Gå til hovedinnhold

Signet fra Lista - hvem eide den?

I begynnelsen av april var det stor metalldetektorsamling på Lista i Vest-Agder. Med søkesteder på kulturhistorisk spennende gårder som Lunde, Huseby og Hananger er det ikke så rart at det ble gjort flere interessante funn.

Signeten som er avbildet her, er kanskje det fineste gjenstandsfunnet. Den er av bronse og av en uvanlig type med tre vendbare motiver. Det ene viser Fortuna (kvinneskikkelsen som står på en klode), det andre et speilmonogram med bokstavene H og S og det tredje et våpenskjold og initialene IHS.

Fortuna-figuren finnes man igjen f. eks. på enkelte av Christian 4.s mynter. Den brukes allegorisk i heraldikken fra renessansen av for å signalisere lykke, hell, handel og sjøfart.

Merket på skjoldet kan minne om en arm med en hånd som holder i en smedtang, eller er det kanskje en fugl som er avbildet?

Ut fra stilen antar jeg at vi befinner oss på 1700-tallet en gang, men hvem var det som brukte disse seglene? Funnstedet er innerst i Lundevågen, på et sted der det ellers ble plukket opp mynter og andre småting fra 1600- og 1700-årene.

Mengden av funn innenfor et konsentrert område tyder på at vi er støtt på en hustomt, eller at vi i det minste befinner oss i et tunområde. Men utenkelig er det heller ikke at en del av gjenstandene er kommet med "bygjødsla" fra Farsund.

Det høres også med til historien at da konsul Bøckmann i Farsund bygde sin lystgård på den nærliggende Vollmona omkring 1840, skal en del av de massene han brukte til jordforbedring, ha blitt hentet på Huseby kongsgård.

Men hvis signet var dette? Svaret finnes antagelig et sted i arkivene.

Jeg legger ut bildene av signeten her, og oppfordrer leserne til å benytte kommentarfeltet og komme med kommentarer og tips.

Kommentarer

Per Kristian Bjor sa…
Jeg har sendt bilder av signetter til Riksarkivet og lokale historielag. Har ikke gitt noen stor uttelling,men er ett forsøk verd. Lykke til.
Takk for tipset, Per Kristian. Tror nok det ender med et dypdykk på Statsarkivet i Kristiansand...
Dag Beek sa…
Her kan jeg ta feil, men prøver meg likevel-er det en mulighet at det ikke er en navneforkortelse, men rett og slett bare iesus hominum salvator-kristus,menneskenes frelser? Ellers en blomst for interessant blogg-og flotte oppdateringer flere steder! Mvh Dag Beek
MisterTell1 sa…
Mener det er IHS på 2 av bildene. bilde nr 2 er I satt inn i H´én.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

"Ismannen" gir slipp på sine hemmeligheter

Det er snart seksten år siden ”ismannen Ötzi” dukket opp av isen i Alpene, i grensetraktene mellom Østerrike og Italia. Den gang oppfattet, i 1991, oppfattet man funnet som et heldig resultat av en usedvanlig varm sommer – mens det nå er mer rimelig å se det som et resultat av mer varige klimaendringer. Etter en del diskusjon mellom de to landene ble den 5300 år gamle kroppen til slutt plassert på museum i Bolzano i italiens Sør-Tyrol. I årene som har gått siden ismannen ble blottlagt, bokstavelig talt med hud og hår, har det blitt utført en rekke forskjellige analyser, og ”Ötzi” har måttet gi slipp på stadig nye hemmeligheter.

Det dreier seg om et av de mest oppsiktsvekkende arkeologiske funn gjennom den siste mannsalderen. Et så spektakulært funn kan ikke unngå å bli omspunnet av myter. Enkelte tror for eksempel at det er knyttet en forbannelse til liket, og det sies at syv av de personene som har arbeidet med funnet, er døde, flere av dem ”på mystisk vis”. Men også vitenskapen har l…