Gå til hovedinnhold

Gloria Romanorum

En gang tidlig i folkevandringstiden, på slutten av 300-tallet e.Kr., ble en mann gravlagt på Lista. Med seg over i det hinsidige fikk han en helt spesiell medaljong laget av rent gull. På den ene siden av gjenstanden var det et portrett av den romerske keiseren, Valentinianus. Listahøvdingen hadde båret det gyldne keiserportrettet om halsen.
En samtidig av høvdingen på Lista var goterkongen Athanarik, som døde i 381. Athanarik, en svoren fiende av romerne, kom mot slutten av sitt liv til Konstantinopel. Han ble målløs ved synet av den travle byen. “Se,” mumlet han, “nå ser jeg endelig det jeg ofte har hørt om, men ikke ville tro på”. Han lot blikket hvile på de monumentale bygningene, på det yrende livet i havna, på de høye bymurene, på de stramme soldatene som paraderte i gatene. Til slutt ropte han ut: “Det er sant at keiseren er en gud på jord, og at enhver som løfter en hånd mot ham begår det rene selvmord!”

Gullmedaljongen fra Vestre Hauge rommer mye av folkevandringstidens vesen. Den forteller om forbindelsene mellom stormenn langt nord i Europa og det mektige Romerriket. Den forteller om fiender og forbundsfeller, om folkevandringer, om begynnende statsdannelser blant folkegrupper utenfor rikets grenser og om den uimotståelige tiltrekningskraft som den “guddommelige” keiseren og den romerske sivilisasjonen øvet på det romerne selv kalte” barbarene i nord” – også på egdene.

Medaljonger som denne var en eksklusiv form for mynter, og de var forbeholdt en snever krets av keiserens venner og allierte. Fra Romerriket har medaljongené kommet til goterne i det sørøstlige Europa, og siden er de blitt videreformidlet gjennom politiske alliansenettverk til høvdinger og stormenn andre steder i Barbaricum. På Valentinianus’ tid var det gotiske riket en viktig alliert for romerne. Og en annen av goternes gode venner satt altså på Lista.

Selv egdske høvdinger kunne få sin karisma gjennom å bli assossiert med den mektigste av alle fremmede herrer, den gudelike romerske keiseren.




Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
(Jeg har plassert min blogg i Kristiansandnorske bloggkart.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…