Gå til hovedinnhold

Signet fra Lista - hvem eide den?

I begynnelsen av april var det stor metalldetektorsamling på Lista i Vest-Agder. Med søkesteder på kulturhistorisk spennende gårder som Lunde, Huseby og Hananger er det ikke så rart at det ble gjort flere interessante funn.

Signeten som er avbildet her, er kanskje det fineste gjenstandsfunnet. Den er av bronse og av en uvanlig type med tre vendbare motiver. Det ene viser Fortuna (kvinneskikkelsen som står på en klode), det andre et speilmonogram med bokstavene H og S og det tredje et våpenskjold og initialene IHS.

Fortuna-figuren finnes man igjen f. eks. på enkelte av Christian 4.s mynter. Den brukes allegorisk i heraldikken fra renessansen av for å signalisere lykke, hell, handel og sjøfart.

Merket på skjoldet kan minne om en arm med en hånd som holder i en smedtang, eller er det kanskje en fugl som er avbildet?

Ut fra stilen antar jeg at vi befinner oss på 1700-tallet en gang, men hvem var det som brukte disse seglene? Funnstedet er innerst i Lundevågen, på et sted der det ellers ble plukket opp mynter og andre småting fra 1600- og 1700-årene.

Mengden av funn innenfor et konsentrert område tyder på at vi er støtt på en hustomt, eller at vi i det minste befinner oss i et tunområde. Men utenkelig er det heller ikke at en del av gjenstandene er kommet med "bygjødsla" fra Farsund.

Det høres også med til historien at da konsul Bøckmann i Farsund bygde sin lystgård på den nærliggende Vollmona omkring 1840, skal en del av de massene han brukte til jordforbedring, ha blitt hentet på Huseby kongsgård.

Men hvis signet var dette? Svaret finnes antagelig et sted i arkivene.

Jeg legger ut bildene av signeten her, og oppfordrer leserne til å benytte kommentarfeltet og komme med kommentarer og tips.

Kommentarer

Per Kristian Bjor sa…
Jeg har sendt bilder av signetter til Riksarkivet og lokale historielag. Har ikke gitt noen stor uttelling,men er ett forsøk verd. Lykke til.
Takk for tipset, Per Kristian. Tror nok det ender med et dypdykk på Statsarkivet i Kristiansand...
Dag Beek sa…
Her kan jeg ta feil, men prøver meg likevel-er det en mulighet at det ikke er en navneforkortelse, men rett og slett bare iesus hominum salvator-kristus,menneskenes frelser? Ellers en blomst for interessant blogg-og flotte oppdateringer flere steder! Mvh Dag Beek
MisterTell1 sa…
Mener det er IHS på 2 av bildene. bilde nr 2 er I satt inn i H´én.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…