Daterte stokkebåter i Norge

Det vakte berettiget oppsikt da et mer enn 10 meter langt fartøy laget av en uthulet eikestamme kom for dagen i Glomma, ikke langt fra Sørumsand i Akershus, for en del år tilbake. Farkosten har senere blitt C14-datert til førromersk jernalder. Sørumbåten skiller seg på flere vis fra det store flertallet av stokkebåtfunn her til lands.

For det første med hensyn til alder. Et funn fra Siljan i Telemark er datert til yngre romertid, men forøvig ligger de eldste stokkebåtfunnene i Norge i perioden fra vikingtid og fremover. En overveiende majoritet tilhører middelalderen og senere. Stokkebåter ble benyttet til fiske og ferdsel i Norge til inn på 1900-tallet.

Det er funnet et stort antall stokkebåter her i landet, men det er bare et begrenset antall som er nærmere datert.

Også når det gjelder lengden, er Sørumbåten eksepsjonell. Gjennomsnittslengden for norske stokkebåtfunn er 4,5 meter – den fra Sørum har trolig vært minst 11.

I Danmark er det funnet stokkebåter som er datert tilbake til mesolitisk tid, de eldste av dem nærmere 10.000 år gamle. Disse eldste båtene er gjerne laget av nokså bløte treslag, som or eller lind. Brorparten av de norske funnene er av furu, mens de to eldste funnene, båtene fra Sørum og Siljan, begge er av eik.

Enkelte av farkostene har hull i sidene etter utriggere. Det gjelder en del av de yngste funnene.

Langt de fleste funnene er gjort i ferskvann, ikke sjelden i mindre sjøer og vann. Den tradisjonelle måten å vinterlagre slike farkoster på, var å senke dem ned i vann.

C14-daterte funn av stokkebåter (de fleste dateringene er gjengitt med en sannsynlighet på 2 sigma, tilsv. 95 %)

Glomma, Sørum, Akershus.................................200-100 f. Kr.
Lauv, Siljan, Telemark........................................170-310
Øynavatnet I, Froland, Aust-Agder..................650-980
Øynavatnet II, Froland, Aust-Agder................650-1010
Grevsjøen, Søndre Land, Oppland.....................690-1020
Topsæ, Bygland, Aust-Agder.....................................700-1030
Gjerstad, Aust-Agder...........................................710-850
Haukasmyra, Stange, Hedmark...............................730-890
Tunhovdfjorden, Nore og Uvdal, Buskerud.......780-1040
Lytingsvatnet, Nissedal, Telemark....................890-1140
Haukomvatnet I, Birkenes, Aust-Agder.............900-1160
Ulvemyrtjernet, Sande, Vestfold.......................1000-1100
Mjålandsvatnet I, Froland, Aust-Agder............1020-1180
Buvatn, Nes, Buskerud........................................1030-1180
Mjålandsvatnet II, Froland, Aust-Agder............1030-1390
Skiftastjønn, Solum, Telemark...........................1030-1420
Søndre Land, Oppland.........................................1040-1250
Stora Myrvatn, Gjesdal, Rogaland.....................1130-1400
Gjersjøen, Oppegård, Akershus..................................1160-1290
Røyrvatnet, Songdalen, Vest-Agder................................1280-1430
Steinsvatn, Gjerstad, Aust-Agder......................1270-1400
Olandsheiene, Åmli, Aust-Agder..............................1270-1450
Skrøvlingen, Kongsvinger, Hedmark.................1280-1440
Vannen, Hemsedal, Buskerud.............................1280-1610
Haukomvatnet II, Birkenes, Aust-Agder..........1300-1430
Sætertjern, Aremark, Østfold.............................1330-1620
Heggland, Tvedestrand, Aust-Agder.................1410-1660
Lille Ulevann, Rødenes, Østfold.................................1440-1640
Haukomvatnet III, Birkenes, Aust-Agder..........1440-1670
Igletjern, Aremark, Østfold.................................1440-1950
Kilen, Aremark, Østfold.......................................1450-1950
Sandungen, Hurum, Buskerud...........................1490-1640
Rakkestad, Østfold...............................................1490-1950
Kroktjern, Aremark, Østfold...............................1640-1950
Saurdalsvatnet, Froland, Aust-Agder................1640-1950