Håkon Melberg og "dansk tunge"

I vikingtiden ble Viken gjerne regnet som en del av den danske innflytelsessfæren. Men hvor langt tilbake i tiden kan dette forholdet etterspores? Språkforskeren Håkon Melberg (1911-1990) fra Halden mente at ikke bare daneveldet i Viken, men alle de skandinaviske nasjonene og de nordiske språkene, var et resultat av en militær og kulturell ekspansjon fra Danmark på 500-tallet e.Kr.

Haldenseren Melberg var kanskje mest kjent som krigshelt og XU-agent. Noen kjente ham også som romanforfatter – og, sammen med broren Sam, som en av jiu-jitsu-sportens pionerer her i landet. Men den allsidige lektoren var i første rekke språkforsker. I 1953 gav han ut tobindsverket Origin of the Scandinavian Nations and Languages. Den sentrale hypotesen i verket var den at de nordiske språkene – som i sagatiden gikk under fellesbetegnelsen “dansk tunge” – var et resultat av en dansk erobring i perioden fra yngre romertid til merovingertid.

Melberg var elev av filologen Carl Marstrander ved Universitetet i Oslo. Da førstnevnte forlot universitetet i 1937, skrev Marstrander at Melberg var en av de mest lovende unge lingvister som hadde vært ved universitetet i den siste mannsalder.

Om Origin skrev den kjente danske språkmannen Poul Diderichsen i et privat brev til forfatteren at ”man vil næppe i fremtidige undersøgelser over folke- og sprognavne slippe godt fra at overse det teoretiske grundlag De har givet. Mest spændende har det dog været at følge, hvordan de utallige upåagtede detailler i lyset af Deres teori får klar mening.”

Likevel fikk Melbergs teorier liten oppslutning, og det er få som kjenner hans arbeid. Filologen Arne Torp kommenterte i en aviskronikk i 1998 at ”så vidt eg kjenner til, har ingen norsk forskar nokon gong uttala seg om teorien i det heile, trass i at boka faktisk er skriven her i landet av ein nordmann. Kva grunnen til dette kan vere, skal eg ikkje spekulere i her, men eg synes Melberg kunne ha god grunn til å kjenne seg både såra og vonbroten over denne øyredøyvande togna frå sine eigne landsmenn, når det han faktisk seier at han vil invitere til med boka, er fagleg debatt kring teorien.”

Hva var det så Håkon Melberg hevdet? Utgangspunktet hans var at islandske forfattere helt frem til 1300-årene refererte til sitt eget språk som ”dansk tunge”. Denne språkbruken finner vi f. eks. hos Snorre Sturlason (1179-1241). Han bruker i flere sammenhenger uttrykket ”dansk tunge” om språket i de nordiske landene, selv om verken han eller andre islendinger regnet seg som daner. Likevel kalte altså Snorre språket sitt for dansk.

Melberg pekte på at det finnes mange paralleller til slik språkbruk. En USA-amerikaner eller en kanadier vil f. eks. kalle språket sitt engelsk, og ikke amerikansk eller kanadisk, men ingen av dem vil regne seg som engelskmenn. Språk og etnisk identitet er med andre ord to ulike størrelser, men det finnes en sammenheng mellom dem. Det er ikke tilfeldig at språket i USA og (deler av) Canada kalles engelsk; navnet vitner om en godt kjent og dokumentert kolonisering av engelskmenn, på samme måte som navnet England forteller om en langt tidligere kolonisering av de Britiske øyer, der bl.a. folk fra Angeln i Sønderjylland deltok.

Melberg mente at sammenhengen var en tilsvarende når islendinger på 1200-tallet mente seg å snakke dansk. Han hevdet at årsaken måtte være en dansk erobring eller kolonisering av det vide landområdet som i dag omfattes av Sverige og Norge. Melbergs hypotese bygger på et vell av kilder – skrifthistoriske, sagnhistoriske og arkeologiske i tillegg til lingvistiske.

Det var først etter at han hadde formulert sin hypotese for første gang, at Melberg gjorde seg kjent med den danske 1200-tallsforfatteren Saxo Grammaticus’ bok om Danenes bedrifter. Saxo, en samtidig av Snorre Sturlason, skrev et historieverk på latin om de danske kongene fra den eponymiske Dan i den grå oldtid og frem til Saxos egen samtid. Som historisk kildeskrift er Saxos verk høyst omstridt, men han har antagelig hatt tapte sagahåndskrifter å bygge på.

Men Saxos beretning gjengir altså et hendelsesforløp der danene fra yngre romertid og frem til midten av 500-tallet skal ha lagt under seg hele Skandinavia. Disse erobringene kulminerer med en viss kong Frode og hans allierte, høvdingen Eirik den målspake fra Rennesøy i Rogaland. Fredsperioden som fulgte, kalles av Saxo ”frodefreden”, og som en fredelig periode i en fjern fortid er ”frodefreden” også kjent av Snorre, bl.a. i Skaldskaparmål.

Arne Torp skriver i den nevnte kronikken:

”Det som eg først og fremst synest er spennande med teorien til Melberg, er det at han gir eit enkelt og overtydande svar på noko som i mange år har stått som litt av ei gåte for meg innanfor nordisk språkvitskap. Så vidt eg kjenner til, er den vanlege læra i dag den at dei språklege forfedrane til dei folka som snakkar det vi i dag kallar nordiske språk, kom hit til Skandinavia kring 500 år f.Kr. Dersom det er sant, og dersom dei då har budd nokolunde i fred og ro i dette området heile denne tida, så er det litt av ei gåte at det, så vidt vi veit, ikkje viser seg ein einaste dialektskilnad dei første tusen åra, medan det i dei neste fem hundre åra kjem opp ei mengd til dels svært tydelege skilnader. Dette er rett og slett så gåtefullt at det knapt kan vere sant; eitt eller anna må ha hendt. Dersom Melberg har rett, er gåta løyst: Alt som måtte ha eksistert av språk- og dialektgrenser før frodefreden på 500-talet, er rett og slett utradert, og dei nordiske skilnadene vi finn i dag, er altså yngre enn dette.”

Fra arkeologisk side har de danske våpenofferfunnene fra romertid og folkevandringstid bidratt til et helt nytt syn på maktforhold og militær kapasitet i den perioden Meldal behandler. Flere nye studier konkluderer med at det danske området fra og med yngre romertid går over fra å være en ”honningkrukke” som hadde trukket til seg plyndringstokter fra mindre heldig stilte naboregioner, til å bli en offensiv militærmakt som gjennomførte storskala angrep mot bl.a. den skandinaviske halvøy.

Om Melberg hadde rett, vet vi likevel ikke. Men han reiser viktige spørsmål om opphavet til de nordiske språkene – og om opprinnelsen til daneveldet. Det ligger en stor forskningsoppgave og venter her, både for historikere, arkeologer og språkforskere.

Kilder
Håkon Melberg 1953. Origin of the Scandinavian Nations and Languages. An introduction, I-II. Halden: Eget forlag.
Arne Torp 1998. Begynte dansketiden på 500-talet? Kronikk i Aftenposten, 21. august 1998.
Kjell Venås 2000. "Dansk tunge" og Håkon Melberg. Syn og Segn 4/2000.
Se ellers:
http://www.ivarfylling.com/

Arkivert i:

• biografier