Gå til hovedinnhold

Blandede graver



I 1856, da man skulle grave ut tomt til et hus i Vestervågen i Vardø, gjorde man et funn. Under markoverflaten på den tidligere ubebygde tomta stod en kiste av stein, og i kista lå skjelettet av en kvinne. Med seg i graven, for en grav var det man hadde funnet, hadde den døde fått en rik oppsetning av bronsesmykker, deriblant et kjede med anheng i form av et kors. Eldre folk i byen kunne fortelle om flere skjelettfunn i samme område, og mintes dessuten at det hadde ligget en stor stein og flere mindre på stedet der skjelettet kom for dagen. Gjenstandene daterer gravleggingen til 1000-tallet e.Kr.

Ved Ekkerøy, nærmere Vadsø, ble det i 1922 åpnet en annen grav, denne gangen nesten 2 kilometer fra sjøen. I en røys lå skjelettene av en kvinne og en mann, samt smykkeutstyr som gjør funnet til et av de rikeste i Nord-Norge. Kvinnen hadde vært utstyrt med et par ovalspenner og en trefliket spenne av bronse, to bronsekjeder og to sølvspenner. Begravelsen må ha funnet sted på 900-tallet.

Fra svensk side av grensen, i Aravuomba ved Torneträsk i Gällivare, har vi en tredje kvinnegrav, funnet under en steinblokk i en ur. Sammen med skjelettet fantes en snodd halsring av bronse, en et bronsekjede, to hesteskoformede bronsesepenner, en øks av jern og fragmenter av en bronsekjel. Denne graven kan trolig dateres til 1100-årene.

Det finnes flere andre eksempler på det arkeologen Inga Malene Brun kaller «blandede graver», og som betegner graver som i en viss forstand fremstår som en miks mellom samiske og norrøne elementer. Ekkerøygraven, for eksempel, rommer jo en kvinne med en smykkeoppsetning som knap ville ha vakt oppsikt i Vestfold på 900-tallet, men opptrer i en lokal sammenheng i Varanger som knapt kan oppfattes som annet enn samisk. Ellers er det særlig smykker av østlig type, med opprinnelsessted i det nåværende Finland, Russland eller Baltikum, som særmerker de blandede gravene. Oftest er det tale om kvinnegraver, og fra 1000-tallet og fremover er smykkene helst fra Ladogaområdet i Russland.

Blandede graver forekommer ikke heller bare på nåværende nordnorsk og -svensk område. I det nordlige Russland aner man et lignende fenomen på mange gravplasser, der særlig kvinnegravene ser ut til å inneholde både finske og slaviske elementer, og i noen tilfeller også norrøne.

Det har vært fremlagt ulike tolkninger av gravene i Varanger og andre steder i nord. Når det gjelder Ekkerøyfunnet, har så vel norsk, finsk som samisk opprinnelse vært foreslått. Arkeologen Inger Storli tenker seg at funn som det fra Ekkerøy kan være et resultat av ekteskapsallianser mellom samiske og norrøne slekter. Det som i hvert fall er sikkert, er at vi har å gjøre med et kulturelt fenomen som i tid tilhører perioden fra ca. 900 til ca. 1100 eller noe senere, og som har satt spor innenfor et meget vidstrakt område på nordkalotten.

Kommentarer

Kvinner som tar seg en "eksotisk" mann er da ikke noe ukjent fenomen! Og heller ikke at personer ønsker å følge en fremmed mote som oppfattes som flott, merk moderne kjøp av rådyre designervesker. Disse gravene kan være utslag av begge deler, dog kanskje mest det første.

Kjell Ingvaldsen
oppdagelsen av graven med noen iført smykker kan være en indikasjon på kunst og kultur av tiden!
Mats Albinsson sa…
Begrepet «blandede graver» er i dag et same politisk slagtræ i Finnmark. Om det var tenkt så ifra de arkeologer som introduserte begrepet er jeg usikker på, det kan jo også være sånn at de var «fader mordere». De kom med noe nytt i motsetning til de gamle professorer.
Etter at arkeologer og historiker i lang tid hadde tolket att som Norrønt ønsket man å legge mer vekt ved en lokal Finnmarks befolkning, angivelig samisk.
Det kunde være av interesse å få en utdyping av det som Stylegar skriver;
-«Ekkerøygraven, for eksempel, rommer jo en kvinne med en smykkeoppsetning som knap ville ha vakt oppsikt i Vestfold på 900-tallet, men opptrer i en lokal sammenheng i Varanger som knapt kan oppfattes som annet enn samisk.»
Finnes det noen faglig begrunnelse for dette utsagn eller er det bare noe som noen måtte mene i vår tid, å det i mangel på nye «fader mordere»?
Det skulle være ett greit standpunkt å mene at Norrøne folk i NordNorge var Norrøne på NordNorsk måte.
Er det trolig at de Norrøne høvdinger på toppen av sin kultur og sivilisasjons gjæring trengte allianser med en heller liten lokal befolkning?
Dette er greie spørsmål som det er enkelt at komplettere med flere, spørsmål og svar som kan rive hele grunn vekk ifra begrepet «blandede graver».
Blandede ekteskap er ellers en sympatisk ting som jeg personligen kan rekommandere.
Ole Martin Rønning sa…
Det er vel kanskje bare for å bortforklare at det var en norrøn befolkning i Finnmark, at man har introdusert begrepet blandede graver.Man har ikke klart å forstå, at lokale gravskinner, kanskje lignet hverandre, og at helt klart norrøne smykker av Oseberg typen, neppe finnes i ei samisk kvinnegrav fra Ekkerøyfunnets tid. Dette er politisk Arkeologi.
Ole Martin Rønning sa…
Det er vel kanskje bare for å bortforklare at det var en norrøn befolkning i Finnmark, at man har introdusert begrepet blandede graver.Man har ikke klart å forstå, at lokale gravskinner, kanskje lignet hverandre, og at helt klart norrøne smykker av Oseberg typen, neppe finnes i ei samisk kvinnegrav fra Ekkerøyfunnets tid. Dette er politisk Arkeologi.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…