Den
avgjørende delen av Ragnar lodbroks saga begynner med at Ragnar sender sine
menn i land på Spangereid for å skaffe brød. Det var på 800-tallet. Nå viser et
ny-gammelt funn at brødbakingen alt den gangen var gammel i bygda.
Gjennom
årene er det gjort flere arkeologiske funn i terrenget ned mot Høllebukta på
Spangereid, tvers over veien for Klobnehaugen. Mange av funnene er
steinalderredskaper, men i forbindelse med grustaket som Vegvesenet i sin tid
hadde innerst i bukta, kom det også funn fra romersk jernalder for dagen. På
Lindesnes Bygdemuseum oppbevares den kanskje mest interessante gjenstanden fra
denne boplassen – for en boplass har det utvilsomt vært på stedet. Det dreier
seg om underligger til en dreiekvern
som Alf Rasmussen fant på 1960-tallet.
Trolig
er denne underliggeren fra romersk jernalder eller den påfølgende
folkevandringstiden. Den er altså minst 1500 år gammel. På det tidspunktet var
kverner av denne typen en nyvinning som revolusjonerte matlagningen. Det var
nemlig først når dreie- eller håndkverner ble tatt i bruk, at våre forfedre
begynte å bake og spise brød.
Kverner
til å male korn på hadde man hatt lenge før romertiden, men dreiekvernene var
altså noe nytt. Idéen kom fra Romerriket, som så mange andre innovasjoner i
disse århundrene. Forløperne til dreiekvernen kaller vi skubbekverner, og de
hadde med noe varierende utforming vært i bruk så lenge folk hadde drevet med
korndyrking. I prinsippet er en skubbekvern ikke annet enn en stein,
underliggeren, med en skålformet overflate (der kornet legges) og en rund løper
eller overligger som skubbes frem og tilbake.
Dreiekvernene
er til sammenligning nokså avanserte "apparater". Den består av to tilhogde
flate og runde steiner, vanligvis av en spesielt utvalgt bergart. Både under-
og overliggeren har hull tvers igjennom på midten. Den gangen kvernen var i
bruk, satt det en plugg av tre i hullet, slik at det skulle være mulig å dreie
overliggeren rundt på underliggeren ved hjelp av en trepinne som var festet ute
i kanten på overliggeren.
Det er
tidligere funnet enkelte dreiekverner fra eldre jernalder i Vest-Agder, men
spesielt vanlig er ikke slike funn her. Det ble f. eks. bare funnet én
overligger til en håndkvern i forbindelse med utgravningen av ødegården Sosteli
i Åseral. Slett ikke alle gårder hadde tatt teknologien i bruk på dette
tidspunktet. At folk i et sentralt område som Spangereid hadde gjort, er
imidlertid ikke så rart. Her viser jo en rekke funn at man fulgte godt med på
det som foregikk ute i verden.
Brød
Jeg Wiw
diktet etter Wodurid, han som sørget for brødet,” heter det i runeinnskriften
på Tunesteinen fra Østfold. Innskriften er fra omkring 400 e. Kr., og på den
tiden var brød faktisk en nyhet i Norden.
Skal vi
dømme etter det arkeologiske materialet, var det først på 300-tallet e. Kr. at
skandinavene begynte å spise brød. Korndyrking drev man med lenge før den tid,
alt i yngre steinalder, men det ser ikke ut til at kornet ble brukt til brød. I
stedet viser analyser av matskorper på innsiden av leirkar fra mange boplasser
at man laget en grøtlignende blanding av plantevekster, også korn, og animalsk
fett, sannsynligvis fra innmat, og kanskje også blod.
I et
overordnet kulturhistorisk perspektiv har vi å gjøre med en utvikling fra grøt
via flatbrød til gjæret eller hevet brød. De eldste funnene av flatbrød i
Mellom-Europa tilhører således århundrene f. Kr., mens vi i Norden ikke finner
spor etter brød før i romertid. Brødet blir introdusert samtidig med andre
nyvinninger som har sammenheng med brødkulturen, ikke minst dreiekvernen.
Brødet i
romertid og folkevandringstid er tilvirket først og fremst av bygg, men også
havre har vært brukt i stor utstrekning. Rug og hvete er mindre vanlig.
Datidens tykke og grove brødtyper kan ha blitt bakt i en ovn eller direkte i
ildstedet. Disse typene finner vi gjennom hele jernalderen. Men i løpet av
merovingertid og vikingtid øker innslaget av brødhvete i avlingene, og nå
finner vi også tynnere brødtyper som ofte er laget av hvete. Vi har altså å
gjøre med en eldre bygg- og havrebrødtradisjon og en yngre hvetebrødtradisjon.
Hvetebrødene er antagelig blitt tilberedt på takke eller lignende.
2 kommentarer:
Fint at du har gått over til et mer typisk bloggformat.
Med tanke på sitatet fra Tunesteinen, så faller etymologien til tittelen "lord" i hu. Fra "hlāford", sitat "originated from hlāfweard meaning 'bread keeper' or 'loaf-ward', reflecting the Germanic tribal custom of a chieftain providing food for his followers." sitat slutt, iflg. engelsk Wikipedia.
Tittelen er vel også beslektet med "lavard" kjent fra nordisk historie.
Kjell Ingvaldsen
Legg inn en kommentar