Gå til hovedinnhold

Brobygger fra Vadsø



Se på dette gamle postkortet, motivet er ikonisk og viser et av Chicagos mest kjente – og kjære – landemerker: Michigan Avenue Bridge. Da den stod ferdig i 1920, satte den en ny standard for klaffebroer i verdens storbyer. Og den som var ansvarlig for hele vidunderet, var en bakersønn fra Vadsø.

Thomas Georg Pihlfeldt het han, og var født i Midtbyen i Vadsø. Faren var fra Piteå og hadde vært handelsmann i Kvænangen han tok med seg familien og flyttet til Varanger. Moren var født i Gudbrandsdalen.

Thomas mistet faren da han bare var tolv, og ble sendt på skole i Hammerfest og senere Trondheim og Christiania. Farfaren hadde vært ingeniør, og kanskje bidro dette til at Thomas deretter havnet som student ved de polytekniske høyskolene i Hannover og Dresden. Da han var ferdig uteksaminert ingeniør i 1879, reiste han rett til Chicago. Den ekspanderte voldsomt på det tidspunktet, og hadde 500 000 tusen innbyggere. I løpet av de neste ti årene skulle den komme til å nå millionen.

Chicagoplanen
Det var en hypermoderne storby som var i ferd med å vokse frem, og storskala utbygging av industri og infrastruktur gjorde Chicago til en naturlig valg for mang en ung ingeniør. Få av dem skulle imidlertid komme til å drive det så langt som Thomas G. Pihlfeldt.

I 1901 ble han sjefsingeniør og leder for byens viktige broavdeling med myndighet over bygging og vedlikehold av broer, og etter hvert havnet han også i sjefsstolen for havnevesenet og Chicagos arkitektkontor. Mange av de vakre broene som den dag i dag krysser Michigan River og binder Chicago sammen, er hans verk. Men finest av alle er nok Michigan Avenue Bridge, som var en vesentlig del av den storstilte «Chicagoplanen» for å skape en moderne metropol.

Thomas G. Pihlfeldt var ikke eneste nordmann, og heller ikke eneste finnmarking, blant de ingeniører og teknikere som spilte en så viktig rolle i utviklingen av Chicago til en verdensmetropol tidlig på 1900-tallet. En annen ingeniør fra Vadsø, Gustave Storm Burgendahl, var en mye benyttet brokonstruktør i byen, før han ble sjefsingeniør og visepresident for Koken Iron Works i St. Louis, Missouri, som var en ledende produsent av bygningsdeler i støpejern. Og den feirede mekanikeren, konstruktøren og oppfinneren Julius Aars Dyblie i Chicago var fra Alta.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…