24 mars 2016

En romansk gravstein i Vennesla kirke

Kast et blikk ned i gulvet neste gang du går over dørstokken til Vennesla kirke. Som terskel mellom våpenhus og skip befinner det seg nemlig litt av et klenodium, et som kan hende er så mye som 700 år eldre enn kirkebygningen fra 1830. Det dreier seg om en gravstein i kleber fra 1100-tallet, og de vokser ikke på trær, for å si det slik.

For en del år siden kom det for dagen en gravstein fra middelalderen på Øvrebø kirkegård. Men også Vennesla har et minne fra den første kristne tiden altså, og det befinner seg innmurt i gulvet i dagens kirke.

Det ser ut som om gravsteinen i Vennesla er utført i lokal bergart, men må en geolog avgjøre. På den synlige flaten er det risset inn et nokså simpelt kors, og ytterkantene på samme flate er dekorert med langsgående linjer. Annen innskrift har den neppe hatt. Steinen er ca. halvannen meter lang og halvmeteren bred.

Venneslasteinen ble bemerket da Domenico Erdmann var i kirken og gjorde restaureringsarbeider for Riksantikvaren i 1925. Han mente at steinen antagelig var fra middelalderen. Det er ingen grunn til forbeholdet – den er helt sikkert fra middelalderen. Stilen er romansk, og den kanskje beste parallellen til utformingen har vi i en gravstein fra Melhus kirke i Trøndelag. Stilen daterer vår stein, som den i Melhus, til 1100-tallet.

Det er bevart nokså mange middelalderske gravsteiner på Agder. Vennesla og Øvrebø har altså hver sin, mens Oddernes har to – og Søgne gamle kirke tre! Enkelteksemplarer finnes også i Spangereid, Vestre Moland, Fjære, Landvik og Austre Moland. De tre steinkorsene på Eiken kirkegård hører også med i bildet, selv om utformingen som frittstående kors skiller seg fra de øvrige.

Flere av gravsteinene fra middelalderen ellers i landsdelen er av kleber, og sannsynligheten er stor for at disse er tilvirket i Fjæreområdet, der det også var drift på kleber før den tid. Disse gravsteinene vitner om at Sørlandets klebersteinsbryting ikke bare dreide seg om gryter, kar, talglamper og baksteheller, men at man også hadde råmateriale egnet til hogging av døpefonter, skulptur og gravplater.

Dessverre kjenner vi ikke Venneslasteinens plassering før det ble bygd ny kirke i 1830. Kanskje lå den på kirkegården, kanskje inne i kirken. Særlig langt har den under enhver omstendighet neppe blitt flyttet. Kirke i Vennesla er først omtalt i 1625 i skriftlige kilder, og det har vært et diskusjonstema om det stod kirke her i katolsk tid eller ikke. Gravsteinenen inne i kirken er imidlertid en meget sterk indikasjon, jeg vil nesten driste meg til å si bevis, på at Vennesla som kirkested går langt tilbake i middelalderen.

1 kommentar:

dag beek sa...

Flott tema, jeg nevnte for presten at den enten bør legges glass over eller reises opp,slik det er gjort i andre steder? Kleber er jo mykt og slites ned.