06 februar 2006

Olavsundet og Olav den hellige

Det trange Olavsundet utgjør en karakteristisk del av den verneverdige uthavnen Ny-Hellesund i Søgne i Vest-Agder. Olavsundet tjener som det ene av to innløp til den ypperlige havnen mellom Helgøya og Kapelløya – en havn som sagakildene forteller ble besøkt av kongelige flåter både i 1197 og 1207. Etter en middelaldersk tradisjon skal sundet være oppstått på helgenkongen Olav Haraldssons bud.

Det er mangt som hinter om Olavskulten i Ny-Hellesund. Foruten Olavsundet og navnet Ny-Hellesund – sagaens Hellesund/”det hellige sundet”, finnes her sporene etter et kapell som etter tradisjonen var viet til Olav, en Olavskilde og de to mektige sjømerkene Hellevarene eller St. Olavs varder. Peder Claussøn Friis nevner omkring 1600 at Hellevarene skal være bygd av Olav Haraldsson.

Sagnet om Olavsundets opprinnelse har middelalderske røtter. Den såkalte Ribe-legenden fra omkring 1460 forteller blant annet følgende om en kappseilas til Trondheim mellom brødrene Olav og Harald (Hardråde):

”Da de hadde seilt en stund, så han et stort land tegne seg. Styrmannen var redd dette var farlig. Olav befalte da styrmannen at han styrte skipet rett mot dette landet og øy og ikke være redd for noe. Styrmannen sa, at hvis jeg gjør dette, kommer vi alle til å omkomme og jeg blir skyldig. Olav sa, bare gjør som jeg sier. Han lød kongens påbud og styrte rett mot landet. Og plutselig delte landet seg og det var åpent vann og som kalles av alle helt ned til vår tid ”Det Hyllets Sundt”. Åpent vann etterlot de bak seg” (gjengitt etter Jan G. Langfeldt: Legendene om Hellig Olav og Olavsundet).

En legende i plattysk språkdrakt, utgitt i Lübeck i 1492, forteller mer eller mindre samme historie. Der er den mirakuløse hendelsen stedfestet til ”det store berg som kalles Sundet og som ligger mellom Norge og Danmark”. Før seilasen har Olav gått til messe, mens Harald seilte rett av gårde. Helgenkongen kommer selvsagt først av de to til Trondheim. Legendene på latin og plattysk og St. Olavs seilas hadde en sakral funksjon i middelalderkirken, der de hørte til klostrenes og gildenes religiøse virksomhet. Legendene ble lest ved de mange Olavsalterne som var innstiftet i kirker og kapeller i landene ved Nordsjøen og Østersjøen. Som i beretningen om St. Olavs seilas, handler de om det kristne herskeridealet – om at kongen skal være from, vis og rettferdig.

I en dansk folkevise gjengis historien på denne måten:
"Hvem av oss best seile kan
han skal være konge i Norges land,
St. Olav klapper Oksen på lende
Du måtte enda bedre fram renne
Så seilte de over de skånske knolle
Til stein ble de sorte trolle
St. Olav trodde så vel at Vårherre
Derfor kom han tre dager føre
Harald ble i hodet så vred
Han skapte seg til en orm så led
St. Olav han var en gudfryktig mann
For han ble konge i Norges land".
(gjengitt etter Jostein Andreassen: Olavsundets symbolikk).

Sagnene om kappseilingen er bare en del av en sagnkrets om Olav og Harald. Ribelegenden forteller om fødselen deres, om at Olav gjør fiendene sine til stein og at han blir drept av broren sin. Det uhistoriske motivet at Harald (som bare var 15 år gammel da Olav falt på Stiklestad) traktet broren etter livet, finner vi alt hos Claudius Clavius i begynnelsen av 1400-årene.

De eldste Olavslegendene ble nedskrevet så tidlig som i 1100-årene. Fra et tidlig tidspunkt av fantes det dessuten varianter av legendene. Ribe-teksten er den eldste bevarte oppskriften av legenden om kappseilasen mellom Olav og Harald Hardråde, som finnes i flere versjoner. Men motivet er utvilsomt betraktelig eldre enn fra 1460. Kalkmalerier tilbake til 1300-årene viser nemlig motivet med brødrenes seilas. Det dreier seg for eksempel om malerier i Højby (1380) og Skamstrup (1350-1375) kirker på Sjælland.

Både ”Sundet” og ”Hyllets Sund” viser etter all sannsynlighet til (Ny-)Hellesund. Det må således ha vært en sterk tradisjon i senmiddelalderen for at det var nettopp her den sentrale hendelsen i kappseilasen hadde utspilt seg.

Det finnes da også lokal tradisjon knyttet til kappseilasen. Storaker og Fuglestvedt skriver kort at "St. Olafssundet ved Ny-Hellesund fremkom, da St. Olaf engang med sit Skib gjorde en tur til Trondheim over Dovrefjeldet." I en mer utførlig oppskrift fra Søgne, heter det om kampen mellom trollene og helgenkongen i Ny-Hellesund:

"Du Olav med ditt røde skjegg
du river ned vår kjellervegg!
Til straff derfor du vite må
Ditt ansikt skal i fjellet stå!"

Hvortil Olav svarte:
"Ditt utskudd!
Bli til stein!"

Trollkjerringa ble til stein i form av undervannskjæret Trollkjerringa, som hindret Harald fra å følge etter ham, og som fremdeles er et hinder for båttrafikken gjennom Olavsundet.

Men sagnet om kappseilasen, om berget som deler seg og om trollene som blir til stein er også stedfestet en rekke andre steder enn Ny-Hellesund. Om et sted i Kinsarvik i Hardanger fortelles lignende historier som om Olavsundet, og sagnet om seilasen er likeledes knyttet til Mälaren og Agnafit, nåværende Slussen i Stockholm. Både om Søgneelva og om Mandalselva i Vest-Agder fortelles det at elveleiet er spor etter helgenkongens skip. De krokete elveløpene kommer av at han ikke hadde like god vind på hele turen, men av og til måtte baute seg frem.

Til den viktige havnen Selør vest for Lindesnes er det også knyttet mye Olavstradisjon, og her finnes både Olavskapell og Olavskilde – men, så vidt meg bekjent, ingen tradisjon om kappseilasen. En del tradisjon knyttet til helgenkongen finnes likeledes i uthavnen Randesund ved Kristiansand (sagaomtale: 1206 og 1256). Likevel er det verdt å merke seg at det i tre av Sørlandets viktigste ”sagahavner” finnes vesentlig Olavstradisjon bevart. Denne maritime tradisjonen er heller ikke begrenset til den sørnorske kyststripen.

Et sagn som nærmest er identisk med det som fortelles om Olavsundet, er nemlig knyttet til Kyrkesundet ved Tjörn i Bohuslän. Interessant er det at Kyrkesundet dessuten kan oppvise flere av de samme materielle spor etter Olavskulten som Ny-Hellesund. Her finnes ikke bare en Olavskilde og en tidligere Olavskirke (Klövedals, første gang nevnt 1388). På toppen av berget ligger Bohusläns kanskje mest kjente sjømerke, St Olovs valar (varder)!

Ingen kommentarer: