjonen.

Men tilbake til nettutstillingene. Bergen museum har likeledes diverse nettutstillinger, bl.a. Middelalderens kammer i Bergen, Gamle naboar og Reiseveska.

Arkeologisk museum i Stavanger har flere utstillinger tilgjengelig. I en klasse for seg er Steinalder.no, som er en flott nettpresentasjon i regi av museet i samarbeid med Arkikon. Eneste aber er at sidene tar nokså lang tid å laste – iallfall på min ISDN-linje. Med bredbånd går det bra. AmS har også en presentasjon av Skjulte skatter – funn fra Rogaland i andre museer og en utstilling om Kroppen som lerret.

De store prosjektene
Flere av de pågående forvaltningsprosjektene har sine egne områder på museenes nettsteder. Her skal nevnes den maritime delen av Ormen Lange-undersøkelsene i Møre og Romsdal, Gråfjellundersøkelsen i Østerdalen, Svinesundsprosjektet i Halden og E18-prosjektet i Vestfold.

På flere museers hjemmesider ligger dessuten info om ferdigstilte prosjekter – heldigvis. Det gjelder blant annet Gauselutgravningene i Rogaland, fastlandsdelen av Ormen Lange i Møre og Romsdal, Hovde i Sør-Trøndelag, og dessuten Melkøya i Finnmark, der utgravningsdelen er ferdigstilt.

Kaupangundersøkelsen har sine sider under Universitetet i Oslos. På Forskningsrådets sider finnes forresten en egen, meget forseggjort presentasjon av Kaupang-gravningen.

Det finnes også et antall EU-finansierte reiselivsprosjekter med arkeologi som en mer eller mindre vesentlig ingrediens. Prosjektet Travels in time, med blant annet jernalderarkeologi på Vestvågøy i Lofoten er et slikt. Et lignende initiativ med utgangspunkt i 7 kommuner er etablert i Nordfjord. Det siste er et Interreg-prosjekt, på lik linje med Nordsjøløypa – NAVE Nortrail, som også har en kulturminnedel.

Instituttene
Føringene for de arkeologiske instituttenes nettsteder er lagt på et overordnet universitetsnivå. Nødvendig informasjon for nåværende og potensielle studenter står i høysetet sammen med opplysninger om den vitenskapelige virksomheten ved institusjonene. Bergen og TromsøOslos får pluss for oversiktlighet, men Tromsøs sider skjemmes av en del utdatert informasjon – så som en ”nyhetsside” som ikke er oppdatert siden mars 2003. Oslos sider finner du forøvrig her, og Trondheims her.

Fylkeskommunene
Det regionale kulturminnevernet fremviser stor variasjon, både når det gjelder grad av og form for nettnærvær. Enkelte fylkeskommuner har riktig gode nettsteder. Akershus har f. eks. mye relevant informasjon rettet mot innbyggere og kommuner, samt ikke minst en oppdatert nyhetstjeneste. Byantikvaren i Oslo sine sider er også fine, og her kan du blant annet sjekke ut det nyss utkomne kulturminneatlaset for Groruddalen (som jeg stod og veide for og imot om jeg skulle kjøpe da jeg var i hovedstaden forleden – nå ligger altså den spennende bokutgivelsen som .pdf-filer på Byantikvarens side!).

Mange av de fylkeskommunale nettstedene vektlegger selvsagt spørsmål som prinsippene for dekning av utgifter til arkeologiske registreringer, relevante lover og forskrifter og pågående planarbeid. Men flere bruker også plass på mer praktiske sider ved det arkeologiske arbeidet rundt i fylkene. Jeg liker særlig godt Hedmarks nyttige tekst om arkeologisk feltmetodikk, men også Telemarks og Sør-Trøndelags. Opplands grundige oversikt over registreringer og innkomne funn bør være et eksempel til etterfølgelse. Jeg tar i hvert fall ideen til meg. Enkelte av nettstedene preges av en overvekt av statisk informasjon. Én måte å skape litt mer dynamikk på, er å gjøre som Nordland som med jevne mellomrom presenterer ”månedens kulturminne”.

