23 mars 2009

Kongenes Tara - se det mens du kan

Er et av Irlands viktigste og mest kjente fortidsminner i ferd med å bli ødelagt? Hill of Tara (Teamhair na Rí, ”Kongenes høyde”) er et myteomspunnet sted i Tara-Skrynedalen utenfor Dublin, rikt på forhistoriske monumenter og i middelaldertradisjonen sete for de gamle irske overkongene. Men i flere år har nå debatten rast om hvordan et igangsatt, storstilt motorveiprosjekt vil påvirke Tara. Konflikten mellom utbyggere og verneinteresser dreier seg ikke minst om hva Tara egentlig er – og her står en mer tradisjonell oppfatning av at det er selve høydedraget med de synlige monumentene som er av betydning, mot nyere tanker – understøttet av et omfattende arkeologisk forskningsprosjekt som har pågått siden 1992 - om at selve Hill of Tara bare er sentrum i et større, langt mer komplekst kultisk landskap. Den nye veien skjærer rett gjennom dette landskapet. Denne måneden er Hill of Tara listet opp i Smithsonian magazine som én av de 15 mest truede historiske monumenter i verden – steder som kan besøkes i dag, men som kan være borte i morgen.

Hill of Tara spiller den samme rollen i irsk historie som Lejre i den danske, Gamla Uppsala i den svenske og Avaldsnes i den norske – som et sted som monumenter, legender og i noen grad historiske kilder peker ut som kongeslektens og nasjonens arnested. Som sådan har Tara spilt en viktig rolle i irsk historie. Her skal altså de irske høy- eller overkongene ha blitt kronet, og her residerte de samme kongene fra en fjern fortid av og frem til 500-tallet, eller endatil helt frem til den normanniske invasjonen i 1169. Ja, så sent som i 1170 ble Roderick O’Conor kronet til konge på Hill of Tara. Det skal også ha vært her at St. Patrick kristnet irene. I 980 ble Dublins vikingherskere beseiret i et slag på dette stedet. Men også i senere tid har Taras tunge symbolverdi gjort at stedet har vært åsted for viktige begivenheter. Hugh O’Neill skal ha samlet troppene sine nettopp her før avmarsjen til slaget ved Kinsale i 1601. I 1798 var Tara åsted for et berømt slag under det irske opprøret, da United Irishmen samlet seg her. Hill of Tara var likeledes stedet der Daniel O’Connell holdt sitt ”monster meeting” i 1843, da 750.000 deltagere møtte opp på Kongenes høyde.

Hva er så Tara? Bak monumentale fornminner som Ráith na Ríogh (”Kongeborgen”), Lia Fáil (”Skjebnesteinen”), Teach Chormaic (”Cormacs hus”) og Dumha na nGiall (”Gislenes haug”) skjuler det seg et rituelt kompleks tilkommet over en svært lang periode. Eldst av disse minnesmerkene er kanskje Dumha na nGiall, som faktisk er en ganggrav fra ca. 2.000 f. Kr. På toppen av høydedraget ligger ”Kongeborgen”, som er et langt yngre anlegg, fra århundrene nærmest etter vår tidsregnings begynnelse. De øvrige monumentene på Hill of Tara er antagelig anlagt til ulike tider mellom disse ytterpunktene. En annen ringborg (raith) på stedet er knyttet til den eponymiske kongen Laoghaires navn. Laoghaire skal ha vært overkonge på 400-tallet e. Kr. Den såkalte ”Banketthallen”, et annet monument på Tara, fremstår som en lang og smal, rektangulær voll, og er rimeligvis et såkalt cursus-anlegg av samme type som man finner f. eks. ved Stonehenge. Kan hende har den vært benyttet som prosesjonsvei. Alt i alt ser det ut til at Tara er en kombinasjon av nekropolis, seremonisenter og tempelkompleks, og at dette var bakteppet for de kongelige innsettelsesritualene som fant sted der. Tara er dermed, sammen med steder som Gamla Uppsala og Avaldsnes, en før-kristen parallell til senere kongelige anlegg som Saint Denis, Westminster Abbey eller Nidarosdomen.

Konflikten mellom utbyggings- og verneinteresser ved Tara fikk ny aktualitet forrige uke. Da ble det avdekket at et av de største pensjonsfondene i Storbritannia, USS, hvis medlemmer inkluderer mange vitenskapelig ansatte ved britiske universiteter, investerer i det selskapet som står ansvarlig for bompengeinnkrevningen i forbindelse med den nye M3-motorveien, Cintra. En del av USS-medlemmene har i egenskap av arkeologer og historikere alt for flere år tilbake skrevet under på et opprop til støtte for vern av Tara og mot den nye veitraséen. ”Dette er en massiv nasjonal og internasjonal tragedie,” het det blant annet i oppropet, som flere hundre akademikere på De britiske øyer sluttet seg til. Nå skal altså pensjonen deres betales blant annet av inntektene fra den samme veien. Nettstedet TaraWatch peker videre på ironien i at britiske akademikeres pensjoner skal sikres gjennom investeringer i det samme veiprosjektet som irske myndigheter finansierer blant annet ved å kutte i pensjonene i Irland.

Den planlagte M3-veien er et forsøk på å modernisere infrastrukturen i Meathdistriktet og løse Dublins økende trafikkproblemer. Ikke bare Dublin har ekspandert kraftig – det har også pendlerbyen Navan nær Tara. Mens få stiller spørsmål ved behovet for et nytt veisystem, mener så mange som 70 prosent av irene at motorveien må få en annen linjeføring, mens over 80 prosent er positive til at Tara får verdensarvstatus.

Den nye veien planlegges over en strekning på litt i overkant av 60 kilometer. Den skal passere mindre enn 1000 meter fra Hill of Taras øverste punkt, og det er dette som er stridens kjerne. Motstanderne av den valgte traséen hevder altså at nyveien vil skjære tvers gjennom det rituelle landskapet som selve Tara bare er sentrum i. Dúchas, Irlands riksantikvar, utvidet så tidlig som i 1999 fredningssonen rundt Tara til en radius på 6 kilometer. Flere kulturminner i traséen er allerede arkeologisk undersøkt og frigitt til veiformål. I 2007 fant man i forbindelse med utgravningene et omfattende rituelt anlegg ved Lismullin, bare 2 kilometer fra Tara. Lismullin-anlegget, som består av en ytre voll med en omkrets på 80 meter og en mindre voll på innsiden, er datert til jernalderen. Funnet gav nye argumenter til dem som oppfatter Tara som et kompleks, og ikke bare som et enkelt monument.

Diskusjonen om M3 og Tara er neppe over med det første. EU-kommisjonen har truet den irske regjeringen med søksmål, man rasler med UNESCO-sablene og Tara ble i 2008 ført opp på World Monuments Funds rødliste over de 100 mest truede kulturminner på kloden. Den som vil følge debatten, kan sjekke ut nettstedene tarawatch.org eller savetara.com. Det finnes også en stadig voksende bokflora om Tara og veiprosjektet. Verdt å se nærmere på er Anthony Holtens Where Toll Roads Meet. Exploring the Road Network Around Tara from Olden Times to the Current M3 Controversy (2008), Conor Newmans Tara. An archaeological Survey (1997) og Edel Bhreathnachs The Kingship and Landscape of
Tara
(2006).

Ingen kommentarer: