15 februar 2015

Gåten Patrick Christian

Foto: Monica Milch Gebhardt/Varanger Museum
Hvordan kunne det ha seg at en engelsk sjømann risset navnet sitt på en stein ved Bergelva i Andersby – og det for 340 år siden? Steinen med den nokså sirlige innskriften «Patrick Christian» og årstallet 1679 havnet på museet i Vadsø for mange år siden, men er fremdeles en uløst gåte. Hvem var Patrick Christian, og hva gjorde han i Andersby – eller i Varanger, for den del?

Det står noe mer på steinen: «HMS Catrel», altså His Majesty’s Ship «Catrel», det vil si navnet på et skip tilhørende den engelske marine. «Catrel» gir ikke mening på engelsk, verken som skipsnavn eller noe annet. Sannsynligvis er det feilskrift for «castrel», som er et eldre navn for kestrel – hauk. Royal Navy har hatt minst fire skip med nettopp dette navnet gjennom tidene.

Sjøfolk har risset onn navn, årstall og annen grafitti mange steder på norskekysten og langt videre. Slike innskrifter finner vi vanligvis i velkjente havner, eller i hvert fall på steder der seilskipene måtte vente på bør. En av de største og mest spennende samlingene finnes ved Tsyp Navolok på Fiskerhalvøya.

Men innskriften på Andersbysteinen skiller seg ut. Først og fremst fordi den ikke er risset i fast fjell, men på en løs stein. Men også fordi den opptrer alene, i hvert fall så langt man vet. Man har tenkt seg at Patrick Christian var om bord i et skip som gikk inn til Andersby for å hente ferskvann i Bergelva. Men er det rimelig at han da skulle ta seg tid til å etterlate seg en slik innskrift?

Det er kanskje mer rimelig å oppfatte steinen og innskriften som en gravmarkering. Patrick Christian har neppe skrevet navnet sitt på steinen, for han var antagelig død på det tidspunktet. Steinen har nok stått eller ligget over en grav, og det er andre av mannskapet som har rodd den døde i land og gravd liket ned på stranden.

Vi kjenner til mange slike sjømannsgraver langs kysten, men de er vanligvis anonyme og uten innskrift. Trolig var Patrick Christian en rangperson om bord i HMS Castrel, helst en av offiserene, siden han ble vist denne omsorgen. Dødeligheten var for øvrig meget høy på havet på 1600-tallet, både i den engelske flåten og ellers. Nød og sykdom var dagligdags, og det samme var bedervet vann og råtten mat.

To andre farer lurte også – sjørøvere og fiendtlige flåter. I 1679 raste krigen i Europa, og havet var utrygt for ethvert handelsfartøy. Noen år senere hører vi at en fransk flåte brenner 14 engelske og 17 hollandske skip i nærheten av Nordkapp, mens de kaprer 14 andre. Botemiddelet var konvoifart – handelsskipene seilte gruppevis og ble voktet av marinefartøyer.

Konvoifarten var vanlig når det gjaldt blant annet engelskmennenes fart på Arkhangelsk. I 1705 fikk den engelske Arkhangelsk-flåten følge av to store og to mindre fregatter. To år senere var det 14 krigsskip som passet på 50 handelsfartøyer.

Det er fremdeles mange uløste spørsmål når det gjelder Patrick Christian og HMS Castrel. Men mannen og skipet er antagelig knyttet til konvoitrafikken mellom Kvitsjøen og Vest-Europa på slutten av 1600-tallet.

Ingen kommentarer: