Jernalderbåten fra Kongshavn

"Paa den östre Side af Indlöbet til Christiansand er der imellem Randöerne og det faste Land adskillige gode Ankerpladse og Stoppehavne." Opplysningen har vi fra Paul Löwenörn, som i årene mellom 1791 og 1803 forfattet sine "Oplysende Beretninger for de Söefarende til de Specielle Kaarter over den norske Kyst." Löwenörn nevner en rekke egnede havner mellom Topdalsfjordens munning og Kvåsefjorden - Korsvig ("Koosviig"), Vrageviga ("Wrageviig") og Kvarenes ("Qvarnæs"), for å nevne noen. Naturhavnene i Randesund har til alle tider vært ettersøkt av sjøfarende. Og da er det kanskje ikke heller så rart at det eldste fartøy vi kjenner på hele Sørlandet, er funnet nettopp her?

Funnet det er tale om, er rester av en båt av eldre jernalders type, funnet i Kongshavn for 45 år siden.

Ole Randøy gjør en oppdagelse
Det var i 1960 at amatørarkeologen og skolelæreren Ole K. Randøy støtte på båtrestene. Nokså umiddelbart tok han kontakt med Oldsaksamlingen i Oslo. Følgende brev, datert Kongshavn, 26. september 1960, ble sendt:

Til Universitetets oldsaksamling!

I fjor høst senket jeg utløpet ca. 2 m på et jorde som ligger like opp til husene hvor vi bor. Siden fortsatte jeg med grøfting av jordet som er ca. 1 ½ mål.

Under dette arbeidet kom jeg over en båt, eller deler av en båt, 70 - 80 m nede i jorden. Jeg tok opp et par biter av bordveien, samt en "tolleklamp", som vi kaller det man har åra i når vi ror. Denne klampen er meget godt laget. Et helt arbeid selv med nåtidens verktøy.

Båten må være liten etter sidebordene å dømme. Den er laget av ek og bordene er mellom ¾ og ½ tomme tykke. Det så ut som om båten hadde vært sydd sammen. Det var ihvertall ikke tegn til metallsøm eller klink, som vi sier. Kunne mest tro det var brukt reip av et eller annet slag til sammenbinding.

Hullene for sømmen har en avstand på 8 cm og er små.

Funnet ligger 2 m over havet og vel 100 m fra sjøen.

Utenom dette kan jeg nevne at jeg fant et par sidebein, det ene har vært ca. 70 cm langt. Beinene lå ca. 50 cm fra hverandre.

I bunnen av myra er det skjellsand, og en masse østers.

Ærbødigst Ole K. Randøy (lærer)

Lærer Randøys gamle potetjorde ligger i et dalsøkk like innenfor havnen i dagens Kongshavn. Midt mellom to berg ligger et bergskjær, og det var kant i kant med dette at båtrestene fantes.

2.000 år gammel båt
Ole Randøy hadde altså tatt opp en keip eller klamp og to fragmenter av bordganger. Bordgangene hadde tydeligvis vært sydd, og ikke klinket, sammen. I det ene stykket satt fortsatt rester av snøret igjen i hullene.

Senere fortalte Randøy at båten, som lå øst-vest og på tvers av jordets lengderetning, så ut til å være uten kjøl.

Året etter at skolelæreren hadde gjort oppdagelsen, kom arkeolog Arne Emil Christensen fra Oldsaksamlingen til Randesund for å grave etter flere båtrester i Kongshavn. Med datidens utgravningsmetoder (spade og graveskje) kunne ikke Christensen påvise flere spor av båten. I dag, når arkeologene gjerne tar i bruk gravemaskin for å fjerne overflatejorden over store, sammenhengende områder, ville kan hende resultatet ha vært et annet.

