Gå til hovedinnhold

The Hogganvik runestone

An early runestone was discovered at the Hogganvik farm in Mandal last autumn. When phase one of the archaeological excavations at the find spot is now over, the results are amazing. When excavation work continues in June, archaeologists expect to uncover the burial of Kelba-thewaR, the name of the deceased person commemorated in the runic inscription.

This is the first time ever that archaeologists have been able to find an early runestone in its original context, and associated with a burial.

The Hogganvik stone was laying face down when discovered last September. However, the preliminary excavations have documented that the stone was raised originally, and later overturned. Both the preservation of the runes and the position of the stone indicates that this happened relatively shortly after the runestone was put in place.

The runestone seems to be part of a rather complex monument. It is located on a rocky outcrop on a hill slope. The outcrop has been levelled using soil and stones to make an even platform. Here the runestone was put, with four supporting stones on the sides, and overlooking the valley below. This monument marks the entrance to a cemetery on the hill top. We believe that there is a burial, probably a cremation burial, awaiting discovery just below the stone platform in front of where the runestone originally stood.

Another burial was excavated on the hill top, some 40 meters away from the runestone monument, in 1990. Here, a cremation from the Early Roman Iron Age was unearthed. There was another burial mound closer to the runestone, but this was sadly destroyed without excavations being carried out.

The runic inscription is one of the longest known in the elder futhark. It consists of c. 60 characters. The inscription transliterates, according to runologist James Knirk:

kelbaþewas:s(t)^ainaR:aaasrpkf
aarpaa:inanana(l/b/w)oR
eknaudigastiR
ekerafaR

Translation:

Kelba-þewaR's ["Calf-servant's"] stone. (Alphabet magic: aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine.

The inscription and the monument is early, but we do not know how early. Judging from the inscription alone, it could be from anytime between c. 200 and c. 500 AD. My guess, from an archaeological point of view, would be in the early years within this time span. Hopefully, the burial associated with the stone will provide more certainty.

Kommentarer

Nå. Interessant sak, og god blogg. Er det noe nytt om dette funnet siden sist?

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…