Kauriskjell

Arabiske kjøpmenn bruker kauriskjell som betalingsmiddel i 1845.

Én av de merkeligste gjenstandstypene i norske gravfunn fra jernalderen, er kauriskjell. De norske funnene er ikke mange, bare tre, og alle er fra Nord-Norge – fra Tjeldsund, Lurøy og Lødingen. I samtlige tilfeller er skjellene gjennomhullet og brukt som perler, og alle de tre gravene ser ut til å ha blitt anlagt i 600-årene e.Kr. Dessuten er de nord-norske skjellene av en bestemt type kauri, nemlig den som kalles pengekauri. Og den måtte man helt til Det indiske hav, til Maldivene, for å finne.

Siden det ikke er gjort funn av kauriskjell på Vestlandet eller overhodet i det sørlige Norge, er det all grunn til å tro at de nord-norske funnene har kommet via en østlig rute. Det samme viser funnfordelingen utenfor landets grenser: Det finnes kauri fra Ångermanland og fra Birka i Mälardalen, og dessuten fra Gotland og Öland – selv om noen, kanskje de fleste av disse, er av andre typer enn pengekauri. Det er gjort flere funn fra omtrent samme tid og noe tidligere såvel på angelsaksiske som på merovingiske gravplasser, men disse er av typen tigerkauri. Pengekaurien finner vi derimot igjen i gravfunn fra Latvia og Russland. Trolig har de nord-norske eksemplarene kommet via de øvre delene av Dnepr.

Men opprinnelsesstedet er altså mye lenger unna, i Det indiske hav. Maldivene var i århundrer et sentralt stoppested for sjøveis trafikk mellom India på den ene siden og Rødehavsområdet og Den arabiske halvøy på den andre. Fra Maldivene må kauriskjellene ha blitt fraktet den lange veien inn til det indiske eller arabiske fastlandet, og derfra med karavaner og på de store elvene helt til verdens nordlige utposter på kysten av Hålogaland. Det er i sannhet imponerende. Og husk at vi befinner oss i en epoke 100-200 år forut for vikingtiden.

Kauriskjell var en kjent handelsvare i eldre tid. Så langt øst som til Kina er de funnet - og altså helt nord til Troms. Arkeologen Egil Mikkelsen har arbeidet spesielt med funn av kauriskjell i tiden fra omkring 500 e.Kr. og fremover. Hans hypotese er at kauriskjellene spilte en viktig rolle innenfor den buddhistiske religionen og kulturen som rådet på Maldivene i starten av denne perioden, og at kaurieksporten fra øyriket kan ha skapt noe av det økonomiske grunnlaget for den rike monastiske kulturen der.

Mer om de nordnorske funnene av pengekauri kan man lese i Ingunn Dahlseng Håkonsens masteroppgave fra 2009, Perlehistorier (Universitetet i Tromsø).