Men Christensen fant da likevel ut en del ting, ikke minst og lagfølgen (stratigrafien, sier arkeologen) på stedet. Øverst fantes et ca. 60 cm tykt lag med myrtorv. Like under dette lå et 10 - 15 cm tykt sjikt av leire eller gytje, mens det nederst var skjellsand i et 30 cm tykt lag. I gytjelaget lå en del treverk. Noen tynne eikekvister bar preg av å være kuttet med øks, og enkelte trestykker hadde åpenbart vært angrepet av pælemark en gang i tiden.

Båtrestene hadde Ole Randøy funnet i gytjelaget.

Med høyere vannstand har potetjordet vært en langstrakt vik - og en ypperlig havn for mindre båter. Christensen mente at Kongshavn-båten trolig var et utrangert fartøy som hadde sunket i fjæresteinene. Men han utelukket ikke at en hadde å gjøre med et offerfunn. Enkelte andre steder i Skandinavia – også i Norge – er det nemlig funnet båter som bevisst er senket i vann eller myr – som offer til høyere makter, får vi tro.

Sørlandets eldste båt
Senere er det imidlertid påvist bryggefundamenter mellom bergskjæret og den lave bergveggen ved våningshuset. Fremdeles er det synlig to jordfaste steiner her, og disse kan ha tjent samme formål. Avstanden mellom steinene er bare omlag 1 meter.

Disse opplysningene gjør det svært sannsynlig at potetjordet til lærer Randøy virkelig var en havn for lenge siden, og at Kongshavn-båten var et utslitt fartøy som ble overlatt til seg selv - og sank i smult farvann, like ved bryggen. Hogstavfallet som ble funnet i gytjelaget kan tyde på at fartøyer også har vært bygd på dette stedet.

Men hvor gammel var båten, vi påstod jo innledningsvis at den var Sørlandets eldste?

Ole Randøy gav oss flere hint. Som vi husker, var spantene sydd sammen, og båten så ut til å være uten kjøl. Det dreide seg om et rofartøy, ikke et seilskip, og båten hadde ikke vært spesielt stor. Det oser av jernalder.

De sydde båtene var et nokså tidlig stadium i trebåtenes utvikling. Som type, går slike fartøy helt tilbake til bronsealderen. Det kjente Hjortspringbåten fra Danmark (fra 300-tallet f. Kr.) var av denne typen. I det kulturområdet som Randesund og Sørlandet er en del av, ser slike båter ut til å gå av bruk i løpet av eldre jernalder. Kongshavn-båten kan ha vært i bruk i romertid (1-200 e. Kr.) eller noe tidligere eller senere. Både konstruksjon og størrelse tilsier at vår båt har vært tilpasset den indre skjærgården - noe havgående fartøy er det ikke snakk om.

Sannsynligvis ligger restene av Kongshavn-båten fortsatt bevart i Ole K. Randøys gamle potetjorde - sammen med hvem vet hva annet?

***

Randesund har forøvrig flere gamle skipsfunn. I forbindelse med utbygging på Dvergsnes ble et fartøy fra middelalderen eller tidligere ødelagt ved mudring. Og i mellomkrigsårene fant Niels Ingebretsen 12 eikespant stående på rad dypt nede i en myr i Buhagen på Randøy. Arkeologer besøkte plassen i 1933, men mente det ville bli for dyrt å grave ut skipet:

"En eventuel utgravning vil bli en forholdsvis kostbar affære, mindre enn 500 kr. vil man ikke komme ut med," avsluttet Sigurd Grieg sin innberetning fra den gang.

Kilder
Oldsaksamlingens topografiske arkiv: Innberetning om befaring i Kongshavn ved A. E. Christensen, 20. mai 1961.
U. O. top. ark.: Innberetning om utgravning i Kongshavn ved A. E. Christensen, 10. august 1961.
U. O. top. ark.: Brev fra Ole K. Randøy 26. september 1960.
U. O. top. ark.: Innberetning om en foreløpig undersøkelse av et båtfunn i Buhagen, Randøya ved Sigurd Grieg, 9. august 1933.