Gå til hovedinnhold

Arkeologisk datering

Den tradisjonelle måten å datere arkeologiske funn på, er å sammenligne dem med gjenstander som vi kjenner alderen til. I mange tilfeller har ikke andre funn som er helt identiske med den gjenstanden vi ønsker å datere, men form, stil og dekor kan likevel fortelle oss når den er laget. Men hva da når arkeologene ikke gjør noen funn av oldsaker i form av smykker, våpen eller husgeråd i løpet av en utgravning?

Dersom man finner organisk materiale (trekull, rester av torv, dyre- eller menneskebein – kort sagt, alt som en gang har vært levende organismer), kan det dateres ved hjelp av C14-metoden. I jordatmosfæren finnes det naturlig en del karbon, og en bitteliten del av dette karbonet er radioaktivt. Det er dette radioaktive karbonet som kalles karbon-14 eller bare C14. Alle levende organismer opptar det radioaktive C14. Vi mennesker gjør det når vi puster. Radioaktive stoffer har en viss halveringstid, som er den tiden det tar den radioaktive strålingen å bli halvert når organismen er død. Gjennom å måle strålingsmengden og ut fra kjennskapet til halveringstiden (for C14 er den 5730 år), kan man datere materialet.

Ettersom innholdet av radioaktivt karbon i atmosfæren ikke er helt konstant, men varierer noe over tid, forekommer det at en prøves alder målt i ”C14-år” ikke er identisk med alderen målt i kalenderår. For å løse problemet har man utarbeidet kurver som viser variasjonen i C14-innholdet i atmosfæren. Når man sier at en C14-datering er ”kalibrert”, betyr det at man har sammenlignet den med en slik kurve, og dermed tatt høyde for veksling i atmosfærens innhold av radioaktivt karbon. En kalibrert datering er følgelig mer nøyaktig enn en konvensjonell eller ukalibrert en. For å unngå sammenblanding, og fordi kalibreringskurvene til stadighet finjusteres, har man blitt enige om at C14-dateringer fremdeles skal angis i konvensjonelle C14-år, og at det skal angis tydelig dersom dateringene er kalibrert. I denne boken er samtlige C14-dateringer kalibrerte.

Et særlig problem har man ofte når organismer som har levd i marint miljø skal dateres. Den såkalte ”reservoareffekten” kan i slike tilfeller gjøre at den målte alderen er en god del høyere enn den faktiske alderen. C14-innholdet er ofte lavere enn i atmosfæren i disse omgivelsene, bl. a. på grunn av tilførsel av gammelt karbon fra berggrunnen. Det samme gjelder om man daterer f. eks. sneglehus fra en boplass – sneglene bygger opp skallet sitt av karbonater fra jorden omkring dem, og karbonatene har ofte nokså lavt innhold av radioaktivt karbon.

Årringsdateringer eller dendrokronologien er basert på studiet av årringer i trær. Et tres årsvekst og årringer varierer med årstid og klima. Innenfor ett og samme geografiske område vil alle trær av samme art som er i live samtidig, få et likt mønster av årringer. Gamle trær vil i tillegg ha årringer som oppstod for mange år siden, og som er helt like årringene til de andre trærne som levde den gangen. Dette er utgangspunktet for årringsanalysen eller dendrokronologien. Dersom forskerne bare har en lang nok sekvens av påfølgene årringer, kan man datere trevirke ved å undersøke hvor i denne sekvensen årringene hører hjemme.
Arkivert i:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…