En del av fylkeskommunenes formidlingsvirksomhet har likevel satt vel så dype spor på andre nettsteder enn fylkeskommunenes egne. En del stoff finnes alt på Kulturnett, mer kommer. Også på Den kulturelle skolesekken ligger det en del, samt på Miljølære.no.

Et nytt og velkomment samarbeidsprosjekt er nettstedet Skilta fornminner i Rogaland, som AmS og Rogaland fylkeskommune står bak. Her formidles informasjon om de ca. 150 tilrettelagte fornminnene i dette fornminnetette fylket.

Tidsskriftene

De populærarkeologiske tidsskriftene Ottar, Spor, Riss, Nicolay, Frá haug ok heidni og Primitive tider har alle egne sider. Primitive tider viser vei ved blant annet å ha komplett innholdsoversikt for alle artikler i papirutgaven, samt fullstendig engelsk sammendrag for samtlige artikler.

Prøvestikk, et nettidsskrift utgitt av Tromsøstudentene, foreligger kun i sin første årgang, 2001. Norsk arkeologisk selskap, utgiver av Viking, har landets feteste arkeologiske URL (www.arkeologi.no). Men en påbegynt innholdsoversikt for de enkelte årganger av Viking har dessverre ikke kommet lenger enn til ett eneste nummer – 1999.

Alle artikler fra og med årgangen 1999 fra Norwegian Archaeological Review finnes online. Sammendrag av alle artikler fra og med samme årgang er fritt tilgjengelig, men tilgang til selve artiklene krever abonnement.

Ellers finnes det mye kreativ moro på hjemmesidene til Nicolay.

Ressurser
Enkelte arkeologiske nettbaserte ressurser er alt nevnt – så som Arkeoland og Dokumentasjonsprosjektet, med blant annet tilvekstene for museene i Oslo, Bergen og (delvis) Tromsø.

Men det finnes flere, av ymse slag. Den digitale studiesamling fra Institutt for arkeologi i Tromsø er et fint initiativ, men jeg håper instituttet får anledning til å utvide konseptet.

SARC – Stone Age reference collection ved Universitetet i Oslo, har eksistert lenge. Den er engelskspråklig, og særdeles grundig.

En interessant bibliografi i form av en samlet oversikt over hovedfagsoppgaver, magisteravhandlinger og doktoravhandlinger i arkeologi i Norge fra og med 1881 finnes på Universitetsbiblioteket i Trondheim sine sider. Den aller første? Ingvald Undsets doktorarbeid om Jernalderens begyndelse i Nord-Europa, avlagt ved Christiania universitet nettopp i 1881.

Personlige hjemmesider
Her er det så langt nokså tynt. Noen har personlige sider gjennom institusjonene (instituttene i Tromsø, Oslo og Bergen). Noen har gjort mer ut av sine personlige hjemmesider enn andre. Terje Østigaard har for eksempel en fyldig side, og det samme har Randi Håland. Mitt eget, herværende hjørne av nettet, med det noe pretensiøse navnet Arkeologi i nord, er også en slags hjemmeside. Der finnes en del av mine skriftlige arbeider – noen skrevet spesielt for nettstedet, men de fleste publisert i ymse sammenhenger.

Arkeologi av ikke-arkeologer
Det kan være interessant å se hvordan ikke-arkeologer forholder seg til faget vårt og til oss som fagfolk. Det finnes en mengde nettsteder som driftes av interesserte amatører.

Sjekk for eksempel ut sidene til Borre vikinglag eller til
metalldetektor-”amatøren” Åge Olsen sine sider med fine oversikter over og fotos av en del av det han har funnet i Østfold. Arild Hauges runer kan også være verdt et besøk.

Mange andre av våre samarbeidspartnere og gode hjelpere er også representert på nettet – lokale historielag, skoler og dykkerklubber, for eksempel. Ikke så rent få av dem har stoff om arkeologi på sidene side.

Fyldige arkeologiske lenkesamlinger finnes på NAMs sider, på ArchNet, som nå hostes av the Archaeological Research Institute ved Arizona State University, men som foreløpig er svak når det gjelder pekere til sider fra Norge, og på Arkeologi i nord. Også The Open Directory Project (med undertegnede som red.) har en god del relevante lenker.

Ingen kommentarer: