Blindleia

«Denne Fandens Blindeled», skrev Vilhelm Krag, mens Gabriel Scott priste seg lykkelig over at turistene fremdeles – i 1911 – ikke hadde kommet dit, «og Gud være lovet – ingen vil nogensinde komme». Resten er, som det heter, historie – for i våre dager finnes noen av landets mest eksklusive fritidseiendommer i øyriket mellom Kristiansand og Lillesand. Men Blindleia har også en interessant forhistorie.

Kyststrekningen mellom de to sørlandsbyene fortoner seg som en eneste lang kjede av øyer og mindre holmer fra Skauerøya i øst til Ulvøysund i vest. Den 14 km lange strekningen utgjør en beskyttet, men trang farled mellom fastlandet og skjærgården, og det er denne leden som går under navnet Blindleia. Ved Ulvøya er det slutt på det rolige farvannet. Der møter man den lumske Kvåsefjorden, som også utgjør den gamle grensen mellom Nedenes og det mandalske.

I dag kommer man greit gjennom Blindleia også med noe større fartøyer, men slik har det ikke alltid vært. «Det kan være vondt nok at styre en Sjægte frem imellem denne Fandens Blindeled,» skriver Krag i 1905. Dagens forhold er først og fremst et resultat av mudrings- og sprengningsarbeider fra 1860-årene og fremover.

Navnet Blindleia viser til en «blind» eller ikke synlig led. «Blint Sont» heter det på draftene fra hollendertiden. Så vel navnet som naturforholdene peker i retning av at Blindleia har vært en foretrukket sjøstrekning gjennom århundrer. Men det har lenge vært påfallende at de nokså detaljerte borgerkrigssagaene om konfliktene mellom baglere og birkebeinere – som ellers vier havnene på sørlandskysten betydelig oppmerksomhet – tilsynelatende ikke kjenner uthavner som Brekkestø og Gamle Hellesund, mens derimot både Randesund like vest for og Homborsund like øst for Blindleia blir omtalt.

I 2011 oppdaget imidlertid marinarkeologer et vrak med kvernsteinslast i uthavnen Ulvøysund, og de foreløpige dateringene tyder på at funnet er så gammelt som fra siste del av vikingtiden. Ulvøysundvraket indikerer at Blindleia ble benyttet allerede den gangen. Men det stopper ikke der: Arkeologer har siden første halvdel av 1800-tallet merket seg at nettopp langs Blindleia ligger gravrøysene fra bronse- og jernalderen særlig tett. Her finnes «en mengde stenrøser … paa begge sider av den saakallede Blindeled», heter det f. eks. i 1838. Det er liten tvil om at røysene var ment å være synlig fra leden, for i den ytre skjærgården glimrer de med sitt fravær.