'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

29 oktober 2011

700 år gammelt segl fra Tveit prestegård

Tveit kirke var i middelalderen trolig én av fire hovedkirker på Agder (Vanse, Holum og Øyestad var de andre). Prestene ved disse kirkene var samtidig kanniker eller korsbrødre ved domkirken i Stavanger. Første gang vi hører om prest i Tveit, er i 1379. Da het han Håkon Valtjofsson, og han skriver seg nettopp som «korsbroder j Stafangre ok prestr a Þuæit». Nå har det imidlertid kommet for dagen et arkeologisk funn som trolig avslører navnet på en annen av middelalderprestene i Tveit, kan hende en av forgjengerne til Håkon. En 700 år gammel seglstamp funnet på prestegården for få år siden har nemlig tilhørt presten Eirik Torsteinsson.

Det var under søk med metalldetektor på jordene nord for kirkegården at Christian Størmer fra Oslo fant seglstampen av kobberlegering. Segl var i middelalderen et juridisk bindende bevis på en handlings gyldighet, og seglstampen kalles det «stempelet» som man brukte til å trykke seglmerket inn i et bløtt materiale, f. eks. voks. Stampen fra Tveit er ganske liten, bare noe over 3 cm høy, og den har en karakteristisk spissoval fasong som man gjerne forbinder med gotikken. Segl av denne typen var i middelalderen forbeholdt kirkens menn. Til å begynne med var det bare biskoper og andre høyere geistlige som var utstyrt med segl. Men i løpet av 1200-årene blir det vanlig at prester, kanniker og kirkeverger også har.

Motivene på disse seglene varierer, men Agnus Dei (Gudslammet) går ofte igjen. Trolig er det Agnus Dei som er motivet også på seglet fra Tveit, selv om det er nokså grovt og slurvete utført. Langs kanten av stampen står det på latin: S[igillum] Erici (genetiv av Ericus) Thorstani (genetiv av Thorstanus, dvs. Torsteins(son)). Baksiden av seglstampen er hvelvet og har en hempe som er støpt i ett med seglet. Denne typen segl var i bruk fra 1200-årene til omkring 1400, og innenfor dette tidsspennet har altså presten Eirik Torsteinsson hatt sitt livsløp.

Vet vi så noe mer om denne Erik Torsteinsson? Nei, for så vidt gjør vi ikke det. Han er ikke, så langt jeg vet om, omtalt i noen bevarte middelalderdokumenter. I brev og diplomer fra den gangen blir prester helst omtalt bare med «sira» (prest) og fornavnet, slik at vår Eirik nok i det daglige har hett sira Eirik. Ettersom Eirik var et vanlig navn på denne tiden, er det en temmelig håpløs oppgave å identifisere vår prest i dette materialet. På 1300-tallet skal man ikke lenger enn til Oddernes før man finner en prest ved navn Eirik. Han er nevnt i 1344, uten at vi vet noe mer om ham.

Et annet spørsmål er om vi kan være sikre på at det var i Tveit Eirik Thorsteinsson var prest? Helt sikre kan vi selvsagt ikke være, men det er overveiende sannsynlig. Riktignok finnes det eksempler på at segl er blitt funnet på steder langt fra der eiermannen hadde sitt daglige tilhold – slik som da Stavangerbispen Henriks segl ble funnet ved Randers i 1878. Men når vi finner en geistlig seglstamp på et middelalderkirkested som Tveit, er det all grunn til å regne med at eieren har noe med den stedegne kirken å gjøre. I vårt tilfelle blir denne tanken styrket av at seglet ble funnet på et sted der det trolig har stått hus tidligere.

Middelalderfunnene er nemlig så mange på jordet nord for kirkegården, at det best kan forklares med at vi befinner oss i et tidligere tunområde. Blant de andre funnene på jordet er en mynt som er like gammel som seglstampen. Mynten er en engelsk sterling, en mynttype som ser ut til å ha vært spesielt populær på Agder i middelalderen. Det rimeligste er da at prestegården (eller kirkestedsgården) i middelalderen lå på dette jordet, og at den først senere ble flyttet dit den nå ligger.

4 kommentarer:

Bjørn K Nilssen sa...

Spennende!
Merker meg at det ikke gåes inn på den kanskje mest nærliggende forklaringen, at det er prest Eirik fra Oddernes som har mistet seglet sitt på Tveit. Er det noen spesielle grunner til at dette utelukkes? Det var tross ikke så langt fra Oddernes til Tveit på den tiden heller?

Kan du forresten fortelle noe mer om det rare lille steinhodet som er murt inn i sydveggen på Tveit kirke? Jeg brukte forøvrig bl.a. det hodet som "modell" for en liten infoside om fotogrammetri jeg satte sammen for en stund siden: http://bknilssen.no/X/Photogrammetry/

Frans-Arne H. Stylegar sa...

Bjørn, det var ikke noe viktig poeng for meg å utelukke Eirik fra Oddernes i denne sammenhengen. Og i prinsippet kan det selvsagt være hans segl - akkurat som det kan være seglet til en av de mange andre kjente (og ukjente) Sira Eirik'er som var aktive i regionen i den aktuelle perioden. Fornavnet Eirik er rett og slett for tynt grunnlag til å kunne avgjøre spørsmålet.

Grotesken på kirken er riktig morsom! Den fremstiller en løve som sluker et menneske. Du har sikkert sett at det er to masker til på sydveggen også. Den ene sitter like ved kordøren, og den er nokså kraftig ødelagt. Ingen av disse steinene har opprinnelig hatt denne plasseringen. De kan f. eks. ha inngått i portaler som i dag er borte - den gjenmurte sydportalen i skipet kan man såvidt se gjennom murpussen, mens vestportalen jo er helt borte pga. utvidelser på 1800-tallet.

Materialet i løvesteinen er forresten tønsbergitt, og det tyder på at det var folk fra en bygghytte på Østlandet - helst i Tønsberg - som stod for byggingen av kirken på 1100-tallet, helt eller delvis.

Anonym sa...

Nyter postene fra deg :)
For et herlig funn!

Bjørn K Nilssen sa...

Mange takk for svar!
At den grotesken skal forestille en løve forklarer en del ja - bl.a. de "doble" øynene, som jeg trodde kunne være fra en slags hjelm med "øreklaffer".
Det er fascinerende med slik gjenbruk, og tydeligvis ganske vanlig.

I grenseland

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighe...