08 februar 2005

Borjå på Åbestad og andre bygdeborger i Vest-Agder

På Åbestad i Konsmo i Audnedal ligger Borjå eller Borgkniben. Borjå er en bygdeborg – den eneste kjente i Konsmo, men én av over 70 registrerte bygdeborger i Vest-Agder. Bare et fåtall borganlegg i fylket er så godt bevart som Borjå. Bygdeborgene kan ha vært i bruk over et langt tidsrom, men de fleste av dem ser ut til å ha hatt en bruksfase i romertid og folkevandringstid (0-600 e.Kr.).

Borgene ligger uten unntak på bratte, vanskelig tilgjengelige fjelltopper eller heier. De naturlige adkomstene er gjerne sperret av murer, som i mange tilfeller må ha vært fundamenter for palisader av tre. Murrestene er ofte overgrodde og kan være vanskelige å finne. Men på Åbestad er de kraftige murene godt synlige.

Borgene dateres gjerne til yngre romertid og folkevandringstid, dvs. århundrene mellom 200 og 600 e.Kr., men det er grunn til å tro at mange av dem også har vært benyttet både før og siden. At de fleste borgene i Vest-Agder har hatt en bruksfase i den nevnte perioden, er det likevel liten grunn til å tvile på. Men hvem bygde borgene, og hvem brukte dem – og hvorfor? På det spørsmålet finnes det ikke noe enkelt svar.

Borgene forekommer i betydelig antall i alle dalfører i Vest-Agder. Flere steder finnes det klynger av bygdeborger. Ser vi på den landskapsmessige plasseringen, er inntrykket at borgbyggerne har ettersøkt to ulike slags lokaliseringer:

1. Sentralt i gamle bosetningsområder. Det gjelder for eksempel borgene i Lyngdal sentrum, samt de i Spangereid.

2. Den andre gruppen av borger ligger mer perifert i forhold til den samtidige gårdsbebyggelsen. Borjå på Åbestad skal helst regnes til disse “utmarksborgene”.

De borgene som ligger sentralt i gamle bosetningsområder, er svært ofte lokalisert i umiddelbar nærhet til jernalderens stormannsgårder. Slikk er det for eksempel med borgene ved Snartemo i Hægebostad, der det må ha sittet mektige høvdinger nettopp i folkevandringstiden.

”Utmarksborgene” ser delvis ut til å være anlagt på eller ved det vi lett oppfatter som mer perifere gårder som kan ha vært underlagt stormennene i sentralbygdene. De stormennene som har sittet sentralt i Konsmo – der både gravfunn, gravminner og stedsnavn vitner om maktkonsentrasjon i jernalderen – og på andre ”hovedgårder” i Vest-Agder, baserte sin økonomiske makt på tributter og krigføring, sin militære makt på egne hærer og på allierte krigerhøvdinger, og sin politiske makt på kontroll over romersk og kontinental import i samfunnet. Men trolig har de også hatt kontroll over jord som en del av maktbasisen sin. Borgene i ”periferien” – som borgen på Åbestad – kan være et uttrykk for det.

Mange av ”utmarksborgene” ligger ved gamle ferdselsveier. Ikke langt unna Borja på Åbestad går den gamle veien mellom Konsmo og Kvås. Denne veien kan ha vært en sentral forbindelseslinje mellom stormannsgårder i de to bygdelagene. Borgen her kan derfor også ha fungert som et ”brohode” ved en viktig ferdselsåre ned til Konsmo. Andre steder i fylket har det vist seg at borgene på visse strekninger ligger så tett at det kan ha vært mulig å signalisere ved hjelp av ildsignaler fra én borg til den neste. Ofte ligger de vetene som er kjent fra nyere tid, i kort avstand fra en borg.

Knud i Borjå
Det fortelles et sagn om bygdeborgen på Åbestad:

”Mellom Åbestad og Barstad i Konsmo er det ei bygdeborg. Det gjeng segn om at det skal ha butt ein mann der, som dei kalla Knud i Borjå. Han hadde blitt uvener med mannen på Åbestad og skaut av han den eine foten midt oppe på låret.

Åbestadmannen dro seg innover imot Barstad, men nådde ikkje heilt fram. Straks ovanfor garden blei han liggande og døydde der, og blei hauglagt på same plassen.

Foten blei hauglagt heilt ute ved Å i Lyngdal. Haugen syner ennå, og han ser akkurat ut som ein fot som er av eit stykke ovanfor kneet” (etter Tore Bergstøl).

Ingen kommentarer: