I 1856, da man skulle grave ut tomt til et hus i Vestervågen
i Vardø, gjorde man et funn. Under markoverflaten på den tidligere ubebygde
tomta stod en kiste av stein, og i kista lå skjelettet av en kvinne. Med seg i
graven, for en grav var det man hadde funnet, hadde den døde fått en rik
oppsetning av bronsesmykker, deriblant et kjede med anheng i form av et kors.
Eldre folk i byen kunne fortelle om flere skjelettfunn i samme område, og
mintes dessuten at det hadde ligget en stor stein og flere mindre på stedet der
skjelettet kom for dagen. Gjenstandene daterer gravleggingen til 1000-tallet
e.Kr.
Ved Ekkerøy, nærmere Vadsø, ble det i 1922 åpnet en annen
grav, denne gangen nesten 2 kilometer fra sjøen. I en røys lå skjelettene av en
kvinne og en mann, samt smykkeutstyr som gjør funnet til et av de rikeste i
Nord-Norge. Kvinnen hadde vært utstyrt med et par ovalspenner og en trefliket
spenne av bronse, to bronsekjeder og to sølvspenner. Begravelsen må ha funnet
sted på 900-tallet.
Fra svensk side av grensen, i Aravuomba ved Torneträsk i
Gällivare, har vi en tredje kvinnegrav, funnet under en steinblokk i en ur. Sammen
med skjelettet fantes en snodd halsring av bronse, en et bronsekjede, to
hesteskoformede bronsesepenner, en øks av jern og fragmenter av en bronsekjel.
Denne graven kan trolig dateres til 1100-årene.
Det finnes flere andre eksempler på det arkeologen Inga
Malene Brun kaller «blandede graver», og som betegner graver som i en viss
forstand fremstår som en miks mellom samiske og norrøne elementer.
Ekkerøygraven, for eksempel, rommer jo en kvinne med en smykkeoppsetning som
knap ville ha vakt oppsikt i Vestfold på 900-tallet, men opptrer i en lokal
sammenheng i Varanger som knapt kan oppfattes som annet enn samisk. Ellers er
det særlig smykker av østlig type, med opprinnelsessted i det nåværende
Finland, Russland eller Baltikum, som særmerker de blandede gravene. Oftest er det
tale om kvinnegraver, og fra 1000-tallet og fremover er smykkene helst fra
Ladogaområdet i Russland.
Blandede graver forekommer ikke heller bare på nåværende
nordnorsk og -svensk område. I det nordlige Russland aner man et lignende
fenomen på mange gravplasser, der særlig kvinnegravene ser ut til å inneholde
både finske og slaviske elementer, og i noen tilfeller også norrøne.
Det har vært fremlagt ulike tolkninger av gravene i Varanger
og andre steder i nord. Når det gjelder Ekkerøyfunnet, har så vel norsk, finsk
som samisk opprinnelse vært foreslått. Arkeologen Inger Storli tenker seg at
funn som det fra Ekkerøy kan være et resultat av ekteskapsallianser mellom
samiske og norrøne slekter. Det som i hvert fall er sikkert, er at vi har å
gjøre med et kulturelt fenomen som i tid tilhører perioden fra ca. 900 til ca.
1100 eller noe senere, og som har satt spor innenfor et meget vidstrakt område
på nordkalotten.
5 kommentarer:
Kvinner som tar seg en "eksotisk" mann er da ikke noe ukjent fenomen! Og heller ikke at personer ønsker å følge en fremmed mote som oppfattes som flott, merk moderne kjøp av rådyre designervesker. Disse gravene kan være utslag av begge deler, dog kanskje mest det første.
Kjell Ingvaldsen
oppdagelsen av graven med noen iført smykker kan være en indikasjon på kunst og kultur av tiden!
Begrepet «blandede graver» er i dag et same politisk slagtræ i Finnmark. Om det var tenkt så ifra de arkeologer som introduserte begrepet er jeg usikker på, det kan jo også være sånn at de var «fader mordere». De kom med noe nytt i motsetning til de gamle professorer.
Etter at arkeologer og historiker i lang tid hadde tolket att som Norrønt ønsket man å legge mer vekt ved en lokal Finnmarks befolkning, angivelig samisk.
Det kunde være av interesse å få en utdyping av det som Stylegar skriver;
-«Ekkerøygraven, for eksempel, rommer jo en kvinne med en smykkeoppsetning som knap ville ha vakt oppsikt i Vestfold på 900-tallet, men opptrer i en lokal sammenheng i Varanger som knapt kan oppfattes som annet enn samisk.»
Finnes det noen faglig begrunnelse for dette utsagn eller er det bare noe som noen måtte mene i vår tid, å det i mangel på nye «fader mordere»?
Det skulle være ett greit standpunkt å mene at Norrøne folk i NordNorge var Norrøne på NordNorsk måte.
Er det trolig at de Norrøne høvdinger på toppen av sin kultur og sivilisasjons gjæring trengte allianser med en heller liten lokal befolkning?
Dette er greie spørsmål som det er enkelt at komplettere med flere, spørsmål og svar som kan rive hele grunn vekk ifra begrepet «blandede graver».
Blandede ekteskap er ellers en sympatisk ting som jeg personligen kan rekommandere.
Det er vel kanskje bare for å bortforklare at det var en norrøn befolkning i Finnmark, at man har introdusert begrepet blandede graver.Man har ikke klart å forstå, at lokale gravskinner, kanskje lignet hverandre, og at helt klart norrøne smykker av Oseberg typen, neppe finnes i ei samisk kvinnegrav fra Ekkerøyfunnets tid. Dette er politisk Arkeologi.
Det er vel kanskje bare for å bortforklare at det var en norrøn befolkning i Finnmark, at man har introdusert begrepet blandede graver.Man har ikke klart å forstå, at lokale gravskinner, kanskje lignet hverandre, og at helt klart norrøne smykker av Oseberg typen, neppe finnes i ei samisk kvinnegrav fra Ekkerøyfunnets tid. Dette er politisk Arkeologi.
Legg inn en kommentar